Hedvig Skonhoft Johannesen er phd fra Universitetetet i Oslo (2015) med avhandlingen «Cultural Codes of Technical and Vocational Teachers. A qualitative study of technical and vocational teachers cultural codes: Teaching school based learning at the upper secondary level»
Johannesen er førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus.
TEKST: Magnus Heie Gregersen FOTO: Kari Aamli
– Hva jobber du med?
Jeg er førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
– Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?
Jobben min består av en god blanding av undervisning, veiledning og forskning. Jeg underviser masterstudenter i yrkespedagogikk i forskningsmetode og vitenskapsteori, og veileder studenter som skal skrive masteroppgave. Videre jobber jeg med ulike forskningsprosjekter som handler om mangfoldsperspektiver på yrkesfag og vurdering av yrkeskompetanse, koblinger læring i arbeidsliv og skole.
– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
De fleste ukene inkluderer kontakt med studenter, skriving og lesing av faglitteratur, undervisning, forskning og møter med kolleger for å samordne studier og forskning. Dagene hvor jeg underviser og dagene hvor jeg forsker er veldig forskjellige.
Undervisningsdagene er travle, det er alltid noe forarbeid som å lese nye fagartikler og annen litteratur, samtidig som jeg tenker på hvordan jeg kan finne nye innganger til å formidle fagstoffet. Jeg arbeider mye med å finne aktuelle eksempler, så er det selve gjennomføringen av forelesningen eller veiledningen, fortrinnsvis også med bruk av digitale ressurser og alltid noen former for studentaktivitet som gruppediskusjoner.
Dagene hvor jeg forsker ser annerledes ut, det kommer også an på hvilken fase av forskningsarbeidet jeg er inne i. Da jeg jobbet med doktoravhandlingen min så styrte jeg mye av framdriften og de ulike fasene av forskningsprosessen selv. Nå involverer de ulike forskningsprosjektene gjerne flere andre forskere, og det betyr at de ulike fasene er mer planlagte. Vi bruker også mye tid på felles databearbeiding og analyse i fellesskap i forskergruppa.
Jeg anbefaler aller sosiologistudenter å bruke god tid på å lese klassikerne, det gir bakgrunn for å bygge solide analyser i mange typer arbeid
– Hvordan fikk du jobben du har nå, og hvilke egenskaper og kvalifikasjoner avgjorde?
Hovedfaget i sosiologi var selve forutsetningen for å kvalifisere meg til denne jobben, men andre erfaringer har også hatt betydning. Faginteressen min har utviklet seg fra kultursosiologi til et kunnskapssosiologisk perspektiv på hybride profesjoner og yrkesfaglige kunnskapsformer. Før jeg ble tildelt doktorgradsstipend, så hadde jeg skrevet sosiologiske artikler, og arbeidet tre år som høgskolelektor i samfunnsfag på lærerutdanningen. Min første jobb som nyutdannet sosiolog var ett års stilling som lektor i ungdomsskolen. Jeg var også i flere år med i redaksjonen av et sosiologisk tidsskrift.
Summen av dette bidro til å kvalifisere meg til doktorgradsstipend, via avlagt doktorgrad og til stillingen som førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus. Parallelt har jeg også jobbet på fritiden med et bokprosjekt om de unge kongelige som har gitt meg erfaring med populærvitenskapelig fagformidling i tv, radio og aviser. Dette resulterte i bokutgivelsen Nasjonal klassereise – Mette-Marit og politikkens abdikasjon (Johannesen, 2013, Aschehoug forlag).
Kompetansen min er derfor også både sammensatt av en sosiologisk inngang til kultur, læring og yrkesfag. Jeg har undervisnings- og formidlingserfaring, har skrevet jevnt og trutt og er opptatt av populærvitenskapelig fagformidling. Altså en blanding av teori og praksis, hvor sosiologblikket på praksisene kan gjøre erfaringene til teori og nye praksiser.
Sosiologistudiet ga meg innsikt og kunnskap i det som har blitt sentrale temaer i forskningen min: Kultur, klasse og kjønn, samt verktøy for kritisk tenkning
– Var noe av det du lærte på sosiologiutdanningen avgjørende for at du fikk jobben?
Sosiologutdanningen var avgjørende. Et kvasst begrepsmessig og teoretisk analyseapparat, bred tematisk lesning innen sosiologiske grunnlagsproblemer, skrivetrening gjennom skriveseminarer ledet av viderekomne sosiologistudenter, god faglig standard og skjerpende diskusjoner på pauserommet. Sosiologistudiet ga meg innsikt og kunnskap i det som har blitt sentrale temaer i forskningen min: Kultur, klasse og kjønn, samt verktøy for kritisk tenkning.
– Bruker du sosiologiutdanningen din på jobb?
Ja, hver dag.
Les flere Sosiologen i arbeid-intervjuer
Andreas Tjernshaugen- redaktør
Marit Eriksen Wanggaard- Nordea
