Sekundære tilpasninger under gjenåpning av barnehager

Tekst:
Alicja R. Sadownik og Åsta Birkeland ved Barnehageforskningssenteret (BARNkunne),
Høgskulen på Vestlandet.

Epost: Alicja.Renata.Sadownik@hvl.no

I tillegg er den barne- initierte, uforstyrrede leken nå forstyrret med hyppig håndvask og gjentakende vasking av ulike overflater. Uteområdet, som tidligere inviterte til felles bruk og bevegelse mellom ulike steder, er nå inndelt i soner for bestemte «kohorter». I dette innlegget vil vi fokusere på hvordan barn og personalet forholder seg til de nye vilkårene for samspill og lek. Vi vil hevde at begrepet sekundære tilpasninger er svært interessant i denne sammenhengen. Begrepet åpner for å observere barn som underordner seg nye regler uten å miste eget agentskap, og personale som sjonglerer med nye og gamle regler med barneperspektivet i fokuset.

Kamp om agentskap og medvirkning i en total institusjon

Erwin Goffman relaterte begrepet sekundære tilpasninger til individer som befinner seg i totale institusjoner, og som førsøker å konvertere pålagte regler slik at reglene også fungerer for deres egen del. Sekundere tilpasninger ble også sett som individets kamp for eget agentskap under forhold som prøvde å minimalisere ethvert agentskap. Den gjenåpnete barnehagen, der smittesikkerhet står i høysetet, har blitt litt mer “total” ved at kontroll og strengere regler er mer dominerende.

“Med alle de nye reglene, ser vi hvor mye faktisk barna kunne bestemme tidligere, og i hvor stor grad de selv kunne påvirke sin hverdag. Nå blir det mindre av det” – forteller en pedagogisk leder.

Inndeling i grupper bestemmer barnas tilgang til hverandre. Det har alltid vært stas for de yngre barna å få leke med de eldre førskolebarna. Nå er dette umulig i de fleste barnehagene.

“Nå har jeg bare venner som er like gamle som meg” – sier en 4-åring. Men det betyr ikke at barna gir opp prestisjen som følger med det å leke med de eldste. Siden det ofte bare er sperretape som skiller barna fra hverandre på uteområdet, gjelder det bare å vente til de voksne snur ryggen til slik at barna kan bytte plass med noen i førskolekohortene.

“Det er vel bare å telle. Og vi kan jo telle, sant? Så vi telte hvor mange det var på den andre siden, og hvor mange som var her, og så byttet Per og jeg plass. Begge voksne stod med ryggen til oss, så det gikk. Da fikk jeg leke litt med Nora” – forteller en 5-åring.

Samtidig så er det ikke alle som lager så avanserte avtaler. Noen ganger handler de sekundære tilpasningene bare om “å glemme” de nye reglene. “I teorien skulle dette gå fint, men vi opplevde i dag at det var utfordrende å holde barna innenfor samme gruppe i et inndelt område over tid. Vipps, så var de på den andre siden av lekeplassen og i full lek med noen barn fra andre avdelinger, eller de klumpet seg sammen i den store dissen” – skriver en pedagog til foreldrene andre dagen etter gjenåpningen. Hun forteller at det ble iverksatt strengere hygienetiltak pga slike episoder.

Noen barnehager har fordelt uteplassen slik at hver gruppe har sitt område. Samtidig er de mest populære stedene fortsatt tilgjengelig for alle – som for eksempel “den mest gøye dissen”. Der kan 4 barn være samtidig, men alle må vaske hendene før og etter at de har disset. Her handler sekundære tilpasninger om håndvask rutine; for hvordan kan barna sikre seg plass på dissen når de er i en kohort som har lengst vei til vasken? Jo, “da så vi at to gutter vasket hendene i en søledam, og vipps, så var de først på dissen!” – forteller en fagarbeider. Det er vel urealistisk at barna omgjør sine illusio,altså det som står på spill i deres kollektive liv, til smittesikkerhet. Det er ikke den mest friske som får status og får bestemme i leken. Det er heller den som er førstemann på dissen.

Barnehagens tilpasning til korona-regler med barneperspektivet i fokuset

Vår kontakt med barnehagefeltet viser at det ikke er alle barnehager som opplever at barna prøver å konvertere pålagte regler. Likevel virker det som om barnehagepersonalet gjorde dette selv når de planla fordelingen av barna.

“Vi visste jo at de som fikk dette området oppe på gresset kom til å ha det mest kjedelig. Da tenkte vi at vi måtte glemme de reglene som vi hadde der før. Nå er det lov å ta så mye sand på gresset som man vil og bygge hva man vil. Nå er det lov å ha dukker, bøker og dyrefigurer inni sandslottet som er bygget på gresset. Vi har til og med lekekasser full av figurer, tegnesaker og alt annet som før var reservert til innelek. Så, ja, vi gjør de nye begrensete områdene attraktive for barna ved å bryte våre tidligere regler. Dette syns barna er gøy” – forteller en styrer.

Med barneperspektivet i fokus har personalet forsøkt å gjøre barnehagen mindre “total” ved å ikke bare introdusere korona-reglene på toppen av alle reglene som var der fra før. Dette vil si at personalet tok barns ståsted i sin vurdering av nye institusjonelle praksiser, og laget regler litt mer på barnas premisser, ikke utelukkende på premisser for smittevern.

Korona-regler på barns egne premisser

De nye reglene, er nok ikke bare omgjort eller omgått. De brukes også direkte av barna for å oppnå egne mål. Dette er særlig synlig i tilfeller der smittevernregler har muliggjort handlinger som før var “ulovlige”. Det å si nei til noen som ville være med på lek, ble tidligere sett som et tegn på ekskludering eller utestenging. “Vi vil leke i fred” var kanskje forstått av de fleste pedagoger som barns behov for å beskytte leken skapt i en tett relasjon med en venn. Likevel sto imperativet om at “alle kan være med i leken” sterkere. Barnehagen har jo vært/er jo lovpålagt å være et inkluderende felleskap. Da smittevernreglene kom med anbefaling om redusert kontakthyppighet, tilpasset barna disse reglene til egne behov i leken.

“Vi ser at barna bruker korona for å beskytte leken de har skapt med noen andre, og som argument for å ikke ta imot flere barn i leken. De sier da at det er Erna som har bestemt at de ikke kan være så mange sammen” – forteller pedagogisk leder.

I de kohortene som barna er inndelt i, skal inkluderende felleskap fortsatt være gyldig. Samtidig er behovet for å beskytte fin lek skapt mellom bare 2 eller 3 barn fortsatt der. Det er interessant å observere hvor fort smittevern blir anerkjent av barna som et argument for inkludering/ekskludering og tilpasset deres egne ønsker.

Barnehagens gjenåpning svært interessant for sosiologer

I dette innlegget påpeker vi at mikrointeraksjonisme og særlig sekundære tilpasninger som begrep kan være interessant å bruke for å se på hvordan barna og personalet forholder seg til nye, strengere smittevernregler og hygienetiltak. Vi tror at mer systematiske observasjoner kunne vise flere aspekter av sekundære tilpasninger, eller til og med skape nye begrep. Vi konkluderer dermed med at til tross for at observerende forskere for tiden ikke har direkte tilgang til barnehagene, så er dette et svært interessant sosiologisk felt. Da er det bare å gjøre noen sekundære metodologiske tilpasninger for å fange opp sosiale fenomener som oppstår under de spesielle forholdene.

________________________________________________________________

[i] «Veilederen om smittevern i barnehager under covid-19 utbruddet 2020» har definert en kohort som «en fast gruppe med barn og ansatte, som minst mulig blandes med andre grupper. For småbarnsavdelinger, kan en kohort bestå av opptil 4-5 barn, mens på en storbarnsavdeling kan en kohort bestå av opptil 8-10 barn».