Tekstserie om STED
Jeg er på vei ut fra en blokk på Sinsen hvor jeg akkurat har fullført et av mine første intervjuer til prosjektet mitt. Intervjuet var med en arkitekt i 20-års alderen, og vi pratet om strømbruken i husholdningen; fra temperatur i rommene til vaner rundt bruk av oppvaskmaskin. Underveis i intervjuet slo det meg at de rutinene, opplevelsene og forholdet til strømbruk som denne personen uttrykte, var svært ulikt fra intervjuobjektene mine som bodde i enebolig. Kanskje ikke et eureka-øyeblikk, men det var fra den dagen jeg begynte å gruble over hvordan – og hvorfor – stedet man bor i så stor grad påvirker folks strømrutiner. Ikke minst, i kontekst av prosjektet mitt, hva bosted har å si for fordeling av ressurser. I tiden framover skal det norske samfunnet gjennomgå en hyppig elektrifisering som vil ha konsekvenser for oss som sluttbrukere – er ‘vinnerne’ og ‘taperne’ av denne energiomstillingen bosatt i ulike hustyper?
De pragmatiske
Etter å ha gjort flere intervjuer og samlet mer data ble dette inntrykket forsterket. I intervjuet mitt med arkitekten fra Sinsen fikk jeg innblikk i noe jeg senere har betegnet som et pragmatisk forhold til egen strømbruk. Jeg forstår denne pragmatiske tilnærmingen som det å være tilpasningsdyktig, i den forstand at man tilpasser seg de materielle forholdene som legger føring på hvilket handlingsrom vi har.
Denne pragmatismen oppstår i de situasjonene hvor personer bor i leilighet i borettslag, og spesielt i de tilfellene hvor det er felles oppvarmingssystem. Denne kombinasjonen medfører innskrenket handlingsrom i tillegg til (som oftest) lave strømregninger. Handlingsrommet er innskrenket av den enkle årsak at de endringene man har mulighet til å påvirke er innvendig i leiligheten, slik som å kjøpe nye hvitevarer (hvis man er leietaker så er det ikke gitt at denne muligheten er tilgjengelig heller).
Andre større tiltak som har med borettslagets fysiske eiendom å gjøre, må vedtas gjennom beslutninger i styret. I de tilfellene hvor det er felles oppvarmingssystem blir den faktiske strømregningen lav fordi oppvarming blir dekket gjennom felleskostnadene. Det som gjenstår, er en strømregning i postkassa som ikke inkluderer den tyngste kostnaden – selve oppvarmingen.
Men det blir på en måte vanskelig å tenke på det, fordi det er ikke så mye … det er ikke så vinn/vinn på en måte, siden forbruket er så lite. Ja, det er liksom en 100-lapp i måneden. Det har jo på en måte ingenting å si. Det hadde nok … ja … kanskje vært annerledes hvis vi ikke hadde like stor … eller man hadde mer påvirkning selv da, på oppvarming av boligen
En pragmatisk holdning til eget strømbruk befester seg, og den preger strømhverdagen. Disse personene får et distansert eller uinteressert forhold til sine strømrutiner og opplever selv at det ikke er mye de kan påvirke for å få til endring. Pragmatismen er – blant annet – med på å sette en stopper for uttrykk av livsstil. Bourdieu (1984) snakker om hvordan klassetilhørighet former hvordan vi er, framstår og hva vi liker å konsumere av kultur og fritidsaktiviteter. For å gi et eksempel: Det er ikke uvanlig at personer med høy kulturell kapital står for miljøbevissthet og bærekraftige idealer, i litteraturen betegnet som et øko-habitus (Carfagna et al., 2014). Av de jeg intervjuet som bodde i leiligheter var det flere som ga uttrykk for et øko-habitus, men det var nesten ingen som knyttet dette til egen bruk av strøm. Derimot fikk det utslag på andre områder, enten i form av å sy egne klær, være med i bilkollektiv eller spiser mindre kjøtt. Pragmatismen gjør at strømpraksisene blir isolert og ikke innlemmet i et større identitetsprosjekt.
Mulighet for større påvirkning i enebolig
Jeg nevnte innledningsvis at de som bor i enebolig forteller en annen historie om sin bruk av strøm. Dette er en historie preget av mer fleksibilitet, her forstått som muligheten til å ha større påvirkning på egen strømbruk. En del av dette segmentet som jeg har intervjuet var opptatt av å bruke strøm på en effektiv og mest mulig optimal måte, og dette gjenspeiles i alt de gjør fra renovering, til innkjøp av varmesystem og elektriske artikler. De viser interesse når det kommer til de teknologiske duppedittene de har i hjemmet, og de er opptatt av visse aspekter av egen bruk av strøm. Der hvor mange av leilighetsbeboerne får en mer distansert, pragmatisk holdning, så leter mange av de som bor i enebolig opp mer informasjon for å holde seg oppdatert. En arkitekt som bodde i enebolig, fortalte hvordan han hadde sjekket ut strømselskapet Tibber på grunn av deres teknologiske profil:
Det var noe som jeg var en runde på før jul tenker jeg. For da tenkte jeg, hva er disse forskjellige tingene og tiltakene, og så leste jeg en del om smarthus og så jeg på muligheter for å vri om systemet den veien. Og så lurte jeg på om det var feilinvestering på disse greiene med node i ZZZZ [andre bolig], om den var...det er sånn nativ systemer som ikke nødvendigvis har porter som snakker med andre
Etter å ha lest seg opp, lurer han på om det systemet han har i den ene av sine to boliger ikke er det mest optimale, at det muligens bør oppgraderes. Disse personene bygger aktivt en identitet rundt det å være oppdatert på teknologi og effektiv strømbruk, i strak motsetning til den pragmatiske holdningen.
