I Oslo har to av fem grunnskoler en høyere andel elever med minoritetsbakgrunn enn majoritetsbakgrunn. I seks skoler er minoritetsandelen høyere enn 90 prosent. Flykter majoritetsforeldre fra minoritets-dominerte skoler? Hvis dette er tilfelle, er det nok til å skape et etnisk segregert skolesystem? Hvilke mekanismer bidrar til å skape og opprettholde etnisk segregering i skolen, og hvordan samspiller disse mekanismene?
Hvis politikere er interessert i å begrense utviklingen mot et etnisk delt skolesystem, er de nødt til å ha en helhetlig forståelse av hvilke mekanismer som bidrar til å opprettholde etniske skillelinjer. Såkalte agent-baserte simuleringsmodeller kan bidra til å bygge opp denne forståelsen, ved å tydeliggjøre hvordan ulike mekanismer samspiller for å skape et delt skolesystem. Slike modeller lar oss undersøke hypoteser i et kunstig miljø, og kan dermed styrke teoretiske antakelser bygget på empiriske undersøkelser. Mange samfunnsfenomener er vanskelige å forstå ved å se på statistikk eller observasjon alene: Man kan finne korrelasjoner og sammenhenger, men å si noe om kausalitet er sjeldent uproblematisk. I slike tilfeller kan simuleringer og agent-basert modellering (en bestemt type modeller som kan fortelle oss om sosiale mekanismer og prosesser) bidra til å åpne opp såkalte “svarte bokser” i forklaringer.
Hvordan oppstår segregering?
La oss si man observerer to ulike byer, hver med en majoritets- og en minoritetsbefolkning. Det ene er kraftig etnisk delt: De to gruppene bor stort sett nær sine egne. Den andre, derimot, har en jevn fordeling av etniske grupper i nabolagene. I dette tilfellet kan det være fristende å anta at befolkningen i den første byen er mer fremmedfiendtlig enn i det sistnevnte.
Nobelprisvinnende økonom Thomas Schellings etter hvert berømte modell av boligsegregering viser at denne slutningen ikke nødvendigvis er riktig: Segregering kan oppstå selv blant individer som bevisst foretrekker et mangfoldig nærmiljø. Schellings modell blir ofte nevnt som prototypen for agent-baserte modeller. En agent-basert modell er et simuleringsprogram, bestående av selvstendige agenter med egenskaper og handlingsregler, hvor forskere modellerer et fenomen eller system. I takt med økende tilgang til stadig kraftigere datamaskiner har denne typen modellering økt i utbredelse i en rekke ulike fagdisipliner.
I Schellings modell flyttes brikker, som representerer individer eller familier, rundt på et rutenett. Brikkene har én av to ulike farger, og har de for mange naboer med en ulik farge enn seg selv, flytter de til en ledig rute et annet sted på kartet – helt til så mange som mulig er fornøyde. Modellen viser at små endringer i hva brikkene anser som «for mange» naboer med ulik farge har store konsekvenser for segregeringsmønstre på makro-nivå.
Edvard Nergård Larsen er doktorgradsstipendiat i sosiologi ved Universitetet i Oslo, hvor han blant annet forsker på sosial ulikhet og diskriminering.
Hvordan foregår segregering?
Inspirert av Schellings modell av boligsegregering har jeg utviklet en agent-basert modell av skolesegregering. Kan etnisk delte skoler oppstå på samme måte som etniske delte nabolag? Dette er et av spørsmålene jeg stiller i min masteroppgave i sosiologi: The Microfoundations of School Segregation: An Agent-based Computational Approach. Her har jeg tatt utgangspunkt i en tilpasset versjon av Schellings modell, og forsøkt å belyse hvilke preferanser og handlingsregler blant foreldre som skal til for å skape og opprettholde skolesegregering over tid.
Amerikanske undersøkelser av nettsteder hvor foreldre kan søke opp informasjon om skoler viser at etnisk sammensetning er en av faktorene som er hyppigst vurdert
Avanserte tankeeksperimenter
Agent-basert modellering kan sees på som avanserte tankeeksperimenter: Man programmerer et sett av agenter – individer, organisasjoner, stater eller liknende – og bestemmer et sett av handlingsregler og preferanser for disse agentene. Deretter kan man teste konsekvensene av ulike antakelser om deres oppførsel ved å se på resultatene av simuleringen. Denne typen etterligninger er ikke ukjent for epidemiologer, klimaforskere og geologer, men i samfunnsvitenskapelig sammenheng kan det oppfattes som mer fremmed. Jeg argumenterer for at simuleringsmodeller, gjennom å belyse sosiale mekanismer, kan fungere som et teoretisk verktøy i samfunnsfagene. Slike modeller lar oss undersøke hypoteser i et kunstig miljø, og kan dermed styrke teoretiske antakelser bygget på empiriske undersøkelser.
