Den sosiologiske offentlighet
Hva kjennetegner den ideelle arbeidstakeren i et kjønnsdelt arbeidsmarked? Og hva skjer med disse idealene når innvandrere får innpass i yrker som tradisjonelt har vært dominert av kvinner?
Tilliten mellom menneske i Skandinavia er svært høg. Men innvandringa set tillitskulturen på ei historisk sterk prøve.
Det lange ritualet som heter «norsk jul» er en mytisk og svært privat tid. Det gjør norsk julefeiring veldig krevende å gjøre feltarbeid på.
Mens det er større økonomiske forskjeller mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen i Norge enn i andre land, ser det motsatte ut til å være tilfelle for barna deres. Hvorfor?
Julen er en slags matminnefest som viderefører tradisjoner og minner- og visker ut klasse- og kjønnsforskjellene som preger matvanene våre ellers i året.
Jula overlever alt sjøl om utgangspunktet er suspekt og innhaldet tynnest ut, for jula er vårt mest elastiske ritual, skriv Andreas Hompland i den tredje luka i Sosiologens julekalender.
Georg Simmels tekst om den fremmede fra 1908 står på pensumlister i mange land. Likevel har den aldri vært oversatt til norsk - før nå.
Kalendergavene er et utslag av kommersielt press, men dette presset er ikke primært skapt av handelsstanden. Det er skapt av mødrene selv, skriver Anita Borch i julekalenderens andre luke.
Den norske kirke tjener gode penger på konserter i førjulstida. Det gjør også at de aksepterer andre uttrykksformer i kirkerommene enn de ville gjort tidligere, skriver Anne Løvland og Pål Repstad.
Utviklingen av Det norske samfunn reflekterer et fag med vedvarende usikker identitet på kontinuerlig søken etter seg selv, skriver Rune Slagstad.
- Med moderne ord var Edvard en social movement entrepreneur som utgjør en lite kjent del av norsk sosiologihistorie, skriver Lars Mjøset i dette minneordet.
Hva skjer med de fattige hvite i USA? En strøm av nye bøker forsøker å gi svar, skriver Willy Pedersen.
Raewyn Connell har trolig kommet med ett av de mest siterte, diskuterte og innflytelsesrike bidragene innenfor maskulinitetsforskningen internasjonalt.
Fra Panenka til utvidelsen til 24-lag. De som nedvurderer landslagsfotballens betydning bør huske hvordan de selv ble hektet på fotballen, minner Arve Hjelseth om i denne refleksjonen over hva EM i fotballs historie og fremtid.
Johan Fredrik Rye analyserer myter om masterutdannelsen i sosiologi på bakgrunn av tall fra NTNU.
Thomas Luckmann hadde et bredt faglig interessefelt, sosiologien som ekspertise og naturen som lidenskap. I anledning hans bortgang skriver professor emeritus Gustav Erik Karlsaune om mannen- og den skjellsettende tenkningen hans.
10. mai døde "sosialkonstruksjonismens far", den slovenskfødte sosiologen Thomas Luckmann, 88 år gammel. Til hans minne publiserer Sosiologen.no historien om forskningsmiljøet som skapte den banebrytende teorien.
Finansfeltet er postmodernismens siste skanse, hevder Tian Sørhaug: Alt er relativt, alt er en forestilling og grensen mellom fantasi og virkelighet viskes ut.
Anderson betegnet seg selv som den eneste nasjonalismeteoretikeren som likte sitt studieobjekt. I anledning Benedict Andersons bortgang skriver professor Kristen Nordhaug om den intellektuelle arven han etterlot seg.
Sørg for at norske sosiologer har vært i gjørma! Det er bedømmelsen Sosiologens samtidsdiagnoseserie fikk da Gisle Andersen fikk oppsummere bidragene.
Hvor ble det av hasj, hanekam, kirkebrann og Hyperstate? Ungdomskulturens glansperiode reflekterer en spesiell historisk epoke innenfor det moderne, skriver ungdomsforsker Viggo Vestel i denne artikkelen.
Vi trenger en kultursosiologi som både har kultur som forskningsobjekt og perspektiv, skriver Karoline Blix Hjelle i dette essayet, og argumenterer for en sosiologien kan være en kulturell disiplin i seg selv.
