Å velge 40-gruppe

Tekst: Mathilde Aarvold Bakke

Jeg er nå ferdig som bachelorstudent, og til høsten begynner jeg på master i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Før jeg begynner mine masterstudier vil jeg skrive litt om min 40-gruppe og hvorfor jeg har valgt akkurat den. Dette er noe jeg ofte har fått spørsmål om fra studenter som er usikre på hva de skal velge, og jeg håper at dette innlegget kan være nyttig for dem som skal ta  valget i fremtiden.

Ved UiO kan sosiologistudentene velge mellom mange ulike 40-grupper, for eksempel samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie og medievitenskap for å nevne noen. Selv valgte jeg historie.

Hvorfor historie? Jeg var (så vidt jeg vet) kun en av tre fra mitt kull som valgte denne 40-gruppen. Grunnen til at jeg valgte det handlet mest om at jeg alltid har vært glad i historie og er tidligere historiestudent. Delvis fikk jeg derfor godkjent 10 poeng jeg hadde tatt tidligere som en del av 40-gruppen. Men valget mitt falt også delvis på historie fordi jeg tenkte at historie er nyttig sammen med sosiologien.

40-gruppen min består av tre fag: Eldre verdenshistorie (HIS1100), Nyere verdenshistorie med metode (HIS1300MET) og The History of Popular Culture and Society in the West, 1880-2000 (HIS2362).

Eldre verdenshistorie tok jeg høsten 2010 og innebærer (som navnet tilsier) eldre historie fra ulike deler av verden. Jeg hadde særemnet Midtøstens metropoler, og hadde seminarer og skrev semesteroppgave om dette. Det jeg lærte her viste seg å komme til nytte våren 2014, da jeg tok faget SGO2100: Bygeografi og urbanisme. Ellers lærte vi om alt fra antikken til Romerriket.

Nyere verdenshistorie med metode begynner på 1500-tallet, der eldre verdenshistorie slutter. Faget tar for seg hele verdens historie frem til i dag. Dette er et fag med mye pensum, både i historie og metode, og er derfor et 20-poengsfag. Her tok jeg også særemnet Utviklingen av atombomben. 

På historie kan man velge mellom utrolig mange forskjellige fag på 2000-nivå. Ofte henter de inn historikere fra universiteter fra hele verden som er eksperter på temaene de underviser i.  Siden jeg elsker populærkultur, valgte jeg The History of Popular Culture.

Dette var det faget som jeg i ettertid har opplevd som mest relevant for sosiologien. Fordi populærkultur er et felt sosiologer har studert lengre enn historikere var det mye sosiologi på pensum, blant annet tekster fra The Birmingham Centre For Contemporary Cultural Studies. Vi hadde tekster om alt fra amerikanisering, musikk, sport og subkulturer. Foreleseren Klaus Nathaus var en tysk historiker med doktorgrad fra Humboldt Universitet i Berlin og har skrevet mye om populærkultur og musikk.

Undervisningen i mange av historiefagene er på engelsk, det samme gjelder semesteroppgaver og eksamen. Å lære seg å diskutere og argumentere, både skriftlig og muntlig, og å skrive akademiske tekster på engelsk er kunnskap som er fint å ha med seg uavhengig av hva man studerer eller hva man skal jobbe med etter studiene.

Å ha historie som 40-gruppe har gitt meg økt forståelse for hvordan samfunnet har utviklet seg og blitt slik det er i dag. Grunnleggende kunnskap i historie gir økt forståelse av sosiologisk teori, spesielt av klassikere som Marx, Weber og Durkheim. Historie gjør det lettere å forstå hvorfor de tenkte som de gjorde og hvilke deler av teoriene som ikke fungerer like godt i dag. Så hvis du er glad i å lese originaltekster og sosiologisk teori er historie et godt valg som 40-gruppe.