Hensikten er altså å forbedre innsikt i hvordan ulike komplekse samfunnsfenomener oppstår og bevares over tid, og et eksempel på et komplekst fenomen av denne typen er etnisk segregering i skolen.
Segregering oppstår vanligvis som et resultat av individers selvstendige/egne preferanser og valg, og disse valgene påvirker igjen andres valg.
Innvandrertetthet betyr mye
Skolesegregering kan oppstå som en følge av aktiv politisk styring, slik man så femtitallets USA og i apartheidregimet i Sør-Afrika. De fleste former form skolesegregering oppstår derimot uten denne formen for inngrep ovenfra. Segregering oppstår vanligvis som et resultat av individers selvstendige/egne preferanser og valg, og disse valgene påvirker igjen andres valg. Derfor trenger vi kunnskap om foreldres motivasjon når de velger skoler for sine barn, i tillegg til de institusjonelle rammene de må forholde seg til. Samtidig er det viktig å forstå hvordan foreldre blir påvirket av andre foreldres skolevalg.
Å oppnå denne kunnskapen innebærer noen metodologiske utfordringer. Man kan i første omgang spørre foreldre, enten via dybdeintervju eller survey-undersøkelser, om deres motivasjoner for å velge skoler for sine barn. Amerikanske undersøkelser av nettsteder hvor foreldre kan søke opp informasjon om skoler viser at etnisk sammensetning er en av faktorene som er hyppigst vurdert. Foreldrene vil altså ikke innrømme at dette betyr noe for deres valg, men alene foran PC-skjermen ser det ut som at det er innvandrertettheten de tenker på.
Segregering som utilsiktet konsekvens
For å få bedre innsikt i hvordan individuelle valg og preferanser fører til et etnisk delt skolesystem har jeg altså utviklet en agent-basert modell. Modellen jeg har utviklet består av foreldre og skoler, plassert på et kart som representerer en by eller bydel. De fiktive foreldrene evaluerer først nærskolen sin, og vurderer om de er misfornøyd med andelen innvandrere eller ikke. Deretter vurderer de å søke om skolebytte, og velger den skolen som best passer sine preferanser, både med tanke på etnisk sammensetning og avstand til hjemmet. Så kommer nye foreldre til i simuleringen, og gjør nye valg basert på fjorårets elevkull. I virkeligheten er dette valget mer nyansert: Foreldre vurderer sannsynligvis også skolenes resultater på nasjonale prøver, rykter om skolenes sosiale miljø med mer. Dette kan legges til i senere versjoner av modellen for å gi mer realistiske beskrivelser av virkeligheten.
Mine simlueringer viser at etnisk segregering kan oppstå som en utilsiktet konsekvens selv blant tolerante foreldre, også i byer uten etnisk segregerte nabolag. Selv hvis vi antar at foreldrene foretrekker en flerkulturell skole, og kun vil betakke seg om de selv tilhører en svært liten minoritetsgruppe, vil segregeringsmønstre oppstå – og forsterkes over tid. Hvis vi i tillegg antar at foreldre er interessert i å begrense reiseveien for sine barn, vil dette dempe delingen noe, men ikke eliminere utviklingen som helhet. Små endringer i foreldres ønsker gir store endringer i segregeringsmønstre på samfunnsnivå. Agent-baserte modeller har sin styrke i å vise hvordan disse komplekse mønstrene oppstår, og lar oss fange dynamikker som er vanskelige å kartlegge med mer tradisjonelle metoder.
Mine simuleringer viser at etnisk segregering kan oppstå som en utilsiktet konsekvens selv blant tolerante foreldre, også i byer uten etnisk segregerte nabolag
Stort potensiale
Etnisk segregering i skolen, og liknende komplekse fenomener som oppstår fra individers valg og samhandling, krever flere metodologiske tilnærminger for å gi en komplett forklaring. Med min masteroppgave har jeg forsøkt å vise noe av potensialet som ligger agent-basert modellering som teoretisk verktøy blant disse tilnærmingene. Modeller som denne inviterer også til tverrfaglig samarbeid, hvor antakelser og mekanismer fra flere fagfelt kan kombineres for å gi mer sofistikerte modeller av virkeligheten.
Til tross for at en agent-basert modell neppe vil kunne gi et fullstendig realistisk bilde av en gitt sosial prosess, kan man likevel fange sentrale mekanismer som beskriver fenomenet man studerer.
Edvard Nergård Larsens masteroppgave kan leses i sin helhet på Universitetet i Oslos nettsider. For oppgaven ble Larsen tildelt en av årets Våg å vite-priser.
Les også: Blandet og godt? Grensedragninger og nettverksdannelse i et nabolag i Berlin