Paradoksalt nok er de ikke så opptatt av hvor mye strøm de bruker, selv om de er opptatt av å gjøre ting mest mulig energieffektivt. I mange tilfeller bor disse personene i større hus, har hytter med innlagt strøm, og er i en økonomisk posisjon som gjør at om sluttsummen på regningen er høy, så gjør ikke det så mye fra eller til. Der hvor mange av de som bor i leiligheter betaler noen hundrelapper i måneden, betaler disse tusenvis.
Det tror jeg kommer av at jeg er kommet såpass langt i livet at om den strømregninga er på 7000 i januar eller om den er på 12 000 i januar, så er ikke det noe krise. Så jeg tenker ikke så mye på den økonomiske konsekvensen av det som det andre gjør. Det tror jeg er hovedårsaken på det. Vi kan tillate oss å ta oss råd til å ha det godt og varmt, men jeg ser jo barna mine som, selv om de lider på ingen måte, dem er mye mer bevisst på det, ikke sant.
Tilfeldig? Neppe!
Per 2023 bor 27.845 i eneboliger og hele 251.327 i leiligheter i Oslo (SSB, 2023). I et studie av Søndre Nordstrand, finner Brattbakk (2020) at de som bor trangest, ofte lever i leiligheter og rekkehus og at de i størst grad er familier med årlig lavinntekt. Det samme mønsteret viser seg på et mer kommunalt og nasjonalt plan, hvor personer med årlig lavinntekt oftere bor i boligblokker eller lignende bygninger i forhold til gjennomsnittet i befolkningen (SSB, 2016, 2018). For mitt datamateriale finner jeg mange likheter med det bildet statistikken tegner opp. De fra arbeiderklassen og de som er unge er i størst grad de som bor i leiligheter, hvorav de med høy inntekt bor i eneboliger. Dette gir et innblikk i hvordan det fysiske rommet vi opptar ikke er tilfeldig fordelt i et samfunn, men tvert imot ofte er en refleksjon av den posisjonen vi besitter i det sosiale rommet (Bourdieu, 1996, 1999). Dette betyr at de som allerede sitter på mye kapital har tilgang til flere ressurser knyttet til strømforbruk på bakgrunn av hvordan de bor. Ressurser i form av mulighet for renoveringer, kjøp av elektriske artikler eller teknologiske systemer.
Så, hva har egentlig dette å si? Norge skal gjennomgå en kraftig elektrifisering av samfunnet i årene som kommer, og dette vil ha konsekvenser for oss som sluttbrukere. Det er forventninger fra høyere hold om at vi skal bruke mindre strøm og at vi skal bruke den på gunstige tidspunkter. Med dette som utgangspunkt, er ikke de som bor i leiligheter verstinger, tvert imot, siden de bruker relativt sett lite av kapasiteten i nettet og forbruker ikke all verdens med strøm. Men potensialet for å få denne delen av befolkningen til å slutte opp om en retorikk om «smartere» bruk av strøm blir vanskelig, og er i fare for at blir prat for døve ører. For den andre gruppen av techno-freaks er disse utfordringene mer velkomne, og de tar fatt på de med hjelp av sine ‘venner’; de teknologiske systemene.
For å si det enkelt, viser dette hvordan de to gruppene jeg har snakket om er farget av hvor de bor. Sted er avgjørende for de ressursene man får tilgang til, som igjen har påvirkning på hvordan man kan respondere på fremtidige endringer i energisystemet. Den ulike fordelingen av ressurser er i verste fall med på å forsterke allerede eksisterende ulikheter.
Referanser
Bourdieu P (1984) Distinction: A Social Critique of the Judgement of Taste. London: Routledge & Kegan Paul: London.
Bourdieu P (1996) Symbolsk makt. Oslo: Pax Forlag.
Bourdieu P (1999) Meditasjoner: Meditations Pascaliennes. Oslo: Pax Forlag.
Brattbakk I (2020) Trangboddhet og barnefamiliers hverdagsliv i koronaens tid. Tidsskrift for boligforskning 3(1): 7–31.
Carfagna LB, Dubois EA, Fitzmaurice C, et al. (2014) An emerging eco-habitus: The reconfiguration of high cultural capital practices among ethical consumers. Journal of Consumer Culture 14(2). SAGE Publications: 158–178.
SSB (2016) 4,2 millioner bor i eid bolig. Available at: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/boforhold/aar/2016-09-29 (accessed 23 October 2022).
SSB (2018) 7 av 10 Oslo-husholdninger bor i blokk. Available at: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/7-av-10-oslo-husholdninger-bor-i-blokk (accessed 20 October 2023).
SSB (2023) Kommunefakta. Available at: https://www.ssb.no/kommunefakta/kommune (accessed 16 October 2023).
