Vi er enige med Magne Flemmen i at John Goldthorpe og hans kollegers (G&Co) teorier står sentralt i feltet, og enige i oppsummeringen av hovedinnholdet i disse. Disse er oppsummert av Bukodi og Goldthorpe (2022; B&G). Vår kritikk favner bredere, fordi den berører alle teorier der sosial bakgrunn er sentralt for sosioøkonomiske utfall (utdanning, klasse, yrkesprestisje osv), men G&Cos teorier kan tjene som et godt utgangspunkt for diskusjon.
Studier av mobilitet
G&Co er opptatt av sosial mobilitet og reproduksjon over generasjoner. Mye av forskningen på sosial mobilitet er studier hvor oppnådd klasseposisjon er det som skal forklares, og ens foreldres klasseposisjon (“klassebakgrunn”) er den sentrale forklaringsvariabelen. Slike studier viser gjennomgående at personer fra høyere klassebakgrunn har høyere sannsynlighet for selv å oppnå en høyere klasseposisjon, og at det er en god del immobilitet.
Fordi slike studier ikke skiller mellom arv og miljø viser de imidlertid ikke hvilken side ved familiebakgrunnen som er avgjørende for oppnådd klasseposisjon, altså om reproduksjonen mest skyldes sosial familiebakgrunn (deriblant klasseposisjon) eller genetisk familiebakgrunn. Sentrale sosiologiske teorier har antatt at faktorer knyttet til sosial familiebakgrunn er de viktigste (eller eneste) faktorene. Som Hart påpeker, handler dette om et metodeproblem; sammenhengen mellom sosial familiebakgrunn og sosioøkonomiske utfall kan være konfundert av genetikk.
Sammenhengen mellom sosial familiebakgrunn og sosioøkonomiske utfall kan være konfundert av genetikk
I vår studie undersøkte vi hva slags faktorer som kan forklare variasjonen i oppnådde klasseposisjoner. Som Ljunggren og Heggebø (LH) nevner, studerer vi ikke sammenhengen mellom foreldres og barns posisjoner direkte, men dekomponerer variasjonen i klasseposisjon til ulike komponenter som med noen antakelser kan tilskrives genetisk arv og ulike typer miljøfaktorer.
G&Cos mekanismer
Gjennom flere tiår har G&Co diskutert en rekke mekanismer som kobler klassebakgrunn og klasseposisjon: sosial lukning, primær- og sekundæreffekter i utdanning, forskjeller i økonomiske og kulturelle ressurser, rasjonelle valg, forskjeller i sosiale posisjoner og mye mer (se for eksempel Breen & Goldthorpe, 1997; Goldthorpe, 1996; Jackson et al., 2007).
Alle disse mekanismene vil, i den grad de påvirkes av klassebakgrunn, falle inn i det delte familiemiljøet i vår studie – den sorte boksen som kalles C – sammen med en rekke andre bidrag, som nabolag, skoler osv. Det samme gjelder sentrale faktorer i andre teorier, som ulike kapitalformer (Becker, G. S., 2009 [1964]; Bourdieu, 1986). I vår studie forklarer delt familiemiljø omkring 10% av variasjonen i oppnådd klasseposisjon.
Mekanismer knyttet til sosial bakgrunn er altså trolig mindre viktige enn sosiologiske teorier om sosial mobilitet antyder
Alle mekanismene G&Co mener er virksomme kan godt faktisk være virksomme. Merk at enkelte, som mekanismer knyttet til for eksempel utdanning, delvis kan være påvirket av genetikk også. Når vi skrev om at teoriene kan ha tatt feil, mente vi ikke at disse mekanismene ikke er virksomme i det hele tatt. Vi mente at i den grad de er knyttet til sosial bakgrunn forklarer disse mekanismene samlet sett ikke særlig mye av variasjonen i utfallet, i studier som tar høyde for genetikk. Mekanismer knyttet til sosial bakgrunn er altså trolig mindre viktige enn sosiologiske teorier om sosial mobilitet antyder.
Hva sier forskningen?
Flemmen poengterte at en variansdekomponering av typen vi gjorde alene ikke sier stort om prosessene som leder til klasseposisjoner. Det er riktig. De siste tiårene har det imidlertid vokst frem en betydelig litteratur som ser på overføring av status fra foreldre til barn med genetisk informerte design, også med skandinaviske data. Disse finner i hovedsak resultater som stemmer overens med våre, og noen kan si litt mer om mekanismene som ligger bak. Utdanning er sentralt her.
