Gjennom flere medier er det blitt kjent at redaktøren for NFFOs tidsskrift, Prosa, har nektet å trykke en bokomtale av sosiologen Halvor Foslis bok «Mot nasjonalt sammenbrudd». Dette skjedde på en meget uryddig måte. Anmelderen Per Hem – mangeårig anmelder i Morgenbladet – får først antatt anmeldelsen, mottar honorar, og deretter blir han refusert. Begrunnelsen til redaktør Merete Røsvik var i en mail til undertegnede at (sitat)
«Einkvar redaksjon refuserer tekstar av og til, det er ikkje eit brot mot ytringsfridomen. Hem står fritt til å publisere teksten andre stader».
Det underlige var jo at teksten allerede var blitt antatt og betalt. Så leste redaktøren en bok av Bjørn Stærk om ytringsfrihet, og ombestemte seg. Atter et paradoks, nettopp Stærk har uttalt at document.no, hvor Fosli er kulturredaktør, er viktig for ytringsfriheten i Norge.
Norske sosiologer er ofte faglitterære forfattere. Mange av oss har fått både reise- og prosjektstipender fra den faglitterære forfatterforeningen (NFFO), som forvalter store summer fra det faglitterære fond. I vedtektene for NFFO heter det at «Foreningen skal fremme og samordne medlemmenes faglige og økonomiske interesser og arbeide for god faglitteratur og trygging av ytringsfriheten …».
Andre og tyngre navn og medier enn meg har tatt redaktøren for seg for lengst, både i sosiale medier og i gamle-medier som Aftenposten.
Jeg har tidligere etterlyst norske sosiologers politiske engasjement for ytringsfrihet. Særlig når det gjelder stengningen av Central European University (CEU) i Budapest. Er det et Europa der staten skal bestemme hvilke tilbud et privat universitet skal gi? Slik vil ikke ha det, uansett hva man måtte mene om kjønnsstudier og andre tilbud fra CEU.
Men nå er det altså ikke Budapest, men Oslo. Framtidige generasjoner av sosiologer bør tenke tanken på at det kan bli noe trangt i et lite land der bare halvparten av holdningene og av ulike politiske synspunkter skal slippe til.
Det er gjentatt til det kjedsommelige at norske sosiologer stort sett er venstreorienterte, hvilket ikke er verre eller bedre enn å være høyreorienterte. Det er ensidigheten som er farlig. Og nå skal altså en mann – tidligere redaktør av Prosa – sosiologen Halvor Fosli stemples ut som politisk ekstrem.
Jeg etterlyser et standpunkt fra Norsk sosiologforening. Både sosiologisk forskning og publisering må levere et mangfold av teorier, metoder og for den saks skyld politiske anbefalinger. Redaktøren i Prosa har vist at mangfold og ytringsfrihet ikke er en selvfølge i norsk akademia.
