Hvordan skriver jeg en PhD-søknad?

Forvirring og frustrasjon kan fort oppstå i søknadsprosessen for PhD-stillinger. Her er tips til deg som skal skrive PhD-søknad.

La oss begynne med det helt fundamentale: Hva er en PhD? Og hva innebærer det?

PhD står for philosophiae doctor og er en akademisk grad (doktorgrad). Det blir gjerne sett på som starten av en forskerkarriere. PhD.-Stipend er betalingen du i forskningsarbeidet. For å få et PhD-Stipend må man normalt ha fullført en mastergrad innen feltet med totalt B eller bedre karakter, inkludert karakteren på masteravhandlingen. PhD-stipendiat er det du er de årene stillingen varer når du får stipend. Også kalt research fellow.

Stillingen varer normalt sett 3 år, 4 år med pliktarbeid. Pliktarbeid er ofte undervisning eller veiledning av andre studenter inkludert i stillingen. Dette er gjerne 25% av stillingen. Mange fakultet ønsker dette siden de gjerne mangler veiledere og undervisere. Det første året tar man kurs og starter på forskningsarbeidet, man fortsetter med dette det andre året, før man det siste og tredje året fullfører og forsvarer avhandlingen. For liste over kurs se f.eks. denne oversikten.

pexels-oladimeji-ajegbile-2861798

Foto: Oladimeji Ajegbile

Artikkel eller monografi?

En artikkelbasert avhandling er at man skriver minst 3 (krav til artikkelbaserte avhandlinger varierer) artikler basert på forskningen. Da er det gjerne krav til hvor mange som må være skrevet av deg alene, og hva du kan samarbeide om. I tillegg må kappen skrives.  Kappen er et mysterium for mange. Når man skriver artikkelbasert avhandling skal kappen bidra til å redegjøre for artiklenes sammenheng, og gir også en mulighet til å utdype momenter som er viktige men som ikke får plass i artiklene. Andre velger å skrive en monografi som er en samlet tekst med kapitler, og ligner mye på masteroppgaven i struktur. Artikkelbaserte avhandlinger begynner å bli mer og mer vanlig. Disputas er den avsluttende prøven for å oppnå en PhD. Kandidaten forsvarer sin avhandling over minst to opponenter og holder da det som kalles en prøveforelesning. 

Dette var noen av de begrepene som skapte forvirring under min prosess! Og en mager trøst er at det virker det som det ikke bare er søkere som er forvirret, men også mange med lang erfaring innen akademia. 

En mager trøst er at det virker det som det ikke bare er søkere som er forvirret, men også mange med lang erfaring innen akademia. 

 

 

Foto: Andrea Piacquadio

Hva er motivasjonen din?

Ønsker du stillingen fordi du brenner for tema og vil utvikle deg som forsker, eller frykter du “det virkelige livet” etter endt mastergrad? Når man studerer er det en logisk vei (for mange) fra videregående til bachelor til mastergrad. Plutselig skal man ut i arbeidslivet uten en fast oppskrift om man ikke har tatt en profesjonsutdanning.

Dessverre er det flere som ønsker en PhD- med en slik motivasjon, har jeg blitt fortalt av forskere som ser at de som begynner uten motivasjon for prosjektet sitt sliter med å fullføre.  

Ofte er stillingene på 3 år eller 4 år inkludert pliktarbeid. Dette er ofte undervisning eller veiledning av andre studenter inkludert i stillingen. Dette er gjerne 25% av stillingen. Men det er et mindretall som blir ferdige til den normerte tiden. Etter seks år er mer enn en av tre ikke ferdige (Kunnskapsdepartementet, 2017), og mange kommer aldri til å levere (Olsen & Kyvik, 2012). Av dem som disputerte i 2016 hadde det i snitt gått fem år fra de startet til de disputerte. Et kjapt søk på “forskerforum” viser at det ikke er enkelt å være stipendiat. De viser til psykiske lidelser, angst, skam og stress (Svarstad, 2017). 

Så gå et par runder med deg selv (før du går et par til) og virkelig er sikker på at dette er veien å gå for deg. For det er også fantastisk gøy å kunne dedikere så mye tid til et prosjekt du er opptatt av! I en stipendiatstilling skal man kort sagt bruke noen år på å tenke interessante tanker – og det er spennende!

Og nå som du har tenkt grundig gjennom dette og fortsatt er motivert går vi over til selve søknadsprosessen.

I en stipendiatstilling skal man kort sagt bruke noen år på å tenke interessante tanker – og det er spennende!