Enkelte studier ser konkret på betydningen av foreldres utdanning for deres voksne barns utdanning, og tar hensyn til det genetiske slektskapet mellom foreldre og barn. Baier et al. (2022) brukte en avansert tvillingmodell (Multiple-Children-of-Twins), og fant at effekten av foreldres utdanning på voksne barns utdanning var nær null.
En større svensk studie triangulerte ulike data og metoder, og konkluderte med at genetikken forklarte mesteparten av sammenhengen mellom generasjonenes utdanningsnivåer (Holmlund m.fl. 2011). Flere andre studier har trukket lignende konklusjoner, og foreldrenes utdanning ser ut til å ha en liten effekt (eksempler: Amin et al, 2015; Björklund & Salvanes, 2011; Black et al., 2005; Carneiro et al. 2013; Erola et al., 2022).
Utdanningsnivå er ikke det samme som klasseposisjon, men er nært forbundet med yrke og klassedefinisjonene vi brukte i vår studie. Studier av yrkesrelaterte utfall finner resultater som sammenfaller med våre (Erola et al., 2022; Lichtenstein et al. 1992; Belsky et al. 2018).
Kritikere vil kanskje gjenta innvendinger mot genetisk informerte studier. Det er viktig å påpeke at flere av studiene vi nevner over bruker ulike typer forskningsdesign. Mange rammes derfor ikke av kritikken av tvillingstudier. Vi er enige med LH og Lagerspetz i at antakelsene tvillingstudier bygger på er en potensiell svakhet ved dette designet. Dette gjelder særlig antakelsen om likt miljø for tvillinger (Equal Environments Assumption; EEA) og antakelsen om at foreldrene ikke ligner på hverandre genetisk (No Assortative Mating; NAM). Brudd på EEA vil bety at man overestimerer betydningen av genetikk og underestimerer betydningen av delt miljø. Tester av denne antakelsen finner dels at den holder vann, og dels at brudd har liten betydning for resultatene (Barnes et al. 2014; Kendler et al. 1993; Mönkediek 2021). NAM-antakelsen er sannsynligvis brutt i vår studie, ettersom det er betydelig homogami på utdanningsnivå (Torvik et al., 2022) og andre sosioøkonomiske kjennetegn. Brudd på denne antakelsen vil bety at man underestimerer betydningen av genetikk og overestimerer betydningen av delt miljø.
Summen av studier på feltet med ulike metoder og forskningsdesign tyder uansett på at genetikk spiller en viktig rolle
Alt i alt er det vanskelig å vite om vår studie overestimerer eller underestimerer betydningen av genetikk og delt miljø. Men summen av studier på feltet med ulike metoder og forskningsdesign tyder uansett på at genetikk spiller en viktig rolle, og at dette er noe sosiologiske teorier bør ta høyde for.
Når man kritiserer metoder, bør man også reflektere over hva alternativet er. Alternativet til genetisk informerte design er å anta at slektskapet mellom foreldre og barn ikke spiller noen rolle. Altså å legge til grunn at likheter mellom foreldre og barn utelukkende skyldes sosiale faktorer, og at genetisk konfundering ikke er et potensielt problem. En slik antagelse er ikke realistisk (Turkheimer 2000; Freese, 2008), og langt mindre realistisk enn antagelsene som ligger til grunn for tvilling- og adopsjonsmodeller.
Svakheter ved G&Cos teorier
G&Cos arbeider postulerer at mye av sammenhengen mellom klassebakgrunn og oppnådde klasseposisjoner virker gjennom primær- og sekundæreffekter på utdanningsnivå. Studier som tar hensyn til genetikken finner liten overføring av utdanningsnivå mellom foreldre og barn, særlig i Skandinavia.
G&Co har i enkelte tekster anerkjent at genetiske faktorer er relevante for evner som påvirker skoleprestasjoner, og dermed primæreffekter i utdanning (eksempel: Jackson et al., 2007). De gir ikke noe rom til betydningen av genetikk på andre områder. Men genetikk er mer enn skolerelaterte evner, og det er ingen grunn til å anta à priori at arvelige trekk ikke også kan være relevante for å forstå sekundæreffekter i utdanning, yrkesvalg, muligheter på arbeidsmarkedet, og til slutt oppnådde klasseposisjoner.
I oppdateringen av det teoretiske rammeverket sitt, nevner ikke B&G genetikk med ett eneste ord, på tross av tiår med forskning på dette feltet. Teorien gir dermed ikke genetikkens påvirkning på individuelle forskjeller den plassen den empiriske forskningslitteraturen har vist den fortjener. Vi mener dette er en svakhet, og at arvbare faktorer bør få en tydeligere rolle.
“Hvorfor blir ikke den relative mobiliteten større?” spør Flemmen. B&G vektlegger de privilegerte klassenes overlegne økonomiske, sosiokulturelle og utdanningsmessige ressurser, og deres motivasjon og kapasitet til å beskytte barna deres mot nedadgående sosial mobilitet. Vi vil legge til at stagnasjon i relativ mobilitet også delvis kan forklares av den vedvarende betydningen av genetisk arvelige faktorer (Adkins & Vaisey, 2009; Branigan et al., 2013; Engzell & Tropf, 2019; Harden, 2021).
Hvordan bør teoriene revideres?
Vi har ingen sterke synspunkter på hvordan en revidert teori bør se ut. Selv om vi kritiserer teorier på feltet, betyr ikke dette at vi er forpliktet til å levere en ny. Det er helt i orden for oss om sosiologifaget befatter seg med færre teorier enn i dag. Om vi likevel skal skissere noen forslag til revisjon av sosiologisk teori om sosial mobilitet og oppnåelse av klasseposisjoner vil vi foreslå at de bør:
- Være empirisk funderte og testbare (slik G&Cos teorier i hovedsak er).
- Gi plass til de viktigste mekanismene som bidrar til utfall i utdanning og arbeidsliv, og dermed klasseposisjoner. De bør være tydelige på hvor stort det relative bidraget fra hver av disse er, og tydelig diskutere hvilke av disse som påvirkes av genetikk, og hvor mye.
- Ta høyde for at utdanning er en viktig komponent, og både diskutere genetikkens og miljøets betydning for primæreffektene og utdanningsløpet for øvrig.
- Diskutere betydningen av hjemmemiljø, og baseres på empirisk forskning rundt hvilke sider ved hjemmemiljøet som er viktige, og hvordan dette henger sammen med foreldrenes sosiale posisjon og arvelige trekk.
- Ta høyde for faktorer som kognisjon, lærevansker og konsentrasjonsevne, fysisk og psykisk helse, funksjonsnedsettelser, nevrodiversitet osv., og vurdere betydningen av genetiske faktorer og miljøfaktorer for disse. Slike faktorer har potensielt vært undervurdert i sosiologiske teorier om sosioøkonomiske utfall.
- Bygge inn hvordan personlighet og preferanser dannes og påvirker sosioøkonomiske utfall, med bidrag fra både oppvekstfamilien, andre miljøfaktorer og genetikk.
- Diskutere diskriminering, forskjellsbehandling og nepotisme, økonomisk arv, kulturelle signaler og betydningen av nabolag og skoler.
Til slutt vil vi mene at siden mye av variasjonen i klasseposisjoner ikke kan forklares av hverken delt familiemiljø eller genetikk, bør sosiologisk forskning fremover bruke mer energi på å teoretisere ikke-delte miljøfaktorer og hvordan forskjeller innad i familier oppstår. Hvordan genetisk arvelige trekk får betydning i møte med sosiale strukturer og ulike sosiale kontekster (for eksempel ved diskriminering), og hvordan arv samspiller med både det delte og det ikke-delte miljøet er også viktige felt.
Referanser
Adkins, D. E., & Vaisey, S. (2009). Toward a unified stratification theory: Structure, genome, and status across human societies. Sociological theory, 27(2), 99-121.
Amin, V., Lundborg, P., & Rooth, D.-O. (2015). The intergenerational transmission of schooling: Are mothers really less important than fathers? Economics of Education Review, 47, 100-117.
Baier, T., Eilertsen, E. M., Ystrøm, E., Zambrana, I. M., & Lyngstad, T. H. (2022). An anatomy of the intergenerational correlation of educational attainment–Learning from the educational attainments of Norwegian twins and their children. Research in Social Stratification and Mobility, 79, 100691.
