Bilde: Mika Baumeister / unsplash.com
–Det er ikke bare de med hjerteproblemer, kroniske sykdommer eller som er over 90 år som bør betraktes som risikogrupper, men også de som er sosialt sårbare, sier professor Svenn-Erik Mamelund.
Mamelund er forskningsleder for forskningssenteret PANSOC (Center for research on pandemics & society), som jobber for at sosiale risikofaktorer skal få en større plass i pandemiforskning og politikk.
Da vaksinene først kom på markedet brukte myndighetene en fordelingsnøkkel basert på antall innbyggere over 65 år i hver kommune. Selv om denne strategien også dekket mange av dem med underliggende sykdommer, mener Mamelund at Folkehelseinstituttet og helsemyndighetene burde forsøkt å favne enda bredere tidligere.
–Om vi hadde brukt en annen fordelingsnøkkel i tillegg til alder, for eksempel levekår, ville vi fanget opp den sosiale sårbarheten i tillegg til den medisinske, sier Mamelund.
Svenn-Erik Mamelund er professor i pandemistudier ved OsloMet. Foto: AFI
Han mener at vi på denne måten kunne forutsett at enkelte områder ville bli rammet hardere enn andre. Mange av de områdene som senere fikk skjevfordelt vaksiner til sin fordel var de områdene med de dårligste levekårene.
–Det er dessverre de som har minst som blir påvirket mest av denne typen kriser, påpeker professoren. Det viser både studier gjort ved PANSOC og tidligere forskning.
–Så neste gang vi har en pandemi må vi tenke bredere, sier Mamelund. Det er meldingen fra oss ved PANSOC.
Gode forskningsresultater
Mamelund forteller at det har skjedd mye siden sist han ble intervjuet av sosiologen.no i starten av pandemien. Søknaden som ble sendt inn i forbindelse med Forskningsrådets hasteutlysning ble godkjent, og det er allerede blitt publisert tre artikler i prosjektet.
–Vi har publisert en artikkel hvor vi ser på sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og folks mulighet for å etterfølge ulike smittevernstiltak, forteller Mamelund. Studien viste at de fleste nordmenn var i stand til å følge tiltakene, og at nesten alle svarte at de kunne vaske hendene oftere. De med høy utdanning og høy inntekt rapporterte likevel at de vasket hendene noe oftere enn dem med lav utdanning og lav inntekt.
Det mest interessante, men kanskje ikke så overraskende, var ifølge Mamelund at de fant store sosioøkonomiske forskjeller når det gjaldt hvem som kunne jobbe hjemmefra og ikke. Svarene fra surveyen viste at folk med lang utdanning og høy inntekt hadde større muligheter for å jobbe hjemmefra enn de med lav utdanning og lav lønn. Tilsvarende var svarene når det gjaldt hvem som kunne ta mindre kollektivtransport til jobb.
Nan Zou Bakkeli, en av de andre forskerne ved PANSOC, har skrevet en artikkel om forholdet mellom selvrapportert helse og tilfredshet med livet før og under Covid-19-pandemien i Norge, samt arbeidets rolle i å forklare dette forholdet. Hun fant blant annet at personer med dårligere helse opplever forverrede arbeidsforhold sterkere enn den friske befolkningen og at pandemien reduserte tilfredsheten med livet for de som fikk en forverret arbeidssituasjon.
I den tredje artikkelen som har blitt publisert undersøkte PANSOC-forsker og sosiolog Mari Holm Ingelsrud hvordan de med atypiske tilknytningsformer til arbeidslivet ble rammet av pandemien. Studien viste at selvstendig næringsdrivende hadde større sannsynlighet for å oppleve redusert arbeidstid og inntektstap. Videre hadde deltidsansatte større sjanse for inntektstap og lavere sjanse for hjemmekontor enn heltidsansatte. Resultatene tydet også på at ansatte i deltidsstillinger hadde større sannsynlighet for å få redusert arbeidstid.
Bilde: Myriam Zilles / unsplash.com
Utfordringer ved å forske på en pågående pandemi
Det å forske på en pågående pandemi kan også by på noen utfordringer. Mamelund forteller at de i utgangspunktet ønsket å bruke de første survey-dataene de samlet inn til å undersøke sykdomsbyrden blant nordmenn. Dette viste seg imidlertid å være vanskelig, ettersom svært få personer faktisk hadde hatt COVID-19 på tidspunktet da dataene ble samlet inn.
–En stor del av respondentene svarte at de kunne ha hatt korona, men i virkeligheten var det nok langt færre som hadde vært syke med korona på det tidspunktet, forteller professoren. Han legger til at det kan ha en sammenheng med at spørsmålene var veldig uspesifikke. De som svarte ja kunne ha forvekslet symptomene med influensa eller pollenallergi som det samtidig var sesong for.
En annen utfordring Mamelund viser til er rekruttering av personer til spørreundersøkelser. Særlig er det vanskelig å få personer i 20-årene, innvandrere og folk med lavere sosioøkonomisk status til å svare på undersøkelser, forteller han.
I sommer sendte PANSOC ut en ny spørreundersøkelse hvor de fokuserer på de områdene i Oslo som har vært hardest rammet av smitte. Forskerne ønsker å forstå hvorfor innvandrerdelen av befolkningen har vært så hardt rammet. Det ble derfor sendt ut 60 000 tekstmeldinger til innbyggere i de fem hardest rammede bydelene i Oslo.
Men heldigvis, på denne spørreundersøkelsen fikk de imidlertid en veldig høy svarprosent, også blant innvandrerbefolkningen.
–Vi gleder oss derfor veldig til å dykke ned i disse dataene, avslutter Mamelund.
Referanser
Bakkeli, N. Z. (2020). Health, work, and contributing factors on life satisfaction: A study in Norway before and during the COVID-19 pandemic. SSM – Population Health, Volume 14 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2352827321000793
Mamelund, S.-E., Dimka, J., & Bakkeli, N. Z. (2021). Social Disparities in Adopting Non-pharmaceutical Interventions During COVID-19 in Norway. Journal of Developing Societies, 37(3), s. 302–328 https://doi.org/10.1177/0169796X21996858
Mari Holm Ingelsrud (2021) Standard and non-standard working arrangements in Norway – consequences of COVID-19, Labour & Industry: a journal of the social and economic relations of work https://doi-org.ezproxy.oslomet.no/10.1080/10301763.2021.1979449
