Studenter på tur

Tekst og foto: Silje Kathrine Høyland

Sosiologi kan oppfattes som et teoritungt fag. Når man studerer sosiologi kan det noen ganger føles som om man svømmer i bøker og forskningsartikler. Nylig fikk sosiologistudentene ved masterprogrammet i Bergen muligheten til å komme opp og trekke litt luft. Vi fikk den fantastiske muligheten til å reise på studietur. Endelig fikk vi en litt mer praktisk tilnærming til sosiologien. Det var en hel uke hvor 14 inspirerte sjeler fikk muligheten til å fordype seg i sosiologiske, kulturelle og historiske aspekter ved den fantastiske byen Berlin.

Berlin var ikke en ny by for meg. Tidligere har jeg vært i Berlin i regi av Hvite busser. Hvite busser er en arrangert reise for skoleelever (hovedsakelig elever på ungdomsskoletrinnet) hvor man reiser rundt i Polen og Tyskland til konsentrasjonsleirer og noen andre historiske monumenter. Uten at ord egentlig strekker til for å beskrive reisen, kan jeg si at det var en sterk opplevelse.

Nå fikk jeg igjen muligheten til å besøke Berlin. Selvfølgelig takket jeg ja, ettersom jeg var ivrig etter å lære mer. Det er rart hvordan man utallige ganger kan bli kjent med en by på nye måter. Tidligere har jeg lært mye om Berlin sin historie: Hva som skjedde under andre verdenskrig og i etterkrigstiden. Denne gangen følte jeg at historien ble satt i et samfunnsperspektiv. Hvordan ble Berlin påvirket av det som skjedde? Hvordan har Berlin utviklet seg på bakgrunn av historiske begivenheter? Bøker er fine de, men det er noe helt annet å faktisk befinne seg i byen. Vi fikk møte tyske sosiologer som snakket om både historien og samtiden. De fortalte mye om hvordan Berlin kom seg på beina igjen, gjenforeningen og utfordringene byen har stått ovenfor siden. Alt de fortalte bidro til en ny måte å oppleve byen. Når vi reiste rundt i byen var jeg konstant oppmerksom på hvilket område vi befant oss i. Det var utrolig interessant å oppfatte distinksjonen til de ulike områdene. Selv om Berlin er samlet så har historien satt sitt preg.

Rundt i Berlin finnes det mange påminnelser om fortiden. Noe jeg la særlig merke til var en kirke som sto midt i Charlottenburg. Vi ble lenge stående og betrakte denne kirken. En kirke som helt klart ikke var fullstendig. Deler av taket manglet og generelt så det ut til at den hadde vært gjennom en del. Vi ble stående og undre på hva som lå bak denne kirken og hvorfor den så slik ut. Ved hjelp av min gode venn Google fant jeg ut at denne kirken ble ødelagt under andre verdenskrig. I etterkant ønsket man ikke å bygge opp igjen kirken, for på den måten ble den stående for å minne om den grusomme fortiden. Vi lærer av historie, og det er viktig at vi husker hva som har skjedd.

Berlinmuren kan man også finne rester av gjennom hele byen. Berlin har naturlig nok utviklet seg siden fallet, og nye bygninger har kommet opp. Likevel er det en stor respekt for det som en gang var. I en av bygningene som sto over der hvor muren en gang hadde stått, kan man titte inn et landskapsvindu og se at en liten del av muren fortsatt står der. Inni bygningen har man valgt å bevare muren og man har plassert et stort vindu slik at forbipasserende kan se den. Det synes jeg var ganske utrolig og det er ganske sterkt at man har valgt å beholde slike påminnelser.

C.Wright Mills snakker om den sosiologiske fantasien og hvordan man må trekke inn biografi og historie for å forstå hvorfor ting er slik de er. Den sosiale konteksten, i hvilket vi befinner oss, former den sosiale virkeligheten (The Sociological Imagination 1959). I et Berlinsk perspektiv tenker jeg at det er både interessant og nyttig å forstå byens biografi for å forstå utviklingen og tilstandene. Dette er en by som led massive ødeleggelser under andre verdenskrig og måtte eksistere under styre av rivaliserende makter. Resultatet ble et kraftig skille mellom øst og vest. Etter murens fall har byen igjen blitt hel og det har skjedd mye utvikling, men allikevel vil tilstandene være preget av den historien som ligger bak.

Som sagt har jeg vært i Berlin tidligere. Som en 16-åring på tur følte jeg meg i større grad som et blankt ark. Vi hadde selvfølgelig lært mye om andre verdenskrig i forkant, men jeg hadde nok ikke like mye kunnskap om samfunnet. Etter fire år i samfunnsvitenskapen får man et annet perspektiv. Hele tiden var jeg opptatt av å trekke linjer mellom historie og samfunnet i dag. Hele tiden spurte jeg meg selv: Kan dette ha påvirket hvordan ting er i dag? Man får en spesiell måte å bearbeide informasjonen og tolke den. Etter fire år som sosiologistudent har jeg utviklet en sosiologisk fantasi og det sosiologiske perspektivet påvirker hvordan jeg betrakter verden rundt meg. Kanskje kan dette høres begrensende ut, men for meg er det mye mer interessant å oppfatte ting fra en vinkel. Ulike vinkler gir oss muligheten til å utforske ting på nye og forskjellige måter.