Klassesamfunnet – fortsatt på hell?

Det analytiske rammeverket fra boken «Klassesamfunnet på hell» er minst like relevant i dag som for 30 år siden. Også for klasseanalysen gjelder regelen «garbage in, garbage out», skriver redaktørene av boken i dette debattinnlegget.

Tekst: Tom Colbjørnsen, Gunn Elisabeth Birkelund, Gudmund Hernes og Knud Knudsen.

Vår bok Klassesamfunnet på hell hadde 30-årsjubileum i 2017. I følge Sosiologen.nos debattredaktør Hedda Haakestad, var boken et tidlig varsel om at det gikk mot slutten for klasseforskning som mainstream-sosiologi i Norge.

Med dette som bakgrunn bruker sosiologen.no jubileet til å reise en diskusjon om klasseforskningens omfang og relevans for norsk sosiologi i dag. Vi synes Haakestads oppmerksomhet er både hyggelig og inspirerende, og vil gjerne ha et ord med i laget.

Frekkis med analytisk gyldighet

Aller først: Bokens tittel er en frekkis. Tittelen gir inntrykk av at vi ville presentere en historisk trend. Vi hadde imidlertid ikke tilgang på historiske data, og kunne egentlig ikke si noe verken om klassesamfunnet var på hell eller «on the rise». Et åpenbart tilfelle av hybris hos forfatterne.

Det vi derimot kunne si noe om, var hvor viktig klasseposisjon (i marxistisk forstand) var til å forklare fordelingsmønstre og sosial konflikt, sammenlignet med andre faktorer som utdanning, yrke, kjønn, det å eie egen bolig, og en rekke andre ulikhetsskapende faktorer.   

(...) vår analytiske bruk av klassebegrepet, og våre metodologiske krav til en sosiologisk klasseanalyse, er minst like betimelige i dag som for 30 år siden

30 år etter utgivelsen ligger det i sakens natur at en del av våre empiriske funn har begrenset relevans. Derimot mener vi at vår analytiske bruk av klassebegrepet, og våre metodologiske krav til en sosiologisk klasseanalyse, er minst like betimelige i dag som for 30 år siden.

Klasse som forklaring

I dagligtale brukes ofte klassebegrepet synonymt med ulikhet. I så måte er det trivielt å si at vi lever i et klassesamfunn. Så lenge folk har ulike ønsker om hva de vil bruke livene sine til, og ulik tilgang til ressurser og muligheter, vil det finnes ulikhet, og dermed også en eller annen form for klassesamfunn i den trivielle betydningen av begrepet.

De fleste sosiologer bruker imidlertid klasse til å forklare ulikheter, og det var også utgangspunktet for Klassesamfunnet på hell.

Fra Marx hentet vi ideen om klassesamfunnet som et samfunn der spenningen mellom klasser er den viktigste drivkraften bak fordelingsmønstre, sosiale konflikter og sosial endring.

Vi benyttet deretter Webers analytiske strategi om idealtyper til å spesifisere de sosiale forutsetningene som må være oppfylt for at et klassesamfunn skal kunne sies å eksistere.

Deretter samlet vi inn representative data om hvorvidt disse forutsetningene var realiserte i Norge på 1980-tallet, og konkluderte på den bakgrunn at Norge bare delvis, og kanskje heller ikke først og fremst, var et klassesamfunn i marxistisk forstand.

Flere champagneglass på et brett for å illustrere klassesamfunnet

«Klassesamfunnet på hell»-serien

I den forbindelse med 30-års jubileumet til «Klassesamfunnet på hell» publiserer vi en serie tekster som tar for seg hvordan det i dag står til med klasseforskningen. Her svarer forfatterne av boken.