Søknaden

Min søknadsprosess fra det å se PhD-stillingen til jeg fikk tilbudet tok rundt 9 mnd. Disse prosessene tar ofte lang tid, ofte lenger enn 9 mnd. Jeg hadde lenge hatt en håret drøm om å ta PhD. Jeg elsket å skrive både bachelor- og masteravhandling. Før jeg ble ferdig med master startet jeg på søknadsprosessen med høy selvtillit og lav selvinnsikt. Jeg fikk et par avslag, også noen med kun “ikke kvalifisert”, selv om jeg hadde brukt flere uker på søknaden og (i mine øyne) forsvart at min kompetanse var nettop det de trengte, selv om de ikke var helt klare over det selv. Jeg gjorde masse research og fikk etterhvert flere spørsmål enn svar. Så fikk jeg plutselig et intervju, forberedte meg i to uker, utførte intervjuet med en blandet følelse, for de spurte meg jo ikke om det jeg trodde de skulle! Så fikk jeg stillingen. Imposter-syndrom slo hardt inn etter gledesrusen. Bør man ikke være en genial asosial akademiker for å ta PhD?

pexels-pixabay-261909

Foto: Pixabey

Alle spørsmål, svar og frustrasjoner jeg fikk ila den perioden skal jeg nå dele med dere. For det var utrolig vanskelig å finne ut av dette da jeg selv var i søkeprosessen. Det var først da jeg hadde fått stillingen at jeg fikk tips om boka “Ph.d.-en veiviser” av Silje Bringsrud Fekjær som jeg gjerne skulle kjent til før jeg startet prosessen. Det er en bok som tar for seg det å søke, skrive prosjektskisse og det å arbeide i en stipendiatstilling. Jeg rota meg rundt i uendelige nettsider og youtube-kanaler uten å egentlig finne mye informasjon. 

Å skrive søknad og prosjektskisse

Du må skrive en prosjektbeskrivelse i tillegg til vanlig søknad, og det er prosjektskissen du først og fremst blir vurdert på. Krav til prosjektskisse var alt fra 5-10 sider inkludert litteraturliste. Så vær forberedt på at dette tar tid. Her skal du ha med “innledning med problemstilling og kontekst, tidligere forskning, teori, data, metode og forskningsetiske overveielser, oversikt over eventuelle planlagte artikler, fremdriftsplan og referanseliste” (Fekjær, 2017: 28). Noen av hovedutfordringene på prosjektskissene hun har vurdert er at problemstillingen ikke er avgrenset nok eller at det ikke er mulig å svare på problemstillingen ut fra hvordan spørsmålet blir stilt. En annen vanlig utfordring er at spørsmålene ikke passer til dataene kandidaten planlegger å hente inn, at det er lite forståelig eller at det hverken er relevant eller interessant. Din forskning må tilføye noe til feltet, og det forventes at du kjenner til feltet (Fekjær, 2017:28-30). 

 

 

Forslag på struktur av prosjektskisse:

Introduksjon – Hva prosjektet har som mål og bakgrunnsinfo. Hvorfor er det relevant å forske på? Hva finnes av tidligere forskning på feltet, og hvorfor er det nødvendig med din forskning? Jeg hadde et hovedmål og fire undermål, med en kjapp redegjørelse for hvilke metoder jeg skulle bruke for å finne ut av det.

Teoretiske perspektiver – Hvilke teoretiske perspektiver er viktige for deg? Hvordan kan disse teoriene belyse problemstillingen din?

Metode og empiri – Hvordan skal du samle inn data? Hvorfor er den/de metoden(e) godt egnet? Hvordan skal du komme i kontakt med informanter? Forklar hvorfor de ulike metodene kan bidra til å svare på forskningsspørsmålene. Her vil det også være lurt å skrive om hva som kan gå galt. 

Fremdriftsplan – et moment som tillegges stor vekt er om prosjektet er gjennomførbart. For å overbevise ansettelseskomiteen om at du vil klare å gjennomføre prosjektet ditt kan det være lurt å legge ved en fremdriftsplan i skissen. Å vise at man kan disponere tiden sin riktig og være prosjektleder for eget arbeid er viktig for å gi et godt inntrykk av deg som søker. Derfor må en fremdriftsplan være oversiktlig, vise at du har forstått alt som skal gjøres iløpet av en PhD og at du klarer å disponere tiden riktig på en edruelig og overkommelig måte.

Imposter-syndrom slo hardt inn etter gledesrusen. Bør man ikke være en genial asosial akademiker for å ta PhD?

Eksempel på fremdriftsplan for en artikkelbasert avhandling:

  1. semester: Planlegge og skaffe seg et overblikk over prosjektet, PhD-kurs, Evt. Pliktarbeid, NSD-søknad
  2. semester: Datainnsamling (eks: kvantitative data, dog er det veldig tidlig å starte med dette i 2. semester!), Pliktarbeid, PhD-kurs
  3. semester: Datainnsamling (eks. fokusgruppeintervju), Pliktarbeid, Analyse, Skrive 1. artikkel, PhD-kurs
  4. semester: Datainnsamling (eks. oppfølgingsintervjuer), Pliktarbeid, Analyse, Skrive 1. artikkel
  5. semester: Analysere, Publisere 1. artikkel, Skrive 2. artikkel, Pliktarbeid
  6. semester: Analysere, Publisere 2. artikkel, Skrive 3. artikkel, Pliktarbeid
  7. semester: Analysere, Publisere 3. artikkel, Pliktarbeid, Skrive kappen
  8. semester: Arbeid med artikler, Pliktarbeid, Skrive kappen

Her kan man nok presisere at det er en ambisiøs plan når det gjelder utgivelsene av artiklene siden dette kan ta svært lang tid, og at du er usikker på hvor lang tid kursene vil ta. Er det noen spesielle hendelser du kan få inn? For min del var det relevant når det var politiske valg, så dette skrev jeg i fremdriftsplanen. 

For en mer detaljert guide til det å skrive en prosjektskisse, se f.eks. malen OsloMet har laget, tips fra University of Leicester, eller boka til Fekjær (Fekjær, 2017).

Et moment som tillegges stor vekt er om prosjektet er gjennomførbart.

Noen utlysninger er ganske åpne, der du står relativt fritt til å sende inn søknad til et prosjekt du har utformet selv. Andre utlysninger er tilknyttet et større forskningsprosjekt. Da må du redegjøre for ditt bidrag til hovedprosjektet. For meg var noen av metodene og tema fastsatt, men jeg kunne selv velge teoretisk rammeverk og vinkling. Hos andre er det nok andre faktorer som er fastsatt. Les utlysningen nøye! Det kan også virke som om mange utlysninger blir skrevet til spesifikke søkere. Ofte vet de hvem de vil ha i stillingen. Dette gjør det selvsagt ekstra vanskelig å komme gjennom nåløyet. 

Karakter på masteroppgaven, masteremner og prosjektskissen er det som blir mest vektlagt. Men du kan også spe på med relevante erfaringer. Har du vært forskningsassistent? Kan du skaffe deg erfaringer? Som seminarleder på Universitetet, skrive artikler, engasjere deg i for eksempel sosiologforeningen eller bidra inn til Sosiologen.no?

I min søknad la jeg vekt på at jeg ikke så på stillingen som kun en arbeidsstilling. Jeg så på det som en læringsmulighet og at det kunne danne grunnlaget for videre arbeid innen forskning og akademia. Jeg ønsket å vise at dette ikke bare var noe som varte i tre år for meg, det var et steg i riktig retning for en lengre karrierevei, ikke en avsluttet enhet.  

Jeg trodde at det ikke var lov å få noe hjelp til prosjektskisse og jeg fant heller ikke noen eksempler på prosjektskisser. Visstnok er det litt omdiskutert å hjelpe stipendiat-søkere med prosjektskisser, men bare prøv deg! Spør en professor eller noen på feltet om hjelp, eller kanskje du har venner som jobber i akademia? Mange stipendiater vil nok ta det som et kompliment om du ber om å lese deres prosjektskisse. De har jo blitt godtatt, så da ser du hvordan det kan se ut. 

Spør en professor eller noen på feltet om hjelp, eller kanskje du har venner som jobber i akademia?

Dette var en kort intro med mine tips, erfaringer og begrepsavklaringer for at du forhåpentligvis får et intervju. Den neste teksten i PhD-serien handler om nettopp det: PhD-intervjuet!

 

Relevante lenker og bøker

Doktorgrad – veiledninger og retningslinje

Documents related to PhD programmes

UiAs info om PhD studier

Krumsvik, R. J. (2016). En doktorgradsutdanning i endring : et fokus på den artikkelbaserte ph.d.-avhandlingen. Bergen: Fagbokforl.

 

Kilder

Fekjær, S. B. (2017). Ph.d.- en veiviser. Oslo: Gyldendal Akademisk

Kunnskapsdepartementet. (2017). Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017. Oslo: kunnskapsdepartementet.

Olsen, T.B. & Kyvik, S. (2012). Stipendiater og doktorgradsgjennomføring. NIFU-rapport 2012: 29. Oslo: NIFU

Svartstad, J. (2018, 16.mai). – Det er vanligere at folk sitter og gråter, enn at de ikke gjør det. Forskerforum. hentet fra: https://www.forskerforum.no/det-er-vanligere-at-folk-sitter-og-grater-enn-at-de-ikke-gjor-det/?fbclid=IwAR32bQGkF17PsrrlVSyYWb0KvBtJg292Io8BSe1MfcTMECp4ZM6mZrdwgRo