Julekonsertene smører folkekirken

Tekst: Anne Løvland og Pål Repstad

Det har vært julekonserter i norske kirker siden 1800-tallet, med oppbyggelige salmer og orgelkonserter. Men det var først for vel 25 år siden at de kommersielle turnéene begynte å oppsøke kirkene i adventstiden. Siden har de blitt et fast og populært innslag før jul, og har på en måte bidratt – sammen med handelsstand og butikkjeder – til å flytte jula slik at den kommer tidligere på kalenderen. Julekonsertene, med sitt budskap om å falle til ro, senke skuldre og komme i julestemning, presenterer seg som et fristed i forhold til travle juleforberedelser.

Løsslupne først – stillferdige etterpå

Julekonsertene i kirkene er musikalske godteposer, med noe for enhver smak. Det finnes rett nok julekonserter med et ambisiøst klassisk program, men de fleste konsertene byr på en blanding av gamle julesanger, folketoner, salmer, viser og amerikanske juleslagere i Bing Crosby-tradisjonen. Dette gjelder både de kommersielle turneene, der artister på vei opp eller ned i karrièren tjener til mer enn brød og smør i desember, og de lokale «mønstringskonsertene», der positivt innstilte foreldre og besteforeldre kan få høre hva barnekor og unge musikanter i lokalsamfunn og menighet har øvd inn siden forrige jul.

Julekonsertene har ofte en lik oppbygning. De begynner gjerne med å gå inn i salmetradisjonen, så blir de mer løsslupne midt i. Her kan Rune Larsen muntre seg selv og andre over reinsdyret Rudolf, som var rød på nesen, og Hanne Krogh kan hylle livsbekreftelsen med sin tolkning av «Jag vil känna att jag lever».

Mange artister forteller nostalgisk om sin barndoms jul, og hva som bringer fram julestemningen hos dem. Det kan være alt fra juleevangeliet til lukten av pepperkaker. Mot slutten strammer det seg til i et ganske fast mønster. Da synges ofte «O helga natt» i det vi har kalt Tarzan-versjonen, med kraft og bravur. Den belønnes med applaus, enten stemmen bærer eller brister i den krevende slutten. Og så reiser alle seg og synger «Deilig er jorden», før de går ut i desembermørket, mer stillferdige enn da de kom. Basis for denne stiliserte presentasjonen er forfatternes besøk på om lag 30 julekonserter for noen år tilbake og sporadiske besøk siden.

Minst 1 av 3 på julekonsert – kvinner går mest

Julekonserter i kirker er populære. I følge en meningsmåling som TNS Gallup gjorde for oss i januar 2012, var nesten en tredjedel av den voksne befolkning på minst en julekonsert i en kirke før jul i 2011. På julaften møter bare halvdelen av dette opp, og andelen på julekonserter er langt høyere enn til vanlige gudstjenester.

Spørreundersøkelsen viser også at besøket på julekonsertene holder seg nokså stabilt fra det ene året til det andre. Sørlendinger og trøndere som går mest på julekonserter, folk i Oslo og Akershus minst. Kvinner går mer enn menn. Pensjonister går oftest. Folk med lav utdanning går sjeldnere enn andre. På de klassiske konsertene er den typiske deltaker en kvinne litt oppe i årene med høy utdanning, men ellers favner julekonsertene bredt.

De synes å appellere til middelklassens brede musikksmak, med innslag av både melodiøs klassisk musikk, slagere og folketoner. Men det er grenser. Foreløpig er det lite hardrock og lite modernistisk musikk på julekonsertene – det melodiøse og inderlig framførte skårer høyt.

Børs og katedral

Vi har forsøkt å kombinere sosiologi og sosialsemiotikk (språkanalyse som tar utgangspunkt i en aktivtitet, red.anm. Se også Løvland og Repstad 2014) i analysen av julekonsertene. Gamle salmer kan ha tekstinnslag som er ganske dystre og dogmatiske, der «verden enn i mørket lå», men selv «denne verdens tåredal» kan bli ganske hyggelig omgitt av romklang, levende lys, slekt og venner og småpratende artister med lyse barndomsminner.

Lokale amatørkonserter samler flest folk. En av fire har vært på slike konserter og hørt sambygdinger. En av åtte har vært på minst en klassisk konsert, og en av ti på de kommersielle konsertene. Det er kanskje litt overraskende ut fra at den siste typen får mest medieomtale.

Men de lokale konsertene blir arenaer for samhold i slekt og lokalsamfunn, og billettprisene har gått opp en god del på de profesjonelle turneene, etter at kirkekontorene skjønte at de kunne delfinansiere menighetsarbeidet. Julekonsertene gir oss lønna til en halv diakon, sa en lokal menighetsbyråkrat til oss.

En mykere kristendom

De lokale kirkenes portvakter aksepterer etter hvert et stadig bredere repertoar. Det betyr ikke at julekonsertene er uten kristne innslag. Men det som formidles, er bildet av den snille, rause Gud som gir det lille barnet i krybben til menneskene. Julekonsertene bidrar til og er uttrykk for en mykere kristendom.

Med sin brede appell bygger de broer mellom kirke og folk, slik de kirkelige ritualene fra vogge til grav gjør det, og med gjengangerne blant julesangene holder de levende et minimum av fortrolighet med kristne tradisjoner.

Gjennom dette vedlikeholder julekonsertene folkekirken, og holder oppe en mild og snill civil religion med koblinger mellom religion og tradisjon, både på nasjonalt og lokalt nivå.

Teksten er nyskrevet for anledningen av Anne Løvland, førsteamanuensis i språkvitenskap, og Pål Repstad, professor i religionssosiologi, begge ved Universitetet i Agder.

Litteratur

Løvland, Anne og Pål Repstad 2008. Julekonserter. Oslo: Universitetsforlaget.

Løvland, Anne og Pål Repstad 2013. Vi takker og jubler i tusinde tal… Publikum på julekonserter, i Pål Repstad og Irene Trysnes (red.): Fra forsakelse til feelgood. Musikk, sang og dans i religiøst liv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 245-259.

Løvland, Anne og Pål Repstad 2014. Sosialsemiotikere og sosiologer – forén dere! Tidsskrift for samfunnsforskning 55(3), 347-360.