Harriet Holter
Harriet Holter (1922-1997) tokembetseksamen i sosialøkonomi i 1946.Hun ble dr. philos, 1970. og var professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo fra 1973.
Mest kjent ble hun som pionér innen kvinneforskningen, men hun var også sentral i å bygge opp felt som familiesosiologi og arbeidslivsforskning, samt for metodeutviklingen i samfunnsfagene.
TEKST: Ida Hjelde
”I alle samfunn og kulturer er en persons kjønn ikke bare et biologisk, men også et sosialt kjennetegn”. Slik åpner denne teksten, som er ett av i alt fire bidrag signert Harriet Holter i den svensk-norske antologien Kvinners liv og arbeid (Dahlström et al. red., 1962). Boka, som Holter var medredaktør for, er det første skandinaviske forsøk på å se kjønnsrollene i et samfunnsvitenskapelig perspektiv, og regnes for et nybrottsarbeid – også i internasjonal sammenheng.
Tidstypisk for denne tidlige fasen av kjønnsforskningen, angriper Holter temaet fra en funksjonalistisk vinkel: Kjønnsrollene forsyner det sosiale systemet med et prinsipp for tildeling av oppgaver og rettigheter. Samtidig stiller hun kritiske spørsmål til toneangivende tenkere innenfor denne tradisjonen (Parsons, Zelditch) og angriper sentrale antagelser som at kjønnsmessig arbeidsdeling er nødvendig for å imøtekomme familiens og yrkeslivets behov.
Boka, som Holter var medredaktør for, er det første skandinaviske forsøk på å se kjønnsrollene i et samfunnsvitenskapelig perspektiv.
Fokus er rettet mot enkeltmennesket vel så mye som samfunnet. Hvilke forventninger utløser kjønn for den enkelte person, og hva er de direkte og indirekte konsekvensene? Blikket er kritisk og også rettet mot menns rolle: ”Det kan også tenkes at mannsrollen i det moderne samfunn er så krevende at den representerer minst like mye av et mentalhygienisk problem som kvinnerollen.”
Forholdet mellom kjønnsroller og sosiale klasser belyses flere steder i teksten. Holter beskriver hvordan utviklingen av kjønnsrollene ”har artet seg forskjellig for kvinner i forskjellige sosiale lag”. Den videre drøftingen av hva klasse betyr for kjønn ”i dag”, kjennetegner tekstens stil og tone: Saklig, med resonnementet i sentrum. Stadige henvisninger til empiriske undersøkelser (Norge og internasjonalt) og historisk utvikling. Spørrende og drøftende der fakta ikke finnes. Pedagogisk fremstillende, med trinnvis oppbygd argumentasjon.
Når hun til slutt lander på en hypotese, er det med en åpenhet for at den ikke stemmer: ”Det kan også godt tenkes at vi her – for en gangs skyld – står overfor sosiale fenomener der klassetilhørighet ikke gir utslag.”
Fokus er rettet mot enkeltmennesket vel så mye som samfunnet. Hvilke forventinger utløser kjønn for den enkelte person, og hva er de direkte og indirekte konsekvensene?
I forordet til en norsk utgivelse (1974) av Holters kapitler fra Kvinners liv og arbeid, reflekterer hun over den saklige stilen i tekstene fra 1962, og mener at den ga en større og annerledes lesekrets enn den tradisjonelle kvinnesakslitteraturen. Samtidig ser hun kritisk på prosjektet og egne bidrag: Analyserammen som ble valgt utelukker i følge Holter anno 1974 en diskusjon om handlingsalternativer som kan endre situasjonen.
I dette forordet skriver hun også at forfatterne til Kvinners liv og arbeid var forsiktige med å anlegge et kvinnepolitisk syn. Men maktperspektivet er allikevel tydelig til stede i ”Kjønnsroller og sosial struktur”: ”Ikke bare arbeidsoppgaver, men også rang eller prestisje er i mange samfunn fordelt etter kjønn. […] Det vil si at det ene kjønn – oftest det mannlige – har høyere anseelse enn det andre.”
Tekstens gjentagende insistering, både eksplisitt og implisitt, på at biologi alene ikke kan forklare forskjeller mellom kvinner og menn, minner om at biologiske forståelser av kjønn en gang representerte det tatt-for-gitte, og at kjønn ikke alltid har vært et selvsagt perspektiv i samfunnsvitenskapen. ”Rollebegrepet”, skriver Holter i en senere tekst (fra I kvinners bilde, 1977), ”ga plass for tanken om at roller kan læres og avlæres”.
Forbausende mange av problemstillingene er stadig aktuelle (kjønn: arv eller miljø?), og analysene fortsatt opplysende.
Hovedsynspunktene fra Holters kapitler i Kvinners liv og arbeid ble videreutviklet i doktoravhandling fra 1970, Sex, Roles and Structure, som har blitt beskrevet som et av de arbeidene i norsk samfunnsforskning som har fått størst oppmerksomhet utenfor landet.
Teksten vi har valgt inn i kanonen er lett tilgjengelig – men samtidig sterk faglig. Forbausende mange av problemstillingene er stadig aktuelle (kjønn: arv eller miljø?), og analysene fortsatt opplysende. Teksten er ikke minst grunnleggende sosiologisk, som gjør den egnet til undervisning av nyere sosiologistudenter – og ikke bare i kurs om kjønn. Den grundige og pedagogisk oppbygde analysen av kjønnsroller gir en god inngang til å forstå kjernebegreper i sosiologien (f. eks. roller, norm, sanksjon) og teoretiske perspektiver (f. eks. funksjonalisme, konfliktteori). Trinn-for-trinn innføringen av hva det vil si å forstå kjønn sosialt, er en god eksemplifisering av sosiologisk tenkemåte. At femti år har gått siden teksten er skrevet har i så måte gjort teksten mer egnet. De tidstypiske beskrivelsene tydeliggjør poenget, om at kvinners og menns roller og atferd er sosialt betinget og dermed foranderlig.
