TEKST: Live Kjos Fjell og Hannah Løke Kjos
Lenge hadde vi gledet oss til å ta emnet «Moderne sosiologisk teori», som en del av bachelorgraden i sosiologi. Etter gjennomgangen av klassikerne kom det endelig et emne som skulle ta for seg de sosiologiske teoriene av vår tid. Vi var spente på hvordan moderne sosiologi forsto de klassiske spørsmålene til Marx, Weber og Durkheim. Hva er dagens sosiologiske teorier om klassemotsetninger? Hvordan forstås de spesifikke utfordringene i vår samtid?
Moderne sosiologi gav oss svaret. Med nye klassikere som Giddens, Foucault og Bourdieu, fikk vi innblikk i pågående diskusjoner og forståelser av det moderne samfunn.
Men så skjedde det: «Moderne sosiologisk teori» er ikke lenger en del av de obligatoriske emnene på bachelorgraden i sosiologi. Når skjedde det, hvorfor skjedde det, og er beslutningstakerne sikre på det er en god idé? Det er ikke vi så sikre på.
En konsekvens av fraværet fra et slikt obligatorisk emne vil kunne være at bachelorstudenter i sosiologi utdannes uten å ha et helhetlig inntrykk av hva moderne sosiologi handler om.
Sosiologer uten teorikunnskap?
Vi var de heldige som «måtte» ta «Moderne sosiologisk teori». Det blir verre for de som kommer etter oss. For hva kommer de neste års bachelorstudenter til å gå glipp av? – et emne som handler om sosiologi i dag, om kritisk tenkning og om argumentering. I følge emnebeskrivelsene gir emnet «en grunnleggende forståelse av hva som er bestanddelene i sosialt liv og forholdet mellom dem, og derigjennom hvordan (moderne) samfunnsliv er bygget opp og fungerer».
Å ha kunnskap om dette er avgjørende for en sosiologisk utdannelse. En konsekvens av fraværet fra et slikt obligatorisk emne vil kunne være at bachelorstudenter i sosiologi utdannes uten å ha et helhetlig inntrykk av hva moderne sosiologi handler om. For å sette det litt på spissen: hva er sosiologi uten teori?
FORSVUNNET FRA PENSUM: Georges de la Tours maleri "Le Tricheur à l'as de carreau" ble benyttet av Jon Elster til omslaget av hans "Explaining Social Behaviour". Nå er han ikke lenger obligatorisk lesning ved UiO for sosiologistudenter
UiO står alene
Moderne sosiologisk teori er blitt et spesialiseringsemne som bærer navnet «Moderne sosialteori». Emnet blir lagt i samme kategori som for eksempel emner om klasse, organisasjon, religion, kriminalitet eller flerkulturelle spørsmål. Moderne sosiologisk teori omhandler verktøy som brukes til å forstå blant annet klasseteori, organisasjonsteori og teori om kriminalitet og marginalisering. Derfor argumenterer vi for at det ikke er mulig å definere dette emnet som et spesialiseringsemne, på lik linje med de andre spesialiseringsemnene.
UiO står alene om å droppe «moderne sosiologisk teori» som obligatorisk bacheloremne i sosiologi. Vil ikke det si at Universitetet i Oslo tilbyr en mindre helhetlig bachelorgrad i sosiologi enn de øvrige universitetene i Norge? Etter vår oppfatning, ja. Ved NTNU innebærer en bachelor i sosiologi et obligatorisk emne, «Samfunnsteori», som tar for seg både klassiske og moderne sosiologiske perspektiver. Ved Universitetet i Bergen er «Sosiologisk teori: Nyere perspektiver», et obligatorisk emne i graden. På Universitetet i Agder er «Nyere sosiologisk teori» et krav, og det samme gjelder Universitetet i Tromsø, hvor det har blitt kalt «Sosiologiske analysemåter». Nord Universitet i Bodø krever også at man tar et emne kalt «Moderne sosiologisk teori», som en del av bachelorgraden. Et obligatorisk emne på 2000-nivå om morderne sosiologisk ser dermed ut til å være en viktig del av sosiologi utdannelsen, men ikke på UiO?
UiO står alene om å droppe «moderne sosiologisk teori» som obligatorisk bacheloremne i sosiologi.
Angst for å ta Aakvaags stafettpinne?
Som tidligere studenter i «Moderne sosiologisk teori», har vi opplevd betydningen av å bli introdusert for navn som Nancy Fraser (filosofi), Vilhelm Aubert (rettssosiolog), Robert Axelrod (statsviter), Gerry Mackie (statsviter) og Thomas Schelling (økonom). I tillegg «måtte» man lese kjente teoretikere som har hatt stor innflytelse i sosiologi, som Michel Foucault, Anthony Giddens og Pierre Bourdieu. Emnet gav en nyansert tilnærming til temaene ved at studentene leste kritikk av vitenskapelig arbeid, for eksempel David Gartmans kritikk av Bourdieu.
Som navnene ramset opp fra pensumlisten, er ikke moderne sosiologisk teori forfattet utelukkende av sosiologer. Emnet representerer dermed sosiologiens mangfoldighet og er en nødvendighet for utdannelsen. Av den grunn undrer vi over hvorfor det virker som om instituttet gir opp faget? Er det en angst for å ta over stafettpinnen etter Gunnar Aakvaag, som har regjert i flere år?
