Den sosiologiske offentlighet
Boka «Klassesamfunnet på hell» fra 1987 varslet slutten på klasseforskning som mainstream-sosiologi i Norge. Står bokas hovedkonklusjon seg - etter 30 år med økende økonomisk ulikhet?
New Orleans er eldre, rikere og hvitere enn det var før orkanen Katrina inntraff.
På den årlige sosiologifestivalen i Trondheim ble delingsøkonomiens gleder og sorger diskutert.
Under årets sosiologifestival i Trondheim ga Bjørn Egil Flø et innblikk i sunnmørsk svartsyn og kritisk bygdesosiologi.
Eilert Sundts bøker bare fortsetter å gi og gi.
Det liberale demokratiet er tuftet på et uunngåelig meningsmangfold.
Gamle partiskiller i Oslo etter østkant/vestkant har vist stor overlevelsesevne. Innvandrerne har bidratt til å opprettholde dem.
Göran Therborn om tre typiska försvar för bevarandet av klasskillnader.
Mange frykter at økt innvandring skal overbelaste det norske helsevesenet. Arbeidsinnvandrere har andre bekymringer.
Det brusende festivalfellesskapet trues dersom det hverdagslige bringes tilbake gjennom forretningsmessig nettverksbygging og en se-og-bli-sett-tilnærming.
"Oslo - ulikhetenes by" ble lansert forrige uke til begeistret mottakelse. Her bringer vi Erlend Loes mer ambivalente refleksjoner over lesererfaringen, om hvordan han selv passer inn i mønstrene som tegnes opp.
Oscar Dybedahl har på visse felter gjort en virkelig rosverdig innsats når det gjelder å avdekke anti-marxistisk sjarlataneri i hekademia, men hans avsløringer har hatt en dobbeltbunn.
Forslaget om å stenge CEU-universitetet i Budapest utfordrer intellektuelle i alle land. Nå må også norske sosiologer ta et standpunkt, skriver Pål Veiden.
Göran Therborn argumenterer för att prätta upp den ideologiska och språkliga tvångströja som det borgerliga etablissemanget har försökt sätta på oss.
Holbergprisen har som sitt uttalte mål å anerkjenne ”særlig betydningsfull forskning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi” – og siden 2004 så har 14 av 14 utdelte priser gått til hvite, vestlige forskere.
Pogge-saken har fått akademikere til å snakke om sex. Kanskje er det på tide at vi også begynner å snakke om makt.
Om en vil unngå A- og B-lag blant de ansatte på universitetet kreves det at systemet baserer seg på andre prinsipper enn konkurranse, var blant innspillene fra ProtestPuben som ble avholdt på Litteraturhuset i Trondheim i februar.
Privilegierade samhällsklasser är betydligt mindre synliga inom forskningen än utsatta grupper. Sociologen Lena Sohl uppmanar samhällsvetenskapen att bryta sitt inre motstånd mot att studera makten.
Les Rune Slagstads innledning til debattarrangementet Sosiologien og samfunnet på Litteraturhuset 28.2.17
Sosiologer utenfor akademia har for svak fagidentitet. Hva kan gjøres med det?
"Det norske samfunn" har en svak forpliktelse til faget, og mangelen på sosiologiske bidrag om makt, ulikhet og klasse er på grensen til katastrofal, skriver Marianne Nordli Hansen.
Det er frustrerende umulig å si hva som kjennetegner vår tid.
Internasjonalisering og mobilitet er fyndord for NTNU. Men utenlandsopphold for forskere har sin pris, skriver Jakub Stachowski i denne kronikken.
Vi finner tydelige klasseskiller i Norge, spesielt i hvordan foreldres plass i klassestrukturen påvirker barna deres’ livssjanser, skriver Magne Flemmen i dette tilsvaret til Roar Hagen
Magne Flemmen vet tydeligvis noe som vi andre ikke vet, at flere lever under falsk bevissthet og at Norge i større grad enn tidlige egentlig er et klassesamfunn, skriver Roar Hagen i dette tilsvaret.
Rune Slagstad gikk i sitt essay kritisk til verks på jubileumsutgaven av Det norske samfunn. Her svarer de nåværende redaktørene.
Roar Hagen bør stikke fingeren, eller helst hele arma i jorda, skriver postdoktor i sosiologi, Magne Flemmen, i dette innlegget hvor han går i rette med Hagens påstander om norsk klasseforskning.
Når et land strammer til asylpolitikken, hva skjer med flyktningstrømmer da? Hvor drar de hen? Og hvilken betydning har de ulike landenes økonomiske situasjon?
Tre år uti den venstreorienterte pave Frans' periode, ser vi stadig flere regjeringsskifter fra rødt til blått i Sør-Amerika. Ronald Mayora Synnes reflekterer her over pavens politiske makt.
I stedet for bare å kritisere bør den marxistiske sosiologien spørre etter alternativet til kapital som grunnlag for investeringer, skriver Roar Hagen som svar i debatten med Oskar Dybedahl.
Hagens tolkning har mindre til felles med Marx, enn den har med en konkurrerende sosialistisk tenkemåte han distanserte seg ifra, skriver Oskar Dybedahl om professor Roar Hagens forsøk på klasseanalyse.
Norsk sosiologisk tidsskrift kommer ut i februar, og nå er det klart at Arve Hjelseth blir redaktør for de generelle numrene, mens May-Len Skilbrei og Kari Stefansen blir redaktører for temanumrene. Ambisjonene deres er høye.
I den indiske delstaten Goa mobiliserer befolkningen for å opprette et fond etter norsk modell.
Vet norske sosiologer hva slags samfunn vi lever i? Svaret på dette spørsmålet er – noe overraskende, siden jobben deres er å studere samfunnet – nei. Hvordan kan det ha seg? Svaret er enkelt: Faget lider under akutt mangel på helhetlige samtidsdiagnostiske ambisjoner.
Kan det være en dialog mellom sosiologien og økonomifaget? Fredrik Moi Dolve identifiserer to utfordringer og muligheter for gjensidig inspirasjon mellom fagene.
Å innføre seks timers arbeidsdag kan forbedre hverdagen både til de som må arbeide intensivt og de som ikke har nok å gjøre på jobb.
Elitene i Frankrike har skapt en «latent borgerkrig» mot arbeider- og middelklassen som rammes av globaliseringen, mener Georges Chabert.
Den økende instrumentaliseringen av forskningen gjør at prosjekters relevans må argumenteres for på nye måter, slik som artikkelforfatterne gjør med prosjektet "Unpacking the Cultural Meaning of Disposable Gloves".
Hvordan vet du at du ikke liker Jon Elster hvis du kun har lest Zygmunt Bauman?, spør masterstudentene Håkon Aspøy og Simon Roland Birkvad og stiller seg spørrende til sosiologiens fremtid som fag i anledning kutt av teori i bachelorgraden ved UiO.
Ved å kutte faget Moderne sosiologisk teori, får studentene mer valgfrihet. Det tror vi kan hindre frafall, skriver tidligere og nåværende undervisningsleder i sosiologi ved UiO.
"Moderne sosiologisk teori" er ikke lenger obligatorisk emne i en bachelorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Vi lurer på hvorfor, skriver studentene Hannah Løke Kjos og Live Kjos Fjell.
Når "det grønne skiftet" skal omsettes i praksis er det mange som posisjonerer seg. Samfunnsviterne kan skille kunnskapen fra makten og interessekampen i dette spillet.
Produktivitetskommisjonen har levert sin andre NOU Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi, og er med på å forme hva vi tenker på som produktivt. Silje Tellmann ser her nærmere på hva forskere i utvalg gjør.
Klaus Schwab er ikke så langt ute på jordet som mange økonomer vil ha ham, hevder Erik Reinert i denne teksten om mannen bak Verdens økonomiske forums siste bok Den fjerde industrielle revolusjon.
Sosiologien har et stort uforløst potensial for å utvikle konstruktive analyser av samfunnet som helhet. Men problemene stikker imidlertid dypere enn Gunnar Aakvaag tror, skriver Roar Hagen.
Sigurd Martin Nordli Oppegård har rett i at sosiologene sliter med å bli anerkjent. Men han bommer på hvorfor, skriver Adrian Farner Rogne.
Ikke alle studieemner kan måles gjennom standardmodeller. Noen ganger lærer man best ved å eksperimentere, skriver stipendiat Eli Smeplass.
En kollektivistisk forståelse av engasjement og identitet er ikke lenger fruktbar om man vil forstå dagens ungdomsgenerasjon, hevder masterstudent ved NTNU, Håvard Langnes.
Dersom sosiologer skal inngå i et fagfellesskap må de også ha noe til felles, og klassikernes rolle på pensum i grunnutdanningen er nettopp å sikre sosiologer et fellesfaglig fundament, argumenterer Erik Børve Rasmussen.
Ved å gjøre klassikerne relevante i undervisning viser også deres verdi seg, argumenterer Johan Fredrik Rye for i denne oppfordringen om å stille flere fagdidaktiske spørsmål i norsk sosiologi.
Veldig interessant pensum altså… Men(n!) hvor er kvinnene, samtiden og mangfoldet?, spør student Andrea Csaszni Rygh.
Bak forestillingene om at høy kompetanse vokser ut av skolebenken ligger en misoppfatning av forholdet mellom teori og praksis, skriver professor Ivar Frønes.
I Sosiologens nye serie om sosiologiens klassikere, og deres plass i undervisningen, starter vi med Ottar Brox sitt kraftfulle angrep hvor klassikerne henvises til begrepsmuseet.
Anja Sletteland egger til generasjonsstrid – og det skal hun få, skriver Gunnar Aakvaag.
Begrepet Generasjon Lydig viser hvor vanskelig det er hoppe etter ironigenerasjonen.
Ungdom må få færre velmente råd og formaninger, mer tillit og større alburom, skriver Jan Frode Haugseth.
Spørsmålet vi må stille er: Finnes det egentlig noe streitere enn Gunnar C. Aakvaag? skriver Frithjof Eide Fjeldstad.
Mitt generasjonsprosjekt er å aldri, aldri bli som Gunnar Aakvaag.
Gunnar C. Aakvaag bruker masterstudent Frithjof Eide Fjeldstads kritikk som anledning til å fortsette sin raljering over ungdommen.
Sosiologiprofessor Aksel Tjora roper varsko: Norsk forskning er i ferd med å bli fullstendig byråkratisert.
NOVA-forsker Helene Aarseth ville ta finansfedre og mamma-bloggere på alvor. Det gjorde henne til den beste kronikk-skriveren i 2014.
Er universitetets tilknytning til stat og forskningsråd for sterk? spør Nils Christie.
Dagens kunstnere og kulturarbeidere ligner mer og mer på entreprenører, på forsøksvis nyskapende forretningsmenn og –kvinner. Hvordan ble det sånn? spør Kjetil Olaussen.
En gang fulgte sosiologer høvelig med i litteraturen. Nå trenger vi ikke lenger følge med for å forstå samtiden, argumenterer Arve Hjelseth.
Studenter tar sosiologien som en selvfølge. Det kommer til å straffe seg, skriver Julie Kalveland.
Ordentlege feministar tel ikkje kaloriar når det er så mykje vondt i verda. Eller?
Lukk
Norsk sosiologforening