I 2013 stod Norsk Sosiologforenings medlemsblad Sosiolognytt ovenfor en identitetskrise. Var det egentlig bare sosiologi-sladder eller var det noe mer faglig?
I tillegg begynte det fysiske formatet å bli utdatert og dyrt.
– Vi ville jo gjerne være litt moderne! Så vi, eller om jeg husker riktig Vilde, tok kontakt med noen technogutter, forteller daværende leder for Sosiologforeningen Inger Marie Hagen.
Vilde Blix Huseby satt som medlem av Arbeidsutvalget i Sosiologforeningen. Da nettsiden til foreningen trengte et ansiktsløft samtidig som medlemsbladet trengte en modernisering fikk hun ansvaret.
Huseby hadde erfaring som redaktør for Studentmagasinet Socius på Universitet i Oslo, hun hadde vært med på å starte opp fagbloggen sosiologi.org, og vært nettredaktør og redaksjonssekretær for Natur og Ungdoms magasin.
Hun og resten av Arbeidsutvalget ønsket å engasjere foreningens medlemmer i etableringen. Det ble diskusjoner i Arbeidsutvalget, i de ulike avdelingene til foreningen, workshops på Vinterseminaret, og en arbeidsside på Facebook som var åpen for alle som ville følge og kommentere prosessen.
– Det var viktig at prosjektet var forankret i hele det norske sosiologimiljøet, sier Huseby.
Satset alle sparepengene
«Technoguttene» Huseby tok kontakt med – utviklere og programmerere i tre ulike webdesignfirmaer – kom kjapt med en realitetsorientering.
– Dette var jo skikkelig dyrt. Ordentlig dyrt i forhold til de summene vi var vant til å diskutere på møtene, sier Hagen.
Spørsmålet om hvor store kostnadene skulle bli var samtidig et spørsmål om hva slags funksjoner nettsiden skulle ha. For Vilde var det viktig at plattformen skulle være lett å bruke for de frivillige, ha flere nivåer av redigeringstilganger og at forsiden ikke bare var en «feed», men kunne redigeres. Jobben ble for stor til å gjøre selv.
Hagen opplevde at dette var en stor sjanse å ta. Skulle de bruke opp alle sparepengene til foreningen på noe som fort kunne gå galt?
– Men vi hadde penger på bok og strengt tatt ikke noe bedre å bruke det på. Så vi gikk for prosjektet!
Navnetyveri fra Sosiologi-Bergen
I Bergen hadde et engasjert miljø laget en nettside noen år tidligere som hadde fått navnet Sosiologen og url-en sosiologen.no. Men nettsiden var inaktiv.
– Navnet «Sosiologen» kom tidlig opp som et alternativ, men vi hadde noen diskusjoner om navnet var for innadrettet, forteller Huseby.
Dagens leder for Sosiologforeningen Pål Csaszni Halvorsen var blant dem som opprinnelig var imot navnet.
– Jeg var redd for at det skulle oppfattes, og dermed bli, for internt.
Ambisjonene var store. Dette skulle ikke være Sosiolognytt – et internt magasin med blant annet foreningens møtereferater og lokallagsaktiviteter. Dette skulle nå bredere.
– Men i mangel av bedre forslag, og fordi samling av sosiologimiljøet var det viktigste, ble det Sosiologen, sier Huseby.
Det bergenske sosiologi-miljøet ble rappet for navn og nettside (riktignok med tillatelse), og det nasjonale sosiologi-miljøet hadde fått et felles navn: Sosiologen.
Mer enn en informasjonskanal
Et innadrettet navn til tross, den nye nettsiden skulle være mer enn bare en digital plattform for å gi informasjon til medlemmene. Vel så viktig var målet om å skape en levende sosiologisk offentlighet på nett, som engasjerer utover sosiologiens grenser.
– I et av de første arbeidsdokumentene jeg laget til Arbeidsutvalget skrev jeg: «Målet er å lage en aktualitetsbasert og inspirerende nettside basert på ny sosiologisk kunnskap og forskning. Produktet vi skal lage sammen vil være en nettside som skal rette seg mot allmennheten, såvel som sosiologimiljøet», forteller Huseby.
Behovet for å være noe mer enn Sosiolognytt var der. Men det var også frykten for å ikke leve opp til sin forgjenger. 40 år med fysisk blad sendt i posten til alle foreningens medlemmer ga et visst press.
Daværende leder for Sosiolognytt Jan Frode Haugseth var bekymret for om man kom til å miste noe verdifullt med det nye digitale formatet. Med fysisk blad i postkassa kommer en materiell tilstedeværelse – bladet tar plass på bordet og krever oppmerksomhet.
– Det fysiske bladet var en påminnelse om faget og om kollegaer. Det var en fysisk representasjon av en faglig offentlighet man var del av. Når det hele flyttes til skjerm blir det i stedet én mulig aktivitet blant mange i en digital strøm. Lesningen blir fragmentert mens man scroller på vei til noe annet, står i kø eller sitter på do. Sosiologen.no forutsetter på et vis en mer disiplinert leser, eller i det minste en som kan scrolle sakte, sier Haugseth.
De første årene var også Hagen nervøs for om satsningen var lur.
– Gamle saker er drepen for en nettside og det er vanskelig å engasjere travle sosiologer.
For å forhindre at sparepengene var kastet ut av vinduet måtte mye skje på en gang. De måtte sørge for at nettsiden ble kjent for og brukt av sosiologer fra nord til sør; bygge organisasjon; etablere redaksjonsråd, opponenter som kunne inngå i opponeringsordningen og en redaksjon som kunne lage og publisere innhold jevnlig. Alt dette for å sikre finansiering og sidens levedyktighet over tid.
I januar 2015 var nettsiden klar.
Sosiologen ble lansert på lanseringsfestivalen «Ut av akademia» på Litteraturhuset i Oslo. For den fullsatte storsalen var det nok ingen tvil om ambisjonene. Programmet inneholdt foredrag med Fredrik Engelstad, panelsamtale med Nils Christie og Stein Bråten, tre da ferske disputanter om kjønn, familie og arbeidsliv, debatt om biologiske og sosiale forskjeller, og fest utover kvelden med sosiolog og musiker Knut Schreiner som DJ.
En levedyktig organisasjon
I 2017 gikk Huseby av som redaktør og redaksjonsmedlemmer ble gradvis byttet ut.
Magnus Heie overtok som redaktør. Da hadde Sosiologen rukket å bli etablert som en felles sosiologisk offentlighet. Samtidig prøvde de ut nye formater og etablerte flere redaksjoner rundt omkring i landet.
– Vi hadde en blanding av mange flinke folk som var ganske ferske i redaksjonsarbeid og noen som hadde mer erfaring. Felles var gode diskusjoner og masse overskudd til å få til ting, sier Heie.
Han trekker frem temaserien knyttet til nyutgivelsen av Det norske samfunn-serien, og arbeidet med de norske oversettelsene av «Eksurs om den fremmede» av Georg Simmel og «Den sosiologiske fantasi» av C.W Mills, som høydepunkter fra hans tid som redaktør.
I februar 2020 ble Thea Næs Rabe ny redaktør. Hun beskriver en tid preget av Covid. De tidligere redaksjonene hadde møttes fysisk, arrangert samtalemøter og dratt på hytteturer. Nå var redaksjonsmøtene digitale. Den nye hverdagen ble tematisert på nettsiden.
– Vi hadde Corona-stafetten, initiert av Lise Widding Isaksen og Margunn Bjørnholt. Gjennom stafetten fikk vi norske sosiologer til å diskutere aktuelle og relevante fenomen som dukket opp i pandemien ved å ta i bruk sosiologisk tenkning og teori, sier Rabe.
I 2022 overtok Ellen Oftedal Schwencke redaktørrollen. Da var det på tide å oppgradere nettsiden.
– Det gamle designet var utdatert, og publiseringsverktøyet var kronglete å bruke. Arbeidet var absolutt verdt det. Vi ble veldig fornøyde med sluttresultatet.
I tillegg til å oppdatere nettsiden fokuserte Schwencke på å gi tekstene et mer journalistisk preg enn tidligere.
– Innholdet skal ha særlig verdi for sosiologer, men også være interessant og leseverdig for en bredere offentlighet. Derfor kan det ikke være for «tungt» eller akademisk. Det er ingen enkel oppgave, men jeg synes vi i stor grad lyktes med dette, og det gjør også dagens redaksjon, sier hun.
I 2024 ble Helle Haglund redaktør. Haglund har jobbet med å løfte frem ulike perspektiver på mye diskuterte temaer.
– I fjor høst hadde vi blant annet et «klassesymposium». Klasse er noe av det som har blitt mest diskutert på Sosiologen opp igjennom. Med utgangspunkt i boka «Klasse – en innføring» rettet flere sosiologer søkelys mot spørsmål knyttet til klasse som opptar dem.
Fagdebatter som sprer seg
Allerede første året Sosiologen var lansert nådde en debatt som startet på nettsiden andre plattformer. Debatten om «generasjon lydig» havnet i Morgenbladet.
Bekymringen for at navnet Sosiologen skulle føre til en intern nettside har siden blitt motbevist mange ganger.
