Søk
Close this search box.

Den sosiologiske offentlighet

Hvorfor samfunnsvitenskapelig metode?

Til høsten skal flere av sosiologistudentene begynne på metodekurs. For noen er det første gang, mens andre bygger videre på metode og analyse fra bachelorprogrammet. Hvorfor synes de fleste at metode er et vanskelig og uforståelig fag?
Tekst og foto: Hengameh Abdoli

Først må det nevnes at hvis vi tror situasjoner er virkelige, så blir de virkelige som en  konsekvens av dette. Hvis vi tror metode er både unødvendig og vanskelig, så vil dette faget  mest sannsynlig bli det vi kommer til å huske som det verste faget på bachelor- og masterprogrammet.

Jeg kan huske da jeg skulle starte på metodekurset for første gang, og opplevelsen jeg hadde av faget da. Faget virket skremmende og helt umulig å forstå. Tidligere studenter hadde fortalt meg at metode var det verste faget de måtte gjennom, og at de ikke skjønte hvorfor ting skulle være så vanskelig og komplisert. Selv om faget oppleves som vanskelig og kjedelig for de fleste, står det som et obligatorisk kurs på mange studieprogrammer. Noe som har sammenheng med fagets betydning for samfunnsvitenskapelige studenter.

Men hvorfor trenger vi samfunnsvitenskapelig metode?
Samfunnsvitenskapelig metode handler om hvordan en samfunnsforsker går frem for å undersøke sosiale fenomener. Faget deles i to hoveddeler, en kvantitativ og kvalitativ metodedel.

Kvalitativ metode kjennetegnes av at informasjonen som blir samlet inn handler om menneskelig erfaringer og fortolkninger. Mens kvantitativ metode går ut på å beskrive informasjonen med tall.

SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE: Samfunnsvitenskapelig metode handler om hvordan en samfunnsforsker går frem for å undersøke sosiale fenomener. Foto: exfac.wordpress.com

La meg ta et eksempel på hvorfor samfunnsvitenskapelige metoder, fremfor andre vitenskapelige metoder, er nødvendige i mange studier:

Tiden for fellesferie nærmer seg. Mange har allerede tatt seg fri fra jobb og studier og nyter sommeren og fritiden. Andre er i arbeid, eller driver med andre aktiviteter. Uansett hva en velger å bruke sommerferien på, så er det noen sesongavhengige aktiviteter de fleste av oss velger å gjøre på fritiden. Interesser og hobbyer er forskjellige fra person til person. Vi  har de som interesserer seg for kulturelle aktiviteter og å reise, de som liker å lage mat og de som liker å spise mat. Mens noen  ønsker å være i fysisk aktivitet, velger noen å være støttemedlem på treningssenteret. Felles forståelse av ferie for de aller fleste er at: Ferien er den tiden vi kan slappe av, drive med det vi vil, og være sammen med de vi ønsker.

Et sosiologisk spørsmål som dukker opp i dette tilfellet er: I hvor stor grad vil ressursene vi har påvirke friheten til å ta valgene vi tar?

Vi lever i et komplekst samfunn, med mange forskjellige valgalternativer som tillater oss å velge det vi tror er riktig for oss. I motsetning til naturvitenskapelig fenomener, må sosiale fenomener forstås i den helhetlige konteksten de er en del av. Kontekst er strukturerer som regulerer og setter grenser for eller  muliggjør valgene vi tar. Sosiale fenomener og forklaringer som skal beskrive den sosiale verden må ta hensyn til flere årsaker og virkningsforhold. Som for eksempel våre ferievaner.

VALG: Vi lever i et komplekst og uendelig samfunn, et samfunn med mange forskjellige valgalternativer som tillater oss å velge det vi tror er riktig for oss.

I motsetning til naturvitenskapelig fenomener, må sosiale fenomener forstås i den helhetlige konteksten de er en del av.

Flere ganger har jeg hørt naturvitenskapelig studenter kritisere samfunnsvitenskapen for at det i det hele tatt kalles for vitenskap. Kritikken handler om at årsak og virkning ikke inntreffer hver gang, og at det derfor blir feil å kalle det for vitenskap.  Menneskelig handling er styrt av mange ulike bakenforliggende årsaker. Studieobjektene i samfunnsvitenskapen har egen vilje, kan tenke, reflektere og er i stand til å utføre egne handlinger. Når  mennesker  gjør ting så er det en grunn til at de gjør det, det er fordi de ønsker å tilfredsstille egne behov eller det er et ønske om å oppnå et mål i fremtiden. De  kan være motivert av en ideologi og har ofte en mening om sine handlinger.

Når oksygen og hydrogen reagerer med hverandre, ønsker ikke grunnstoffene å oppnå ting. Det handler kun om reaksjonen som skjer, reaksjonen i seg selv gir forklaringer. Dette er et viktig poeng som skiller disse vitenskapene fra hverandre, fordi menneskelig handling er kontekstavhengig.  Samfunnsvitenskapelig metode er det viktigste verktøyet vi har til å kunne kartlegge den sosiale virkeligheten.

STUDIEOBJEKTER: Studieobjektene i samfunnsvitenskapen har egen vilje, kan tenke, reflektere og er i stand til å utføre egne handlinger.

For å kunne vurdere effekter, analysere og forstå ulike sosiale fenomener er man avhengig av å ha mest mulig korrekt oppfatning av det som foregår.

For å «overleve» metodekurset må man ha grunnleggende forståelse av hvorfor faget er viktig. Faget gjør deg i stand til å få dypere innsikt i det som skjer i hverdagen. Datainnsamling er basert på andres erfaringer og opplevelser som forskeren samler inn. Informasjonen som blir samlet inn representerer det som foregår i virkeligheten. For å kunne vurdere effekter, analysere og forstå ulike sosiale fenomener er man avhengig av å ha mest mulig korrekt oppfatning av det som foregår.

Nå som jeg har hatt eksamen i metode og gjennomgått pensum med skrekkfølelse har jeg lært spesielt èn ting, og det er det at metode er et fag som bør forstås. Tolkning og analyse blir mye morsommere når vi vet at vi i det hele tatt har et verktøy til å kunne forstå fenomener som ellers hadde vært umulig å forstå.

 

Lurer du på hvordan du skal komme deg gjennom metodefagene? Les flere blogginnlegg fra studenter her:

Hvordan overleve kvantitativ metode

Tips for å bestå kvantitativ metode

Et ode om kvalitativ metode

Forskningsintervjuet som relasjonell praksis

Hengameh Abdoli

Om Hengameh:

Hengameh Abdoli (27) år, bachelor i Sosiologi, og masterstudent i Samfunnsvitenskap ved høgskolen i Sørøst-Norge. Jeg har stor interesse for faget fordi det har forandret meg som person. Jeg har ikke bare blitt kritisk, men har i tillegg blitt mer bevisst på hvordan vi mennesker aktivt former og blir formet av omgivelsene.

Les flere blogginnlegg av Hengameh her.

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk