Rally-sosiologen

JF: – I doktorgraden din “The promotional value of motorsport culture.” skriver du om rally. Hvorfor i all verden valgte du dette temaet?

HEN: – Jeg har vært fan siden jeg var liten gutt. Ikke bare av selve bilkjøringen, men også naturopplevelsene og det sosiale samværet som er en svært viktig del av det. Men det var først i voksen alder jeg forsto hvor stort dette fenomenet er, og hvilke forgreninger det har til den globale bilindustrien, den generelle medieutviklingen, og hvorfor så mange som 600 millioner TV-seere følger sporten årlig. I tillegg lå det en historisk dimensjon her som jeg savner litt i kultursosiologiske analyser, og som jeg kunne utforske for å si noe om hvorfor sport har så stor betydning for folk.

Forklaringen er at når folk skal fortelle om hvorfor de engasjerer seg i rally, eller andre sporter, gjør de ofte det i form av en historie. Mange begynner med første gangen de fikk være til stede på et rallyløp, for deretter å utbrodere sin interesse i form av et narrativ. Betydningen av denne måten å fortelle om sitt forhold til sporten på har stor analytisk verdi nærmest uavhengig om det er ski, motorsport eller fotball, fordi når man som forsker setter dem sammen, kan det sees et tydelig mønster.

JF: – Er ikke dette et underforsket felt, også innen sportssosiologi? Hva er dine bidrag?

HEN: – Absolutt. Det meste som er gjort på motorsport fra før handler stort sett om økonomi og statistiske analyser av tilskuergrupper. Jeg var inne på det som kanskje er hovedbidraget i svaret over, nemlig at den narrative måten å undersøke hva slags verdi folk legger i sitt engasjement for sport generelt. Hvordan dette kan benyttes i kommersiell sammenheng, kan gi rikelig med innsikt i hvordan sporter kan tiltrekke seg flere tilskuere og samtidig ta de eksisterende tilskuernes verdier på alvor.

Ofte er det litt gnisninger mellom tradisjoner og kommers, og i stedet for å gjenta argumentene som gjør at kløften blir større, foreslår jeg å belyse områdene hvor de faktisk har felles interesse. Litt spøkefullt har dette blitt omtalt som et arrangert ekteskap mellom penger og idealer, uten særlig kjærlighet. Men i motorsport, og sikkert også andre sporter, er det nå blitt slik at det ene ikke overlever uten det andre. Mitt bidrag er derfor en måte å vise hvordan dette kan løses på. Samtidig har selve innfallsvinkelen til problemstillingen relevans for sosiologien på en mer generell basis. Det viser hvordan et fellesskap med medlemmer fra ulike lag, land og kjønn kan komme sammen basert på fascinasjon for et fenomens særegne kvaliteter.

JF: – Det høres jo veldig interessant ut – men hvordan kan egentlig dette løses? Jeg tenker meg at selv etter avhandlingen din – og den allerede utgitte boken din, basert på doktorgradsarbeidet (se nederst i artikkelen) – så vil vel disse spenningene fortsatt gjøre seg gjeldende? Eller mener du at denne typen pluralistiske sosiologiske perspektiver kan bidra til å løse problemer også for sporten og Det internasjonale motorsportforbundet (FIA)?

HEN: – Spenningen vil nok være der uansett, men voltstyrken, for å si det slik, er ikke umulig å senke. Både avhandlingen og boka inneholder mange råd for hvordan FIA kan anvende mine funn. FIA er en ganske lukket organisasjon, og ting tar tid, men jeg fikk god kontakt med enkelte nøkkelpersoner som jeg har sendt boken til. Jeg bruker også hjemmesiden min som tilhører prosjektet til å kommentere FIAs utfordringer av mer løpende art, samtidig som jeg har en spalte i det internasjonale rallymagasinet Rally Emotion. Min rolle der er nettopp å skrive ut analysen i form av strategiråd og vurderinger til den offisielle promotøren og FIA. I første rekke handler det om at FIA og promotøren bør skaffe et bedre datagrunnlag når det gjelder publikumsmassen, bilfabrikantenes motivasjon, mediestrategier og betydningen av sportslig identitet. Alle disse sidene skriver jeg om i boka, på bloggen og i Rally Emotion.

JF: – Men kan du ikke forklare, i en samtid preget av økende usikkerhet blant unge i forbindelse med både egne prestasjoner (jmf Morgenbladet om samtidsånden 13. desember), og klima, og relativ lav økonomisk vekst – hvorfor er dette feltet viktig?

HEN: – Klimaproblematikken er selvsagt et ømt tema for mange innen motorsport, og det gjøres få forsøk på å late som om noe annet. Samtidig er det gjort uavhengige studier som viser majoriteten av utslipp kommer fra tilreisende, altså tilskuere, medier og turister. Mange rallyløp er del av en turistpakke. Den tyske VM-runden organiseres eksempelvis i Mosel-dalen, kjent for sine middelalderlandsbyer og vindistrikter, og har fått en vinpris for sitt arbeid for å markedsføre regionen.

I senere tid har det blitt større fokus på miljøaspekter i et bredere perspektiv. Et eksempel er Rally Australia, der grupper på bakgrunn av blant annet mangel på lokaldemokrati, kraftig støy, vern av dyreliv og bevaring av urfolksrettigheter, har protestert mot at slike arrangementer organiseres der. Dette har medført at FIA, sammen med lokale arrangører, nå forsøker å implementere tiltak som skal minske den negative innvirkningen på natur og lokalmiljø. Opp mot dette finnes det nemlig positive innvirkninger. For å holde oss til Australia, så har studier vist at mindre steder langs rallyløpets rute fikk en solid økonomisk innsprøytning. Da de er preget av nedleggelser og fraflytting, var det mange som mente mat på bordet var viktigere enn at koalabjørnen fikk beholde søvnen sin.

I et større perspektiv er det tydelig at bilfabrikkene bruker motorsport som et utstillingsvindu for teknologi og merkevareassosiasjoner, både for å treffe sine kjernemarkeder og for å nå nye markeder, slik som Kina. Jeg viser til mange eksempler, blant annet det sørkoreanske bilmerket Hyundai, som sakte men sikkert har involvert seg i motorsport for å bringe bilmerkets status opp blant konkurrenter som Volkswagen og Ford. Deres perspektiv er på nærmere 20 år, og det er slett ikke tilfeldig at de satser selskapets penger og til en viss grad de ansattes jobber på suksess i denne sporten.

JF: – Har du gjort deg noen tanker om hva som kommer til å skje med rallysporten i de nærmeste 20-30 årene? Får vi se en elektrifisering her? Med FIA på banen ville trolig el-bil-utviklingen gått fortere.

HEN: – Elektriske biler vil neppe dominere rallyetappene. Men Toyota, som har en rik historie i sporten og som mange spår vil komme tilbake til rally-VM i 2017 da et nytt teknisk reglement skal innføres av FIA, er blant dem som har luftet tanken om en ladbar hybrid – altså en kombinasjonen av bensin eller diesel og en el-motor. I et annet motorsport-VM, World Endurance Championship, er denne teknologien innført med stort hell av blant annet Audi. Denne teknologien er også populær hos FIA da mange rallyaktive bilfabrikanter, blant dem Volkswagen, allerede har modeller til salgs der den er tatt i bruk.

JF: – Og kan jeg spørre deg hva dine planer er videre?

HEN: – Si det! Jeg håper jo å følge opp dette prosjektet med ytterligere studier, enten rettet mot bilindustrien eller andre enkeltdeler av fenomenet. Under disputasen ble det fremmet et sterkt ønske om å gå mer i dybden på FIAs rolle, som i motsetning til IOC og FIFA er svært innsynsbegrenset for forskere. Organisasjonen har medlemmer i mer enn 200 land og en anseelig institusjonell tyngde – og likevel finnes det knapt en notis om dens indre utvikling. Men jeg opplever det som vanskelig å få svar på hva slags fremtidsutsikter jeg har i akademia. Og jeg er ikke en person som bare kan vente på at noe skal skje. Derfor søker jeg lykken andre steder.