Det er en snodig debatt Lyngstad og kollegene legger opp til. Først går de rekordhardt ut og mente at all forskning og teori om «sosial reproduksjon» «rett og slett tok feil», at «fagmiljøet bør ta en grundig debatt om vi bør fortsette å undervise» i dem og erklærte at «vi trenger bedre teori». Så tonet de dette ned til at undervisningen er viktig og det er bare at teoriene burde revideres. Når de så blir spurt om hvordan teorien bør revideres svarer de at de har «ingen sterke synspunkter» og at de ikke føler seg forpliktet til å bidra til utviklingen av slik «bedre teori».
Foruten at de selvfølgelig syns teorien burde handle mer om genetikk, går Lyngstad og kollegene knapt nok inn i teoriene de de uttaler seg om. I mitt forrige innlegg prøvde jeg hjelpe til ved å kondensere hva teoriene her går ut på, slik at det skulle bli lettere å få fram akkurat hva uenigheten består i. Goldthorpes teori om mobilitet sier, kort fortalt, at en økning av sosial mobilitet ikke kan skje uten at også barn fra privilegerte bakgrunner deklasseres. Foreldre i disse klassene har nok ressurser til å motvirke det.
Lyngstad og Rogne svarer at dette kanskje ikke er feil, bare at det betyr veldig lite. Påstanden er at klassebakgrunn forklarer lite av hvilken klasse folk havner i, mens gener forklarer langt mer. Problemet er bare at dette er basert på en modell som måler verken klassebakgrunn, gener eller noen av de prosessene som klasseteorier fokuserer på. Deres opprinnelige argument var basert på en klassisk tvillingstudie: siden enegga tvillinger oftere er i lignende klasseposisjon enn toegga, betyr gener veldig mye.
I debatten på Sosiologen har det vært reist flere argumenter mot dette og enda flere finnes, for den klassiske tvillingmodellen er en gammel oppfinnelse og har vært mye kritisert. Slike tvillingstudier finner at enegga tvillinger ligner hverandre på alt mulig, som for eksempel vegetarianisme eller det å ha hund. Men veien fra denne oppdelingen av varians til å si noe om hvorfor folk er som de er, er lang og brolagt med tvilsomme antagelser og problematisk begrepsbruk.
Som psykologiprofessor Eric Turkheimer sa til Klassekampen: «Funnet [til Lyngstad & co] sier på ingen måte at ‘ah, vi klarte å bevise at gener forårsaker 30 prosent av den sosioøkonomiske ulikheten mellom mennesker’». Sosiologene kan ta det med ro, sier han.
Så Lyngstad og kollegaene har gått til angrep på teorier som de ikke kan vise til noe spesielt feil med og som de heller ikke har noe forslag til endringer i.
Når de mot slutten av det lange innlegget sitt skal ta opp hvordan teori må revideres, har Lyngstad og Rogne «ingen sterke synspunkter». Der de i første innlegg erklærte at «vi trenger bedre teori», mener de nå at de ikke selv er forpliktet til å bidra til det. Det eneste de byr på er en kulepunktliste av ting som er bra: empirisk grunnlag og testing, gi plass til viktige mekanismer, vurdere betydningen av utdanning og hjemmemiljø, diskutere diskriminering og arv, osv. Men her har feltet for lengst kommet dem i forkjøpet: Lista deres kunne vært en beskrivelse av programmet på en workshop eller konferanse om sosial ulikhet, som for eksempel denne fra to år tilbake, som attpåtil hadde en egen sesjon om genetikk.
Så Lyngstad og kollegaene har gått til angrep på teorier som de ikke kan vise til noe spesielt feil med og som de heller ikke har noe forslag til endringer i. Ønskene deres for ulikhetsforskning er overflødige, for alt de ønsker seg har folk holdt på med lenge allerede. Det de sitter igjen med er en tvillingstudie som ikke kan brukes til å vise det de påstår.
