Hva skjer når alkohol flytter seg fra festen og inn i det akademiske skrivearbeidet? I masteroppgaven min intervjuet jeg studenter som hadde erfaring med «skrivepils». Det viste seg at det var komplekse følelser og erfaringer rundt dette.
«Hvem vil liksom skrive en filosofieksamen edru?» (Dina)
Dette var noe av det Dina sa under et av intervjuene ved masteroppgaven min. Det var absolutt sagt med latter, og en annen informant fortalte at han hadde kommet hjem fra byen, sett PC-en stå åpen og tenkt at han like gjerne kunne skrive litt i beruset tilstand. Dagen etter var reaksjonen først «Herrejæven, hva er det jeg skriver her?» (Jacob), før han innså at det faktisk var noen ideer der han kunne bruke.
Det var slike opplevelser jeg endte opp med å undersøke i masteren min.
Masteroppgaven fikk tittelen Skrivepils! Når ordene ikke flyter, gjør vinen det, og handler om studenters bruk av alkohol i forbindelse med akademisk skriving. Jeg ville finne ut hvorfor noen studenter tar seg et glass vin eller en øl mens de skriver, hva de selv opplever at det gjør med skriveprosessen, og hvilke ambivalenser de har til denne praksisen.
Prosjektet startet med å undersøke om dette faktisk var noe det allerede fantes forskning på. Jeg fant fort ut at det var stort rom for mer forskning. «Skrivepils» er ikke et etablert begrep, men ble en litt morsom betegnelse på personer som bruker alkohol i forbindelse med akademisk skriving. Det fantes mye forskning på studenter og alkohol, og en del forskning på alkohol og kreativitet, men svært lite som traff akkurat kombinasjonen alkohol og akademisk skriving. Samtidig var erfaringene med alkohol i akademisk arbeid overraskende lette å kjenne igjen når jeg begynte å snakke med folk om det.
Elleve studenter og mange forskjellige skrivevaner
Jeg intervjuet elleve studenter fra ulike universiteter i Sør-Norge som alle hadde erfaring med alkohol i akademisk skriving. De ble rekruttert gjennom Facebook, flyers og eget nettverk, blant annet via venner av venner. Kriteriet for å delta var at de hadde erfaring med alkohol i forbindelse med akademisk skriving. Intervjuene ble gjennomført på norsk, men enkelte informanter brukte engelske ord og uttrykk underveis. Sitatene er beholdt slik informantene formulerte seg, også når språket avviker fra bokmål. Jeg ville ikke undersøke om alkohol objektivt gjør noen til en bedre skribent. Jeg var interessert i hvordan studentene selv forstod det de gjorde. Hvorfor tok de det første glasset? Hva mente de at alkoholen hjalp med? Og når gikk det fra å være nyttig til å bli for mye?
Noe av det første som overrasket meg, var hvor lite planlagt skrivepils ofte hadde vært. Flere hadde nærmest snublet inn i praksisen. For noen startet det etter en fest. For andre kom det med hjemmeeksamen under koronapandemien. Dina fortalte at hun og en venninne tidligere hadde tullet med vin i vannflaska på eksamen. Da eksamen plutselig foregikk hjemme, oppstod muligheten. Hvorfor ikke bare ta et glass vin?
Hun prøvde det, opplevde at stresset ble mindre og at det ble lettere å skrive, og gjorde det igjen senere.
Det handler mye om å komme i gang
vis jeg skal trekke fram ett viktig funn, er det at skrivepils overraskende lite handlet om å sitte full og skrive en hel oppgave. Det handlet om startsfasen.
Informantene beskrev akademisk skriving som stressende, kaotisk og noen ganger rett og slett kjedelig. Flere slet med skrivesperre eller en intens selvkritisk stemme. Er dette godt nok? Er språket akademisk nok? Har jeg formulert meg riktig?
Kine beskrev skrivesperre som en muskelkrampe.
«En skriveblokkering føles som en krampe etter trening … muskelen er spent, den er der, men du kan egentlig ikke gjøre noe med den. […] Hvis jeg bruker alkohol, fungerer kanskje ikke muskelen så bra, men den vil i det minste fungere. Jeg kan roe den ned nok til at jeg kan jobbe med den.» (Kine)
Georg fortalte noe lignende etter å ha sittet fast med en semesteroppgave. «Jeg vet ikke om det telte så mye på karakteren, men jeg fikk i hvert fall skrivet.» (Georg)
Den siste delen ble viktig for meg. Jeg fikk i hvert fall skrevet.
For flere var det viktigere å få noe ned på papiret enn at førsteutkastet var bra. Finpussingen kunne komme senere, helst edru. Det oppstod nesten et prinsipp om kvantitet før kvalitet.
Her ble Lazarus og Folkmans teori om mestring relevant. Det som var krevende med skrivingen forsvant ikke, men informantene beskrev alkohol som en måte å gjøre det lettere å stå i prosessen på. Alkoholen kunne bidra til å regulere stress, uro og selvkritikk (Lazarus & Folkman, 1984).