Les også introduksjonsteksten til stipendiat og debattredaktør Hedda Haakestad og Ove Skarpenes sin tekst om de lavtutdannede

Debattarrangementet  Klasseanalyse- brennaktuell eller uvitenskapelig og utdatert? på Litteraturhuset konkluderer serien og gjør opp status i norsk klasseforskning. Etter korte innlegg om den empiriske utviklingen, blir det paneldebatt om klasseanalysens relevans. 

Hvorfor Marx?

Når vi valgte et marxistisk utgangspunkt var det ikke på grunn av ideologiske eller politiske preferanser, men fordi Marx sin tilnærming etter vår mening ga det mest fruktbare faglige utgangspunkt for å finne ut om Norge kunne klassifiseres som et klassesamfunn.

  • Marx brukte begrepet klassesamfunn som en samtidsdiagnose: Klassetilhørighet og dynamikken klassene imellom har ikke bare konsekvenser for ulikhet i inntekt og status, og for konfliktmønstre og historiske endringer – det er den viktigste drivkraften i samfunnsformasjonens utvikling.
  • Marx nøyde seg ikke med å definere klasser med å sammenligne eller rangordne individer – da ville han ikke kunne begrunne at klasser ikke bare beskriver inntektsfordelinger, men også kamp og forandring. Marx definerte klasser relasjonelt, dvs. som utbyttingsrelasjoner, der noen klasser – på grunn av kontroll over produksjonsmidlene – kan tilegne seg verdien av andres arbeid.

Hadde Marx rett?

Marx anviste ikke bare en fruktbar analytisk tilnærming til klasseanalyse. Han kom også med en empirisk påstand: Klassesamfunn er en gyldig samtidsdiagnose på moderne samfunn. Stemmer det? Som eksponenter for det som ble kalt Bergens-sosiologien på 1970- og 80-tallet var vårt svar at dette er et empirisk spørsmål.

Eller som en av våre viktigste faglige inspirasjonskilder, den amerikanske sosiologen Arthur L. Stinchcombe formulerte det: «… the principal interesting question about the Marxist approach … is whether or not it is true».

På denne bakgrunn meislet vi ut en strategi for empirisk analyse av klassesamfunnet, med vekt på hvordan konflikt og sosial endring henger sammen med klassestruktur, klasseskiller, klassebevissthet og kollektiv handling. Logikken i vårt analytiske grep framgår av figur 1, fra side 20 i boken.

Figur 1 viser hvordan forfatterne mener konflikt og sosial endring henger sammen med klassestruktur, klasseskiller, klassebevissthet og kollektiv handling.

Faglig syntese

Vår tilnærming var en syntese av Erik Olin Wrights «regresjonsmarxisme» og Arthur Stinchcombes popperianske falsifikasjonsmetode. Wright hadde selv vært en av Stinchcombes PhD-studenter ved University of California, Berkeley, der han samtidig deltok i redaksjonskollektivet i det marxistiske tidsskriftet Kapitalistate. Kombinasjonen av disse påvirkningene ble en faglig syntese av teoretisk marxisme og avanserte empiriske teknikker.

Wright lanserte en klassemodell (som han senere reviderte) der den primære driveren er utbyttingsrelasjoner gjort mulig av over- og underordning i produksjonssfæren. Denne klassemodellen kunne brukes til å utlede empiriske implikasjoner av klassestrukturen i form av observerbar ulikhet.

Klasse ”The Wright way”

Konklusjonen i vår bok var at sosial klasse, definert marxistisk «the Wright Way» (no pun intended), er bare ett av mange forhold som skaper ulikheter, ikke bare i materielle goder, men også med hensyn til klassebevissthet, mobilitetssjanser, og kontaktmønstre. Blant annet fant vi at boligmarkedet (det å eie sin egen bolig) var vel så viktig som klasseposisjon for hvilke klasser folk opplevde å tilhøre.