Barnes, J. C., Wright, J. P., Boutwell, B. B., Schwartz, J. A., Connolly, E. J., Nedelec, J. L., & Beaver, K. M. (2014). Demonstrating the validity of twin research in criminology. Criminology, 52(4), 588-626.
Becker, G. S. (2009 [1964]). Human capital: A theoretical and empirical analysis, with special reference to education: University of Chicago press.
Belsky, D. W., Domingue, B. W., Wedow, R., Arseneault, L., Boardman, J. D., Caspi, A., … & Harris, K. M. (2018). Genetic analysis of social-class mobility in five longitudinal studies. Proceedings of the National Academy of Sciences, 115(31), E7275-E7284.
Björklund, A., & Salvanes, K. G. (2011). Education and family background: Mechanisms and policies. In Handbook of the Economics of Education (Vol. 3, pp. 201-247): Elsevier.
Black, S. E., Devereux, P. J., & Salvanes, K. G. (2005). Why the apple doesn’t fall far: Understanding intergenerational transmission of human capital. American Economic Review, 95(1), 437-449.
Branigan, A. R., McCallum, K. J., & Freese, J. (2013). Variation in the heritability of educational attainment: An international meta-analysis. Social Forces, 92(1), 109-140.
Breen, R., & Goldthorpe, J. H. (1997). Explaining educational differentials: Towards a formal rational action theory. Rationality and Society, 9(3), 275-305.
Bourdieu, P. (1986). The forms of capital.. Cultural theory: An anthology, 1, 81-93.
Bukodi, E., & Goldthorpe, J. H. (2022). Intergenerational class mobility in industrial and post-industrial societies: Towards a general theory. Rationality and Society, 34(3), 271-301.
Carneiro, P., Meghir, C., & Parey, M. (2013). Maternal education, home environments, and the development of children and adolescents. Journal of the European Economic Association, 11(suppl_1), 123-160.
Engzell, P., & Tropf, F. C. (2019). Heritability of education rises with intergenerational mobility. Proceedings of the National Academy of Sciences, 116(51), 25386-25388.
Erola, J., Lehti, H., Baier, T., & Karhula, A. (2022). Socioeconomic background and gene–environment interplay in social stratification across the early life course. European Sociological Review, 38(1), 1-17.
Freese, J. (2008). Genetics and the social science explanation of individual outcomes. American Journal of Sociology, 114(S1), S1-S35.
Goldthorpe, J. H. (1996). Class analysis and the reorientation of class theory: the case of persisting differentials in educational attainment. British Journal of Sociology, 481-505.
Harden, K. P. (2021). The genetic lottery: why DNA matters for social equality: Princeton University Press.
Holmlund, H., Lindahl, M., & Plug, E. (2011). The causal effect of parents’ schooling on children’s schooling: A comparison of estimation methods. Journal of economic literature, 49(3), 615-651.
Jackson, M., Erikson, R., Goldthorpe, J. H., & Yaish, M. (2007). Primary and secondary effects in class differentials in educational attainment: The transition to A-level courses in England and Wales. Acta Sociologica, 50(3), 211-229.
Kendler, K. S., Neale, M. C., Kessler, R. C., Heath, A. C., & Eaves, L. J. (1993). A test of the equal-environment assumption in twin studies of psychiatric illness. Behavior genetics, 23, 21-27.
Lichtenstein, P., Pedersen, N. L., & McClearn, G. E. (1992). The origins of individual differences in occupational status and educational level: A study of twins reared apart and together. Acta Sociologica, 35(1), 13-31.
Mönkediek, B. (2021). Trait-specific testing of the equal environment assumption: the case of school grades and upper secondary school attendance. Journal of Family Research, 33(1), 115-147.
Torvik, F. A., Eilertsen, E. M., Hannigan, L. J., Cheesman, R., Howe, L. J., Magnus, P., … & Ystrom, E. (2022). Modeling assortative mating and genetic similarities between partners, siblings, and in-laws. Nature Communications, 13(1), 1108.
Turkheimer, E. (2000). Three laws of behavior genetics and what they mean. Current Directions in Psychological Science, 9(5), 160-164.