Det handler mye om å komme i gang
Hvis jeg skal trekke fram ett viktig funn, er det at skrivepils overraskende lite handlet om å sitte full og skrive en hel oppgave. Det handlet om startsfasen.
Informantene beskrev akademisk skriving som stressende, kaotisk og noen ganger rett og slett kjedelig. Flere slet med skrivesperre eller en intens selvkritisk stemme. Er dette godt nok? Er språket akademisk nok? Har jeg formulert meg riktig?
Kine beskrev skrivesperre som en muskelkrampe.
«En skriveblokkering føles som en krampe etter trening … muskelen er spent, den er der, men du kan egentlig ikke gjøre noe med den. […] Hvis jeg bruker alkohol, fungerer kanskje ikke muskelen så bra, men den vil i det minste fungere. Jeg kan roe den ned nok til at jeg kan jobbe med den.» (Kine)
Georg fortalte noe lignende etter å ha sittet fast med en semesteroppgave. «Jeg vet ikke om det telte så mye på karakteren, men jeg fikk i hvert fall skrivet.» (Georg)
Den siste delen ble viktig for meg. Jeg fikk i hvert fall skrevet.
For flere var det viktigere å få noe ned på papiret enn at førsteutkastet var bra. Finpussingen kunne komme senere, helst edru. Det oppstod nesten et prinsipp om kvantitet før kvalitet.
Her ble Lazarus og Folkmans teori om mestring relevant. Det som var krevende med skrivingen forsvant ikke, men informantene beskrev alkohol som en måte å gjøre det lettere å stå i prosessen på. Alkoholen kunne bidra til å regulere stress, uro og selvkritikk (Lazarus & Folkman, 1984).
Når alkoholen blir glemt
Et av funnene jeg selv synes er mest interessant, var hva som skjedde etter at informantene kom i gang. Da kunne de glemme alkoholen.
Bjørn kunne ta fram en øl eller sider som «nødhjelp» når han satt fast med hjemmeeksamen. Men når han først hadde fått flyt, kunne glasset bli stående halvfullt. Dina beskrev det samme. Et glass eller to kunne hjelpe henne over skrivesperren, men når hun først var inne i arbeidet, kunne hun «glemme helt den vinen som står på bordet» (Dina).
Det var altså ikke nødvendigvis rusen de ønsket å opprettholde. Det var skriveflyten.
Csikszentmihalyis teori om flow ble derfor nyttig for å forstå flere av beskrivelsene. Flow kjennetegnes blant annet av sterk konsentrasjon og at oppmerksomheten rettes mot selve aktiviteten, mens andre tanker og forstyrrelser trer mer i bakgrunnen (Csikszentmihalyi, 2014). Emilie fortalte at «støy» ble redusert, Jacob brukte ordet «tunnelsyn», og Ida beskrev at hun ble mindre opptatt av å finne det perfekte akademiske ordet.
Alkoholen ga dem ikke mer kunnskap. Det de beskrev, var en endring i hvordan det føltes å skrive.
Jordbær, sjokolade og pils
Så var det kosen. Jeg tror jeg undervurderte hvor sentralt akkurat det kom til å bli.
Ord som «koselig» og «hyggelig» dukket opp igjen og igjen i intervjuene. Fredrik hadde kanskje den mest konkrete oppskriften. Jordbær, sjokolade og pils. Han forsøkte å skape, som han selv kalte det, «i det minste en illusjon om at det er skikkelig hyggelig å skrive» (Fredrik).
Jeg synes egentlig det sitatet sier utrolig mye, fordi det også reiser spørsmålet om hvorfor man trenger å skape en illusjon av at skriving er hyggelig. Etter hvert begynte oppgaven min å handle minst like mye om akademisk skriving og studentlivet som om alkohol.
Informantene skrev på kvelder, i helger og noen ganger langt på natt. Grensen mellom arbeid og fritid var ikke alltid særlig tydelig. Ida ønsket ikke en «svart-hvit» hverdag der hun enten måtte være student eller ha fri. Et glass kunne gjøre det lettere å blande de to verdenene litt sammen.
Jakten på den perfekte promillen
Samtidig var informantene veldig opptatt av grenser. Nesten komisk opptatt av dem, egentlig.
Én og en halv øl kunne være perfekt. To gikk fint. Den tredje kunne ødelegge hele greia. Georg fortalte at etter den tredje ølen kom feilskrivingen og den dårlige setningsoppbyggingen. «En og en halv, det er perfekt.» (Georg) Emilie beskrev et punkt der hun hadde nådd «that’s my peak» (Emilie). Etter det kunne hun like gjerne drikke vann.
Målet var ikke å bli full.
Her ble Norman Zinbergs teori om drug, set and setting relevant. Han viser at rus ikke bare handler om stoffet i seg selv, men også om personen og situasjonen det brukes i (Zinberg, 1984). Det passet godt med informantenes beskrivelser. Ett glass hjemme foran PC-en kunne oppleves som funksjonelt, mens alkohol i et eksamenslokale eller på lesesalen fikk en helt annen betydning.