– Det har jo vist seg at mange innlegg når ut i offentligheten langt forbi sosiologers rekker, og det syns jeg er veldig bra, poengterer Halvorsen.
Schwencke trekker frem klasse- og gendebatten i 2023. Den våren mottok Sosiologen en kronikk med tittelen «Når klasseposisjoner går i arv». Forfatterne hevdet, basert på en tvillingstudie, at hvilken klasseposisjon man ender opp i, hovedsakelig er genetisk betinget. Alle som mener at sosial bakgrunn avgjør hvilken klasseposisjon man oppnår, tar feil.
– Etter å ha presentert funnene sine skrev kronikkforfatterne: «Ta nå en liten pause fra lesingen og la dette synke inn». Det som ikke sank inn umiddelbart hos meg, var at dette var starten på en nokså stor og heftig debatt, forteller Schwencke.
Schwencke forstod kronikken som kontroversiell og oppfordret folk til å dele sitt synspunkt. Det strømmet inn med debattinnlegg. Parallelt med Sosiologens dekning spredte debatten seg til andre plattformer, som Klassekampen, Morgenbladet og Dagens Næringsliv.
– Debatten ryktes å også ha fanget oppmerksomheten til sosiologer i det store utland, som reflekterer Sosiologen sin gjennomslagskraft.
Mens debatten opptok seg med spørsmål om hvor stor plass atferdsgenetikk skal ha i sosiologien og hvilke metoder man kan trekke slutninger fra, var Schwencke opptatt av å sørge for en god debatt.
– Meninger i kronikker og debattinnlegg står for skribentenes regning, men vi måtte faktisk tone ned enkelte innlegg for å opprettholde sakligheten. Noen vil nok likevel hevde at debatten ble for polarisert. Jeg mener meningsbryting, også av det skarpe slaget, bør være velkommen på en side som Sosiologen.
Sosiologens første redaktør Huseby ser positivt på at debatter kan bli opphetede.
– Noen debatter har gått hardere for seg enn andre, men det tenker jeg er et godt tegn. Det viser at Sosiologen stadig står seg som en relevant og levende sosiologisk offentlighet.
En underkommunisert suksesshistorie
Da Sosiologen ble etablert var særlig studentenes plass på nettsiden viktig. Huseby hadde selv nylig vært student, og var opptatt av at studenter burde være en naturlig og sentral del av det sosiologiske ordskiftet.
– Nettstedet skulle ikke bare bli en forlengelse av de akademiske tidsskriftene på nett, men en arena der alle – uansett «rang» skulle være velkomne og kjenne seg komfortable med å publisere.
Den aktive tilretteleggingen for tekster fra studenter, som studentblogg, reisebrev fra utveksling og emneoppgaver som blir til lengre tekst, har vært med siden. For mange er Sosiologen det første stedet de publiserer en faglig tekst.
– Det er gledelig å se at studenter fortsatt preger nettsida, sier tidligere redaktør Heie.
Studentenes plass er også sentral i arbeidet bak nettsiden. Dagens redaksjon består av masterstudenter, relativt nyutdanna og stipendiater som har vært med siden de var studenter, og sånn pleier det være.
– Det er kanskje den suksesshistorien ved etableringen av Sosiologen som har vært mest underkommunisert. Sosiologen-redaksjonen har gjennom alle de ti årene den har eksistert bestått av unge sosiologer som har vært i startfasen av sin karriere, enten på bachelor eller masternivå eller relativt nylig uteksaminert, forteller Huseby.
Sosiologen i dag
I år er det 10 år siden Sosiolognytt gikk fra å være et internt medlemsblad til å bli Sosiologen – en bredere arena for faglig diskusjon, bokomtaler, essays og utveksling av sosiologiske idéer som ikke passer inn i de tradisjonelle tidsskriftene.
Ambisjonen om å knytte norske sosiologer sammen har forblitt den samme.
– Sosiologen er limet i den sosiologiske offentligheten sammen med Vinterseminaret, og det viktigste vi gjør som forening, forteller Pål, den ikke helt upartiske lederen for foreningen.
Halvorsen mener at nettsiden i dag er preget av nye stemmer som får komme til orde og øve seg, og etablerte sosiologer som skriver overskuddspregede og interessante tekster.
– Sosiologen gir noe til fagmiljøet som de andre disiplinene og sosiologer i andre land misunner oss.
Hagens tidlige nervøsitet for satsningen er i dag erstattet med stolthet.
– Jeg er egentlig ganske stolt. Leser man sosiologen.no i dag tror jeg vel det er vanskelig å finne folk som er uenige i satsingen vår. Det er all grunn til å gratulere Sosiologen og glede seg til å lese videre.
