17. mai i Trondheim

Tekst: Inga Sæther

Jeg tilbragte min barndoms søttendemaifeiringer på Hitra, i en rødbrun og nystrøket korpsuniform med press i buksa. Jeg hadde hårspenner for å holde lua på plass, noteklype på hornet i tilfelle jeg glemte introen til Gammel jegermarsj og svarte lakksko som klemte over tærne. Jeg likte godt å marsjere, men glemte meg og stokket føttene noen ganger når jeg ble for opptatt med spillingen (og omvendt – multitasking er ikke min sterke side). Fremme på Strand skole, hvor feiringen foregikk, spilte vi marsjene våre for n’te gang før vi fikk beskjed om å tre av. Resten av nasjonaldagen besto stort sett av sekkeløp, stylteløp, eggeløp, lapskaus på myke papptallerkener (det gjaldt å spise fort), halvlitersflasker med Solo og tre-fire is. Ettersom jeg har en lillebror med upåklagelig timing var det dessuten bursdagskake så snart vi kom hjem. Grunnlovsdagen og jeg har alltid vært gode venner.

Nå som jeg har flyttet til Trondheim, lagt uniformen på hylla og lært å begrense is-inntaket, er det Folketoget (i tillegg til alle de fine bunadene) som er grunnen til at jeg drar ned til Midtbyen på 17. mai. Jeg bryr meg (enn så lenge) ikke nevneverdig om barnetoget. Russetog syns jeg ikke var gøy da jeg selv var russ engang. Folketoget, med alle sine fargerike og livlige lag, foreninger, organisasjoner og ansamlinger, er en sann svir. Den gode 17. maistemningen treffer meg for fullt idet jeg har albuet meg frem blant barnevogner, ballonger og bunader i Olav Tryggvasonsgate for å se Folketoget komme svinsende forbi. Brannmenn, kampsportutøvere, rollespillentusiaster, sykepleiere, Storm Troopers og barteforeninger! Musikk, kostymer, faner, dans og sang!

Ifølge Store Norske Leksikon ble ikke Grunnlovsdagen feiret i særlig grad de første årene etter 1814, med unntak av «private festligheter» i Trondheim. I samme artikkel kan vi lese at borgertogene er i ferd med å miste sin betydning på nasjonaldagen og har forsvunnet helt mange steder. Dette ser heldigvis ikke ut til å gjelde for Trondheim, hvor blant annet studentene fra de ulike linjeforeningene bidrar til å holde Folketoget langt, festlig og støyende.

Tradisjonen med at studenter går i Folketoget har historie helt tilbake til det første borgertoget i Norge, som startet fra Ilevollen i 1826. En kjapp rundspørring blant et utvalg linjeforeninger ved NTNU viser at tradisjonen lever i beste velgående, til tross for eksamenslesning og lumske værmeldinger.

For eksempel kan formann i linjeforeningen for marinteknikk, Jørn Larsen Ringvall, fortelle følgende om foreningens 17. maitradisjoner:

«Mannhullet har vært en del av studentlivet og bybildet i Trondheim siden linjeforeninga ble opprettet en snøtung januardag i 1917. Vi har mange stolte tradisjoner og 17. mai er en dag det ofte er mange deltakere fra Mannhullet til stede i Folketoget. Vi har lange tradisjoner av å feire 17. mai i linjeforeninga. Mannhullets første festmøte ble avholdt 17. mai, samme år som vi ble  opprettet. I historiebøkene har følgende blitt notert fra et referat: «Etter avfyrelse ave en rekke «raketter», gik man ned i byen og dannet en overordentlig verdiful del av de akademiske tog.» Dette var etter man hadde hatt et «festlig frokostbord» med øl og pølser. Det kan altså se ut som om vi på sett og vis var med allerede fra 1917. Det går historier om at Mannhullet hadde for vane å være en del av Barnetoget på et tidspunkt.”

Da gjenstår det vel bare å si: Gratulerer med dagen!