Informantene jobbet hele tiden med å skille skrivepils fra «vanlig drikking». De snakket om kontroll, mengde og situasjon, og understreket at de kunne skrive uten alkohol.
Dette kom også fram gjennom humor. Etter å ha snakket varmt om hvordan alkohol kunne fungere, kunne de plutselig si «det høres faen ikke bra ut» (Herman) eller omtale det hele som «alkoholpropaganda» (Georg). Det er helt normalt å ta kaffe med seg på lesesalen. En øl er noe annet. Her ble også Beckers teori om normer og avvik relevant. Skrivepils befant seg i en sosial gråsone. Ikke helt normalt, men heller ikke noe informantene selv oppfattet som helt uakseptabelt. Hos Becker er avvik nettopp avhengig av hvilke regler og normer en handling vurderes opp mot (Becker, 1963).
Humoren ble en måte å fortelle om praksisen på, samtidig som informantene viste at de visste hvor grensene gikk. Her blir også Sandberg et al. (2019) relevante, fordi de viser at humor og grenseoverskridelser er viktige deler av hvordan erfaringer med alkohol blir fortalt og får sosial mening.
Men blir teksten bedre?
Dette måtte jeg selvfølgelig spørre dem om.
Svaret var egentlig ganske antiklimatisk. De visste ikke.
Flere mente det var lettere å skrive med noe i glasset, men var langt mer usikre på om sluttproduktet faktisk ble bedre. Herman påpekte at en akademisk tekst blir skrevet over tid. Man skriver, endrer, sletter og skriver på nytt. Hvis noe ble bedre eller dårligere, hvordan skulle han vite om det skyldtes alkoholen, tidspunktet på døgnet eller dagsformen?
Det ble et viktig skille i oppgaven. At noe hjelper deg å skrive, betyr ikke automatisk at du skriver bedre. Informantene beskrev først og fremst hjelp i prosessen.
Hvor stor rolle spiller alkoholen?
Da jeg startet masteren, trodde jeg først og fremst at jeg skulle undersøke alkohol. Mot slutten satt jeg igjen med følelsen av at jeg like mye hadde undersøkt hvor vanskelig det kan være å skrive.
Det ligger et interessant paradoks her. Forskning viser at alkohol blant annet kan svekke arbeidsminnet, en funksjon vi vanligvis tenker er viktig i akademisk arbeid (Spinola et al., 2022). Likevel beskrev informantene at små mengder i enkelte situasjoner kunne gjøre skrivingen mer håndterlig.
Hvis vi tar erfaringene deres på alvor uten å konkludere med at alkohol dermed er «bra» for skriving, dukker et annet spørsmål opp. Hva er det egentlig studentene forsøker å mestre?
I materialet mitt var svaret ofte stress, skrivesperre, selvkritikk, kjedsomhet og følelsen av at oppgaven aldri tar slutt. Skrivepils ble en av flere måter å håndtere dette på.
Samtidig var informantene bevisste på risikoen. Hva skjer dersom noe man bruker for å komme i gang, plutselig blir noe man føler at man må ha? Bjørn oppsummerte ambivalensen fint da han fortalte at alkoholen kunne hjelpe ham, samtidig som han stilte spørsmål ved om målet egentlig kunne forsvare middelet.
Det finnes derfor ikke et enkelt svar på om skrivepils er smart, dumt, problematisk eller ufarlig. Og kanskje er ikke det det mest interessante spørsmålet heller. For meg viser skrivepils først og fremst hvordan studenter lager egne løsninger når akademisk arbeid blir vanskelig å stå i. Noen tar en kaffe. Noen jobber hele natta. Noen må ha ryddig pult, riktig spilleliste og fullstendig stillhet.
Og noen setter fram et glass vin.
Når ordene ikke flyter, gjør kanskje vinen det. I hvert fall fram til teksten begynner å flyte av seg selv.
Referanser
Becker, H. S. (1963). Outsiders: Studies in the sociology of deviance. Free Press.
Csikszentmihalyi, M. (2014). Flow and the foundations of positive psychology: The collected works of Mihaly Csikszentmihalyi. Springer.
Helgesen, M. B. (2026). Skrivepils! Når ordene ikke flyter, gjør vinen det: En kvalitativ analyse av studenters beskrivelser av alkoholbruk ved akademisk skriving. Masteroppgave, Universitetet i Agder. https://hdl.handle.net/11250/5539929
Lazarus, R. S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. Springer Publishing Company.
Sandberg, S., Tutenges, S., & Pedersen, W. (2019). Drinking stories as a narrative genre: The five classic themes. Acta Sociologica, 62(4), 406-419.
https://doi.org/10.1177/0001699319833142
Spinola, S., De Vita, M. J., Gilmour, C. E., & Maisto, S. A. (2022). Effects of acute alcohol administration on working memory: A systematic review and meta-analysis. Psychopharmacology, 239(3), 695-708. https://doi.org/10.1007/s00213-022-06060-5
Zinberg, N. E. (1984). Drug, set, and setting: The basis for controlled intoxicant use. Yale University Press.