Vi fant at kvinners yrkesaktivitet og klasseposisjon hadde betydning for familiekonstellasjoner og klassebevissthet. Og vi fant at interne opprykksmuligheter og økt innflytelse over egne arbeidsoppgaver svekket klasseidentifikasjonen i arbeiderklassen, og gjorde det mindre sannsynlig at denne klassen ville utvikle seg til en kollektiv aktør.

Analyser som kun fokuserer på sosial klasse fanger opp bare en del av den ulikhet innbyggerne i moderne samfunn opplever. Vi tok derfor til orde for et flerdimensjonalt perspektiv på sosial ulikhet, hvor klasse ses på som en av flere ulikhetsskapende mekanismer i moderne samfunn.   

«Garbage in, garbage out»

Klassesamfunnet på hell belyser om klassesamfunnet var en empirisk gyldig diagnose på Norge anno 1987. Funnene i boken var betinget av Wrights marxistiske fortolkning av klassebegrepet. Analyser basert på andre definisjoner av sosial klasse kunne kanskje konkludert annerledes. Den største utfordreren til Wrights modell var – og er – John Goldthorpes klassemodell, som er yrkesbasert og dermed enklere å operasjonalisere enn Wrights klassebegrep, som krever mer informasjon.

Skulle vi skrevet boken i dag ville vi begynt med en studie av hvordan eiendoms- og produksjonsforholdene har endret seg, og hvordan det kan ha påvirket relevansen til den måten vi (og Wright) opprinnelig definerte klassestrukturen på. Fortsatt ville vi imidlertid lett etter utbyttingsrelasjoner som fundamentet for klassenes betydning, siden det ville satt oss til ikke bare å studere forskjeller, men også dynamikken klassene imellom. Og fortsatt ville vi latt oss lede av at spørsmålet om klassenes betydning er et empirisk spørsmål.

En god klasseanalyse forutsetter samtidig et grundig teoretisk arbeid med den modellen som benyttes og de hypotesene som skal testes. Også for klasseanalyse gjelder regelen «garbage in, garbage out».

Klassesamfunnet på hell

Omslag: Universitetsforlaget.

Klassesamfunnet på hell ble utgitt av Tom Colbjørnsen, Gudmund Hernes, Gunn Elisabeth Birkelund og Knud Knudsen på Universitetsforlaget i 1987, og er en empirisk undersøkelse av årsakene til og virkningene av interessemotsetninger i det norske arbeidslivet.

Boka kan leses på nett på Nasjonalbibliotekets hjemmesider.

Noter

1. Hele Stinchcombe-sitatet er som følger: «I would like to make two assumptions that are, I believe, somewhat unusual in the discussion of the Marxist theory of organization of power. The first is the positivist assumption, that the principal interesting question about the Marxist approach to power is whether or not it is true. The second is the assumption of arrogance that what Marxists need is a course in elementary empirical methods.» Arthur L. Stinchcombe:«Marxist theories of power and empirical research» (opprinnelig 1976). Trykket i Arthur L. Stinchcombe: Stratification and Organization. Selected Papers. Cambridge University Press/Norwegian University Press 1986, s. 70.

2. Erik Olin Wright: «Class Structure and Income Determination». New York: Academic Press, 1979.

3. Arthur L. Stinchcombe «Constructing Social Theories». Harcourt, Brace and World, 1968. Kapittel 2.

4. Den faglige diskusjonen mellom Wrights og Goldthorpes tilnærming til klasseanalysen ga også gjenlyd i den etterfølgende diskusjonen om funnene i Klassesamfunnet på hell. Se for eksempel Paul Gooderham og Kristen Ringdal (1995) «Klassestruktur, lønnsulikhet og klasseidentifikasjon i Norge. En sammenligning av Wrights og Goldthorpes klassemodeller», Tidsskrift for samfunnsforskning, 36: 289-314 og Gunn Elisabeth Birkelund (1996): «Klassestruktur, lønnsulikhet og klasseidentifikasjon i Norge. En kommentar», Tidsskrift for samfunnsforskning, 37: 406-421.