Den sosiologiske offentlighet

Trøblete nabospråkforståelse?

Kan Sosiologens lesere forventes å forstå svensk? Innsiden av redaksjonen letter på sløret om nabospråktrøbbel.
Hvor lett er det egentlig å navigere tödler, konstiga ord og ukjent fonetikk i det svenske skriftspråk?

Endelig! Vi har fått den nye Sosiologen opp å gå og tekster strømmer inn som aldri før. Redaksjonen har nok å henge fingrene i. Men stadig dukker det opp nye dilemmaer. 

Er det ikke det ene, så er det det andre. Og denne gangen handler det om nabospråk. Nærmere bestemt svensk. For kan egentlig den gjengse sosiolog forventes å forstå grannespråket? 

På forespørsel har sentrale redaksjonsmedlemmer sagt seg villig til å lette på sløret og dele en eksklusiv, anonymisert, dialog om temaet.  

For da det ble bekreftet at en svenskspråklig skribent stilte seg positivt til å bidra med en tekst, gikk angivelig chat-dialogen som følger: 

Så, hvordan skal Sosiologens redaksjon forholde seg til at våre lesere muligens har så tynnslitte svensk-kunnskaper at de potensielt går glipp av et godt argument? 

Dette kan selvfølgelig være grunnløs bekymring fra innsiden av redaksjonen til å begynne med. Men om det ikke er grunnløs bekymring, hva da? 

Skal redaksjonen støtte opp om – eller nærmest påtvinge – gjensidig ideutveksling på skandinavisk? slik den konservative redaktøren ser ut til å mene. 

Og kanskje også kreve at leseren «tar seg bryet» med å utbedre sine nabospråk-kunnskaper for egen regning.

Eller heller det for mye i retning av å plassere skyld og ansvar over på individet i istedenfor på strukturene?

Muligens er det faktisk på sin plass med en helgardering i form av å be våre naboer formidle sine tekster på vår tids lingua franca? Slik de funderes på over.

Et annet alternativ er oversettelse fra nabospråk til norsk. Eventuelt å benytte seg av strategisk fornorsking av teksten, slik det også diskuteres. 

Men kanskje går det, mot all formodning, egentlig greit med nabospråk – slik den optimistiske redaktøren håper og tror. 

Spørsmålene er mange. Svarene finner vi kanskje i kvantifiseringens verden – som så mye annet. For tallenes tale vil etter hvert avsløre om leserene klikker seg inn på svenske tekster. Og hvor lenge de blir værende der inne. 

I mellomtiden hadde det vært spennende å høre hva som rører seg av meninger på temaet
nabospråkforståelse for den høyt utdannede, sosiologisk orienterte, leserskare! 

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk