Med vold og hærverk mates internettrollet

Tekst og foto: Mikkel Tande

Stadig flere kjønnsnøytrale toaletter blir opprettet på amerikanske universiteter. Venstresidens langvarige engasjement for transpersoners rettigheter har definitivt båret frukter. Selvsagt er det bra at alle personer nå får toaletter de er komfortable med, men jeg kan ikke se for meg at dette er en sak som engasjerer og opptar veldig mange i de brede samfunnslag. I lys av valgkampen og Trumps innsettelse er venstresiden mer enn noen gang opptatt av identitet. Mennesker som er marginalisert på bakgrunn av kjønn, rase, religion eller seksualitet er de som har mest å frykte nå mener mange. Dette identitetsfokuset er utvilsomt ment godt, men kan det forsvare den enorme oppmerksomheten det får på universiteter og i media? Nei, mener Milo Yiannopoulos. Han er forfatter, foredragsholder og tidligere seniorredaktør i Breitbart News, en plattform for den såkalte alt-right-bevegelsen. Oppmerksomheten han får på internett og i media tyder på at svært mange er enige med han.

Politikk rettet mot Millennials
«Identity politcs» ble brukt av Hillary Clinton under fjorårets valgkamp. Gjennom å gi mye oppmerksomhet til marginaliserte menneskegrupper håpet hun å sikre seg stemmene til en generasjon unge voksne som virker svært opptatt av disse gruppenes interesser og følelser.

Generasjonen kalt Millennials utgjør hele 70 millioner mennesker og beskrives som optimistiske, tradisjonelle og selvsikre. I følge Milo Yiannopoulos burde ”hårsåre” ”trangsynte” og ”voldelige” legges til i denne listen av adjektiver. Et annet kallenavn på denne generasjonen er «Generation snowflake». Dette kallenavnet har blitt brukt av mange fordi de mener at denne generasjonen altfor lett blir fornærmet og er veldig sårbare i konfrontasjon med meninger som utfordrer deres egne. Akkurat som snøflak er vi alle unike, men også svært skjøre.

Triggerwarnings og safe spaces
For et par uker siden ble en person skutt utenfor bygningen Milo Yiannopoulos holdt et foredrag i, på universitetet i Washington, men dette stoppet ikke showet. For som Milo sier:

”If I stopped my event now, we are sending a clear message that they can stop our events by killing people. I am not prepared to do that.”

Mannen er et fenomen det er vanskelig å bli klok på. Kritikerne kaller ham homofob, anti-semitt og rasist. Selv identifiserer han seg som homofil, halvt jødisk og sier at han elsker «svart kuk». Beklager, jeg glemte en triggerwarning foran siste setning. Milo ser ut til å være det grelle trollet man får når «identity politcs» går for langt. Et eksempel på dette er fjorårets Berkeley-studenters absurde blokade av universitets hovedport for å hindre hvite elever adgang. Denne taktikken skulle vekke oppmerksomhet rundt kravet om opprettelse av flere «safe spaces» for transpersoner og ikke-hvite studenter.

I lang tid før den planlagte finalen av «The dangerous faggot tour», som han kaller sin universitetsturné, var det diskutert heftig om disse hatefulle ytringene burde tillates på UC Berkeley. Meningene var delte, men grunnloven forbyr skolen å nekte Milo adgang. En gjeng maskekledde pøbler følte dermed behov for å ta saken i egne hender. Gjennom vold, bruk av fyrverkeri og hærverk fikk de til slutt avlyst arrangementet og Milo ble evakuert av sitt topptrente sikkerhets-team, bestående av Navy SEALS-soldater. Trygt plassert under dyna så jeg på en Facebook-livestream av demonstranter som knuste ruter og tømte minibanker. Er dette virkelig de studentene jeg omgir meg med til daglig?

Hva og hvem skal man tro på?
De voldeligste demonstrantene ser ut til å være medlemmer av en kjent gruppe kriminelle anarkister, men dette kommer ikke alltid fram i media. Etter at Trump-administrasjonen erklærte krig mot mainstream-media foregår det nå en kamp om definisjonsmakten. For mange kan det være vanskelig å gjøre seg opp mening om hvem man skal støtte av demokratene og republikanerne. Venstresiden ser imidlertid ut til å være den eneste parten som bruker vold for å fremme sin sak. Og når de samme som bruker vold kaller motstanderne sine for fascister blir det hele nesten komisk. Igjen diskuteres ytringsfriheten heftig på skolen som var sentrum for «The free speech movement» på 60-tallet.

Milo vinner kampen om offerrollen
Det er egenskapene til «Generation snowflake» Milo er ekspert på å utnytte til sin fordel, slik han gjorde da han ble utestengt fra Twitter i 2016. Jo mer oppmerksomhet et internettroll får, jo større blir det. Etter avlysningen er det Milo og hans tilhengere som kan se på seg selv som vinnere. Demonstrantene var utvilsomt delt mellom de som bare ville protestere fredelig og de som ville prøve å få arrangementet avlyst. Sistnevnte gruppe fikk dessverre viljen sin og Milo Yiannopoulos får framstå som offeret. Boken hans steg til førsteplass på Amazons bestselgerliste og mediedekningen av protestene sørget for at han nådde ut til hele verden. President Trump tok også til Twitter, slik bare han kan, og truet Berkeley med å frata universitetet offentlig støtte hvis ikke ytringsfriheten respekteres.

Sloss eller lytte?
Polariseningen i USA har eskalert på kort tid. I løpet av kurset «What Next? Sociologists Speak on the Future of the World» deler professorer, fra verdens nest høyest rangerte sosiologiavdeling, sine tanker om veien videre. På kursets andre møte var ettervirkningene av finanskrisen i 2008 temaet. Foredragsholderen brukte marxistisk teori i sin beskrivelse av den seneste tidens økende ulikhet og manglende tillit til den økonomiske politikken. Etter et interessant foredrag uttrykte en dame i 30-årene bekymring for denne vinklingen, fordi den kunne dra fokuset vekk fra ulikhet mellom rase og kjønn. I en verden der de 1% rikeste eier 50 % av verdens rikdom virker det som venstresiden er splittet mellom en gruppe som tviholder på identitetsfokuset fra valgkampen og en del som mener det er på tide å fokusere på mer omfattende problemer. Mange av Trumps velgere stemte på Obama, men blir likevel stemplet som rasister bare fordi de stemte på Trump denne gang. Jeg får mer og mer forståelse for Milos budskap. For mens venstresiden har vært opptatt av å fremme interessene til små menneskegrupper, fokuserte Trump på konkrete forslag for forbedring for de som sliter etter 2008-finanskrisen. Taktikken til Trump viste seg, dessverre for venstresiden, å virke best. Kanskje den beste taktikken mot den nye høyrebølgen er å lytte til hva de sier om dem på venstresiden. Kan det tenkes at Milo Yannaopolis faktisk har noe å lære vekk?

Vi bør verne om ytringsfriheten selv om vi ikke liker budskapet som spres, dessuten er slike holdninger Milo sprer effektive nok i seg selv til å skade alt-right-bevegelsen. Tirsdag fikk vi et perfekt eksempel på dette, da han mistet både en lukrativ bokavtale og jobben som Breitbart-redaktør. Dette skjedde etter at et intervju, der Milo snakker om at han synes det er greit med seksuell kontakt mellom voksne menn og gutter helt ned i 13-årsalderen, ble spredt på internett. Grunnen til at Milo endelig gikk på en smell var at hans avskyelige holdninger ble spredt og vist fram for et større publikum, fremfor forsøkt sensurert.