De siste hundre årene har synet på natur og miljø endret seg radikalt. Før ble naturen ble sett på som robust og uforanderlig, nå forutsetter vi at den kan styres slik vi vil.
Datasimulering er hittil ikke mye brukt i norsk samfunnsvitenskap. Men metoden kan brukes til å åpne opp såkalte `svarte bokser`i fortellinger om etnisk segregering i skolen.
Ved å lese klassikerne får man bedre kunnskap om «den naturalistiske vending» og hva den kan være, hevder professor Atle Møen i siste innlegg i «klassiker-serien».
Er tiden kommet for å erstatte "gammeldags" kritisk sosiologi med "positiv sosiologi", som Gunnar Aakvaag har foreslått? spør Willy Guneriussen.
Her er kvinnene, samtida og mangfoldet blant sosiologiens klassikere som studenter har etterspurt. Inger Furseth skriver om endringer på pensum og hvordan klassikerne er i konstant endring.
De færreste nordmenn tenker over at de lever i et klassesamfunn. Samtidig er klasseskillene skarpere enn på lenge.
Luc Boltanski har kommet med helt sentrale bidrag til sosiologien de senere årene, men forblir et ubeskrevet blad for mange.
Tenkinga til Weber er viktig fordi den er ein del av den vestlege sjølvforståinga, skriv Torbjørn Kalberg i dette kritiske essayet, som rettar blikket mot hans redsle for aust.
Fungerer sosiologien på den kumulative måten Ottar Brox skisserer, og er klassikerne overgått?, spør Magne Flemmen i denne kritikken av Ottar Brox.
Sosiologien er et av samfunnets selvskapende mekanismer, skriver Svein Hammer, i en refleksjon over Foucaults "Tingenes orden" og egen praksis.
Lenge har evnen til å tilegne seg teori vært avgjørende for hvorvidt du overlever hjerteinfarktet, eller om du får kone og barn. Nå seiler evnen til å selge et budskap opp som mer verdifullt.
Representanter fra organisasjonsliv og berørte grupper er på vei ut. Ekspertene har inntatt politikk og samfunnsstyring, skriver Cathrine Holst.
Vi lever i en tid med evig jakt etter noe der fremme. Etter dagdrømmer som aldri vil gå i oppfyllelse.
Vi vet for lite om hva nyliberalisme, rettsliggjøring og overnasjonale organers og prosessers økte betydning betyr i praksis, skriver May-Len Skilbrei.
To bøker viser at klassekampen lever i beste velgående hos den kinesiske og indiske arbeiderklassen, og inviterer til nytenkning også for norsk sosiologi.
Sosiologien har historisk vært orientert bort fra grensene og inn mot nasjonalstaten og dens kjerneinstitusjoner. Men skal vi forstå samtiden, trenger vi en sosiologi som er både grensekryssende og grensesensitiv, skriver Thomas Ugelvik.
Mangler ved sosiologisk teori begrenser samfunnets muligheter til å reflektere over seg selv som handlingsdyktig fellesskap, skriver professor Roar Hagen.
Stadig flere har et skoleforhold til universitetet, og det blir verre, skriver Nils Christie.
Ingen ting på tv, sier du? Få våre sosiologisk begrunnede tips til realityfjernsyn, en lite verdsatt underholdningsform.
Hva har Erna Solberg, moderne psykoterapi og Morgenbladets konkurranse om samtidsdiagnoser til felles?
Organisasjonssosiologi handler om makt, arbeid, samhold, strid og konkurranse.
Kultursosiologen undersøker kulturelle fenomener i en bred samfunnsmessig kontekst.
Mediesosiologi er studiet av medienes rolle i samfunnet.
Hverdagsliv, kjønnsroller og kjærlighet er blant familiesosiologiens studieområder.
Helsesosiologer undersøker hva slags rolle helse, sykdom og behandling har i samfunnet.
Dette fagområdet handler om hvordan kunnskap blir til.
Religionssosiologien tar for seg forholdet mellom religion og samfunn.
En samling av de beste tekstene i den klassiske, norske sosiologien.
I denne boken fra 1978 beskriver Dag Hofoss sosiologiens utvikling gjennom de nasjonale forskningstradisjoner i de viktigste sosiologilandene.
De mest sentrale teoretikerne i sosiologiens historie presenteres.
