Den sosiologiske offentlighet
I denne bloggposten ser vi på forskjellene i pandemihåndteringen mellom Norge og Sverige, og hvilke underliggende samfunnsforhold som kan forklare disse veivalgene, skriver Therese Sefton og Kristin Bergtora Sandvik.
Kristin Bergtora Sandvik gir oss et rettssosiologisk blikk på Smittestopps ettermæle. Teksten er en oppfølger til Sandviks tidligere bidrag til Sosiologen.no om Smittestopp som et rettssosiologisk problem.
Hva skjer når undervisningen over natten endres fra å være 'ansikt-til-ansikt' til å bli 'ansikt-til-skjerm'- basert?
Når folk holder seg hjemme blir kriminaliteten mer risikabel for de som har rusproblemer og for omgivelsene rundt dem. Det er et paradoks at mangelen på rusmidler kan bli et problem som samfunnet må løse.
Etter at barnehagene åpnet igjen, har smittevernreglene satt nye vilkår for hvordan barn og barnehage ansatte forholder seg til samspill og lek. I denne sammenheng er det spesielt interessant å observere aktivitet i barnehagen gjennom begrepet "sekundære tilpasninger".
Hva skjer med de kommunikative praksisene i barnehageutdanningen når undervisningen digitaliseres? Kan digitale undervisningsformer bidra til å forsterke sosial og digital ulikhet mellom studentene?
Et nyt og blomstrende forskningsfelt i sociologien beskæftiger sig med den kollektive krop. Man her finder interessante perspektiver, der i den grad kan gøre os klogere både på den nuværende krise og det, den gør ved os.
Hva skjer når den type overvåkning, som normaliseres gjennom Smittestopp-appen utføres og forventes som en del av borgerplikten? Tiden –og rettssosiologisk forskning –vil vise hva slags problem Smittestopp egentlig representerer.
Under pandemien har døden blitt koblet til bilder av kjølige, høyteknologiske kontekster der døende forlater livet omgitt av personer som ligner aktører i futuristiske romfartsfilmer. Det skaper dilemmaer mellom smittevern og døendes ensomhet.
Under mine gåturer i Bergen sentrum i den siste tiden, med nedstegning og sosial distansering, har begrepet høflig des-interesse, blitt aktualisert.
Hva er teknologien rolle i pandemibekjempelse? Og hva kan vi lære fra omfavnelsen av droner?
Tusenvis av arbeidere er nå uten arbeid, og mange vil antageligvis forbli ufrivillig arbeidsledige også etter at smitteverntiltakene er over. For å øke sysselsettingsevnen er tiden inne for å utforme nye og mer presise definisjoner av hva arbeid er.
Er det grunnfjellet av sosial tillit og dugnadsånd som tar oss gjennom usikre og skremmende tider?
Funksjonsfriske strever nå med å forholde seg til en ny hverdag. Men denne hverdagen er velkjent for funksjonshemmede: mindre frihet til å bevege seg, fremtiden er usikker og et mindre sosialt liv. Samtidig er det også helt nye utfordringer for funksjonshemmede under korona-krisen.
Under Korona-krisen skal gi avkall på egne interesser for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner. Vi aksepterer at myndighetene bruker makt for å løse felles problemer. Men som samfunnsforskere? Kan vi som sosiologer forklare hvordan krisen skaper samhold?
Et virus har i løpet av noen få dager vist det som feministiske sosiologer og økonomer har argumentert for i over hundre år. Omsorg er selve bærebjelken i samfunnet og er det grunnlaget som all annen virksomhet hviler på, også det som forstås som «økonomien».
Sosiologer har mange gode begreper som fanger opp sosiale dynamikker vi ser utspille seg i samfunnet nå. Vi ønsker derfor å høre flere sosiologiske refleksjoner om det som skjer rundt oss for tiden.
Gisle Andersen bruker den globale middeltemperaturen som eksempel på hvordan sosiologiens skille mellom natur og samfunn kan overskrides, og gi nye redskaper til å forstå miljøproblemene vi står ovenfor i dag og samfunnets håndtering av dem.
Miljøsosiologi på sitt beste gir oss redskaper til å forstå hvordan vi kan endre samfunnet vårt. Sosial praksisteori er et slikt verktøy – til nytte for både forskeren, politikeren og «hvermannsen».
Barbara Adam introduserer et tidsbillede-perspektiv, for å forene det som den industrielle levemåde har løsrevet fra hinanden; fænomener og deres kreative processer, teori og praksis, natur og kultur, handlinger i nuet og deres (u)tilsigtede indflydelse.
Naturen er ikke lenger den «naturlige», trygge og stabile forutsetningen man har tatt for gitt, skriver Willy Guneriussen i denne etterspørselen etter et bedre naturbegrep i sosiologien.
Oljen er Norges viktigste utfordring i «det grønne skiftet». Burde den ikke også være et hovedtema for en sosiologi som ønsker å ha noe å si om den omstillingen vi står overfor?, spør Bård Lahn
Om bæredygtighed, tomme betegnere og det universelle perspektiv. Andreas Beyer Gregersen tar for seg begrepet bærekraft.
Henrik Jøker Bjerre starter vår nye serie om miljøsosiologi med et innlegg om det kritiske potensialet i «det økologiske selv». Er miljøkritikk overhodet mulig?
Sørg for at norske sosiologer har vært i gjørma! Det er bedømmelsen Sosiologens samtidsdiagnoseserie fikk da Gisle Andersen fikk oppsummere bidragene.
De siste hundre årene har synet på natur og miljø endret seg radikalt. Før ble naturen ble sett på som robust og uforanderlig, nå forutsetter vi at den kan styres slik vi vil.
De færreste nordmenn tenker over at de lever i et klassesamfunn. Samtidig er klasseskillene skarpere enn på lenge.
Lenge har evnen til å tilegne seg teori vært avgjørende for hvorvidt du overlever hjerteinfarktet, eller om du får kone og barn. Nå seiler evnen til å selge et budskap opp som mer verdifullt.
Representanter fra organisasjonsliv og berørte grupper er på vei ut. Ekspertene har inntatt politikk og samfunnsstyring, skriver Cathrine Holst.
Vi lever i en tid med evig jakt etter noe der fremme. Etter dagdrømmer som aldri vil gå i oppfyllelse.
Vi vet for lite om hva nyliberalisme, rettsliggjøring og overnasjonale organers og prosessers økte betydning betyr i praksis, skriver May-Len Skilbrei.
Sosiologien har historisk vært orientert bort fra grensene og inn mot nasjonalstaten og dens kjerneinstitusjoner. Men skal vi forstå samtiden, trenger vi en sosiologi som er både grensekryssende og grensesensitiv, skriver Thomas Ugelvik.
Mangler ved sosiologisk teori begrenser samfunnets muligheter til å reflektere over seg selv som handlingsdyktig fellesskap, skriver professor Roar Hagen.
Lukk
Norsk sosiologforening