Ulikhet og klasse er ikke det samme
Magne Flemmen og Maren Toft (F&T) fortsetter med sin kritikk av 1987-boken, mens jeg i forrige innlegg nettopp pekte på at Wrights klasseskjema, i likhet med andre klasseskjema, på mange måter fremstår som statiske typologier, som er lite egnet til analyse av sosiale prosesser. I tidligere innlegg var F&T opptatt av at økende økonomisk ulikhet var et tegn på at klassesamfunnet var tilbake for fullt. Dette innebærer en uheldig sammenblanding av klassebegrepet og økonomisk ulikhet.
I det siste innlegget ser det ut for at F&T er mer opptatt av at det er yrkesstrukturen som utgjør basis for mange klassemodeller. Dette er trivielt sant. Goldthorpe’s klassemodell, Blau og Duncan’s sosio-økonomiske skala, Treiman’s prestisje-skala, og Goldthorpe & Chan’s sosial status-skala, for å nevne noen velkjente og mye brukte mål på sosial stratifikasjon, er alle yrkesbaserte.
Det er også korrekt at den klassemodellen vi la til grunn for 1987-boken var basert på en annen begrepsforståelse av sosial klasse. Erik Olin Wright var på den tiden opptatt av å skille mellom det han kalte den sosiale arbeidsdelingen, som adresserte autoritets- og utbyttings-relasjoner, og den tekniske arbeidsdelingen, som han knyttet til yrkesdifferensieringen. Han knyttet klassebegrepet til den sosiale arbeidsdelingen, som derfor ble operasjonalisert uten bruk av yrkesinformasjon.
Modellen er vanskelig å teste empirisk, nettopp fordi den ikke er yrkesbasert. Den krever derfor mer informasjon enn vi vanligvis har tilgjengelig. Vi ønsket like fullt å teste modellen, og gjorde det, med survey data.
«Klassesamfunnet på hell»-serien
I forbindelse med 30-års jubileumet til «Klassesamfunnet på hell» i fjor publiserer vi en serie tekster som tar for seg hvordan det i dag står til med klasseforskningen.
Les også introduksjonsteksten til stipendiat og debattredaktør Hedda Haakestad og Ove Skarpenes sin tekst om de lavtutdannede.
Redaktørene svarer og hevder at deres analytiske rammeverk er minst like aktuelt i dag som for 30 år siden.
Magne Flemmen og Maren Toft hevder på sin side at «Klassesamfunnet på hell» ikke er mye til hjelp for å forstå dagens samfunn med økende ulikhet.
Sosiologer bør forsøke å åpne opp de «svarte boksene» og skille ut de ulike faktorene som bidrar til ulikhet, skriver Gunn E. Birkelund
Toft og Flemmen poengterer at ukritisk bruk av flest mulig kontrollvariabler ikke er løsningen på å åpne opp «sorte bokser» i analysen av klasse og ulikhet.
I dette innlegget understreker Birkelund at analysen fra «Klassesamfunnet på hell» står seg og at vi trenger et flerdimensjonalt syn på ulikhet.
Tendensiøst om andres forskning
F&T bruker ord som «løpsk variabelsosiologi» om 1987-boken. De skriver videre: «En får ikke åpnet noen «sorte bokser» eller forklart noen «mekanismer» gjennom ukritisk bruk av flest mulig kontrollvariabler.» «Frivol bruk av kontrollvariabler er ingen kongevei til forståelse.» Dette er stråmannsargumentasjon og tendensiøs gjengivelse av andres forskning. Den slags billig retorikk er ikke egnet til å bringe debatten videre.
F&T skriver videre at det er nokså bred enighet om at det er et «innbyrdes» forhold mellom klasse, yrke og utdanning. Hva menes med innbyrdes forhold? Betyr det statistiske sammenhenger, årsaksforhold eller noe mer? F&T ser ut til å trekke den konklusjon at dette betyr at disse variablene ikke bør analyseres og forstås som om de er uavhengige av hverandre. Dette resonnementet viser også en viktig forskjell med hensyn til hvordan vi tenker.
Les også Adrian Farner Rognes innlegg «Klasse-et metodevalg»
Kausalitet
Jeg vil mene at når man ønsker å analysere hvordan forskjellige ulikhetsskapende faktorer er knyttet til hverandre, kan dette enklest gjøres ved å undersøke den empiriske sammenhengen mellom disse faktorene. Det er viktig å skille mellom assosiasjoner og kausale relasjoner. Da bør man bruke energi på å påvise den kausale betydningen av, for eksempel, klasse; og ikke slå seg til ro med påpekning av at klasse er assosiert med andre faktorer.
Metodologisk individualisme
F&T anlegger forøvrig en terminologi som jeg tror stenger for forståelse: «… hvordan klasse leves og gjøres», «mobilitetslukning», og «klassestrukturasjon» – hva betyr dette? Klasser har ikke ‘agency’, klasser handler og tenker ikke, det er det mennesker som gjør. Lukningsmekanismer må påvises, ikke bare postuleres som en mulig forklaring på mobilitetsmønstre. Hvis klassestrukturasjon betyr å studere hvordan klasseposisjoner blir til og forandres, så krever det tydelige forskningsspørsmål om de prosessene som leder til endring i sosiale posisjoner og de mekanismene som inngår i disse prosessene.
Jeg vil mene at når man ønsker å analysere hvordan forskjellige ulikhetsskapende faktorer er knyttet til hverandre, kan dette enklest gjøres ved å undersøke den empiriske sammenhengen mellom disse faktorene
Klassesamfunn
Så til klassesamfunnet. Gir det mening for sosiologer å si at vi lever i et klassesamfunn? Personlig synes jeg det blir galt å sette punktum her. Vi lever – som også F&T skriver – i et samfunn hvor det finnes en rekke kilder til sosial, politisk, økonomisk og kulturell ulikhet. Da blir det villedende å bare karakterisere samfunnet som et klassesamfunn.
Jeg tror vi kan enes om at vi er uenige om en del ting, og for min del avsluttes debatten nå. Sosiologi er et heterogent fag, og vi ikke bør være så opptatt av å innta forsvarsposisjoner når vi snakker fag. Alt bør kunne kritiseres, og enten forkastes, hvis kritikken er god, eller videreutvikles. Vi bør bestrebe oss på å teste modellene vi bruker så grundig og kritisk som mulig.
Sosiologi og ulikhet
Det jeg klart og tydelig forsvarer, er vår konklusjon i 1987-boken om behovet for å anlegge et flerdimensjonalt syn på ulikhet i moderne samfunn. Samfunnsutviklingen lar seg ikke fange opp av ett enkelt perspektiv, til det er nok verden for komplisert.
Jeg sitter i USA når jeg skriver dette og ser mange uttrykk for den økende politiske polariseringen som preger dette samfunnet.Det synes rimelig å anta at en del av demokratiets problemer skyldes økende økonomisk ulikhet. I USA er dette mer ekstremt enn i de fleste europeiske land. Men jeg tror F&T og jeg deler en bekymring over økende økonomisk ulikhet innad i de vestlige samfunn. Dette er et samfunnsmessig viktig tema å forske på i årene fremover, og sosiologene bør kunne komme med gode og relevante analyser.