I denne artikkelen får vi en gjennomgang av norsk sosiologis fremvekst, og vi blir kjent med historien om "den mystiske fallskjermhopperen".
Skandinavisk sosiologi kjennetegnes av en særegen empirinærhet, argumenteres det i denne boken om europeisk sosiologi.
Vilhelm Aubert skisserer hovedtendenser i norsk, sosiologisk forskning.
"Hjernevask" eksponerte det gjennomslaget radikal sosialkonstruktivisme og postmoderne teori har hatt i deler av human- og samfunnsvitenskapen, skriver Cathrine Holst.
Vilhelm Aubert trekker opp linjene i positivismedebatten gjennom denne artikkelen fra 1975.
"Thomas Mathiesen vil ikke komme meg i møte, han skal advare mot meg!" skriver Sverre Lysgaard i en opphetet fagdebatt mellom sosiologinestorene.
Den eksplosive økningen av sosiologistudenter byr på store utfordringer, skriver Per Otnes i denne artikkelen fra 1977.
Sosiologer bør ikke kunne ta faget i bruk som en privat meningsytring, argumenterer Sverre Lysgaard i denne artikkelen.
Sosiologien om sosial ulikhet ser på fordelingen av goder og onder i samfunnet.
Komitéleder Willy Pedersen ønsket seg rabalder da de 25 viktigste tekstene i norsk sosiologi ble plukket ut.
Fordømmende og refsende fra mannen som skulle bli norsk sosiologi store ikon.
Nils Christies magisteravhandling viser hvordan vanlige mennesker kan drives til ekstreme handlinger, dersom de settes i ekstreme situasjoner.
Vilhelm Aubert skriver sobert og toneangivende om straffens sosiale funksjon.
Artikkelen alle sosiologer kjenner til, og vet - eller tror de vet - hva som står der.
En "faglig outsider" omfortolket det norske motsetningsforholdet mellom øst og vest, gjennom å introdusere skillet mellom bedehuskulturer og folkehøgskoleregioner.
Den aller første artikkelen i Norsk Tidsskrift for samfunnsforskning imponerer mer med ambisjoner enn teoretisk briljans.
Norsk sosiologis første innføringsbok kom i 1964. Det er forbausende mye som står seg.
Sverre Lysgaards studie av en industribedrift i Moss på 19650-tallet er stadig på norske pensumlister.
Forbausende mange av problemstillingene Harriet Holter tar opp i sin 1962-artikkel er fortsatt aktuelle.
Sosiologien behøver et fagkollektivt program, men ikke et slikt Sverre Lysgaard ønsker seg. Det argumenterer Thomas Mathiesen i dette debattinnlegget fra 1982.
Hva en strømløs, læstadiansk grend liv kan si om det norske storsamfunn.
Yngvar Løchen ble sluppet løs med hvit frakk og nøkkelknippe på feltarbeid på Dikemark sykehus.
Thomas Mathiesens 50 år gamle analyse fra Ila fengsel siteres fortsatt internasjonalt.
Stein Rokkans hovedbudskap om at "stemmer teller, men ressurser avgjør" har blitt stående.
Låner du Dag Østerbergs bok på biblioteket, finner du eksemplarer som nesten er lest i stykker.
Boka som har blitt en institusjon innen norsk sosiologi.
Noe så sjeldent som en morsom artikkel om imperialisme.
Stein Bråtens analyser av aksjelovgivning skulle påvirke generasjoner av sosiologers tenkning.
En bok som forbindes med omstridte politiske utspill og reformer.
Det måtte en innflyttet amerikaner til for å skape nybrottsarbeid på norsk, sosial mobilitet.
Cato Wadels artikkel fra 1977 utvidet selve arbeidsbegrepet i samfunnsvitenskapen.
Jon Elsters klassiske tekst kunne ha blitt brukt både for og i mot Harald Eia i "Hjernevask"-debatten.
En kritikk mot patriarkat og kapitalisme.
Kari Wærness oppvurderte kvinners erfaringer fra "mannlig vitenskapelig arroganse".
Ole Jørgen Skogs artikkel fra 1985 skulle bli banebrytende for vår forståelse av alkoholforbruk og norsk drikkekultur.
Lukk
Norsk sosiologforening
