I et nylig publisert working paper har Hootegem, Rogne og Lyngstad (HRL) estimert «arvbarheten» i klasseposisjon ved hjelp av tvillingmodeller. Studien deres viser at eneggede tvillinger har betydelig likere klasseposisjon enn toeggede tvillinger. Estimatene peker på at genetikk er en viktig forklaringsfaktor i klasseposisjon. Studien er omtalt i en kronikk i Sosiologen, fulgt av noe debatt (som Magne Flemmens «Klasse er ikke natur», Jørn Ljunggren og Kristian Heggebøs «Nobelpris eller selskapslek?» og Johs. Hjellbrekkes «Tvilling-inkvisisjon?«).
Resultatene til HRL er ikke spesielt overraskende: tvillingstudier er et veletablert forskningsfelt, som har vist at de aller fleste egenskaper som kan tenkes å gi variasjon i klasseposisjon mellom søsken – som evner på ulike felt, preferanser og personlighet (Plomin & Strum 2018, Plomin 2019)– har en arvbarhet i samme størrelsesorden som det RHL presenterer. Hyttinen m. fl. (2019) finner for eksempel at livstidsinntekt har en arvbarhet på 40% med finske data, og det å jobbe i et kreativt yrke har en estimert arvbarhet på 70% (Roeling m.fl. 2017). Det er ingen spesiell grunn til å tro at akkurat klasseposisjon skal være den ene sosialt betingede faktoren der genetikk ikke har noen betydning. Eller, mer spissformulert, at inntekt og personlighetstrekk går i arv, men yrkesvalg ikke gjør det. En arvbarhet nær 0 ville virkelig vært revolusjonerende.
Resultatene til HRL er ikke spesielt overraskende: tvillingstudier er et veletablert forskningsfelt, som har vist at de aller fleste egenskaper som kan tenkes å gi variasjon i klasseposisjon mellom søsken – som evner på ulike felt, preferanser og personlighet - har en arvbarhet i samme størrelsesorden som det RHL presenterer
Genetisk arvbarhet tangerer sosiologiske forskningsspørsmål på flere måter. Noen ganger ønsker vi å beskrive hvordan barn likner foreldrene sine med tanke på klasseposisjon eller andre trekk. Da kan genetikk kan være en av flere faktorer som bidrar til likhet, og akkurat «hvor mye» som er genetisk arv er mindre viktig.
Men andre ganger ønsker vi å undersøke de sosiale mekanismene for overføring mellom generasjoner – for eksempel å teste en hypotese om at barn som vokser opp i hjem med mye kulturell kapital lærer både ferdigheter og kulturelle koder av sine foreldre, og at dette hjelper dem til å oppnå samme klasseposisjon seinere i livet. Hvis vi vil teste en slik hypotese, vil genetisk likhet mellom foreldre og barn være en konfunderende faktor.
Genetisk arvbarhet tangerer sosiologiske forskningsspørsmål på flere måter
Studien til HRL undersøker hvorfor barn likner sine foreldre med tanke på klasseposisjon. Det at barn likner sine foreldre er jo en observasjon som gjelder på mange felt, også innen fruktbarhetsforskning, som er et av mine forskningsfelt. Selv om de sosiale mekanismene for overføring mellom generasjoner kan tenkes å være forskjellige, er den metodiske utfordringen med genetisk konfundering den samme.
Innen demografi finnes det en stor litteratur som dokumenterte en positiv korrelasjon mellom antall barn i oppvekstfamilien og antall egne barn (se for eksempel Bernardi 2016). Denne korrelasjonen blir gjerne tolket som at barn i store familier sosialiseres inn i en «familiaristisk» kultur – og blir positive til å få mange barn selv (se for eksempel Kolk 2014). Men korrelasjonene fra registerdata og surveydata viser ikke det; de viser at barn likner på foreldrene sine, men ikke hvorfor.
I en av studiene mine brukte vi en såkalt instrumentvariabel for å håndtere ulike typer konfundering – inkludert genetisk konfundering. Resultatene viste at effekten av et ekstra søsken gikk motsatt vei for kvinner som korrelasjonen: Norske kvinner som vokste opp i store familier var selv mindre tilbøyelige til å få mange barn selv (Cools og Hart 2017). Genetisk konfundering er veletablert for fruktbarhet (Briley m.fl. 2017), og andre studier finner at dette gir et betydelig bidrag til den intergenerasjonelle korrelasjonen i fruktbarhet (Bras m.fl. 2013)
Funnet til HRL bygger på en kjent og solid forskningstradisjon, og adresserer et problem som er kjent i mange fagfelt tilgrensende sosiologi
Våre funn gav ikke noe endelig svar på spørsmålet om intergenerasjonell overføring av fruktbarhet. Men de understreker et viktig poeng om at hvis vi skal teste hypoteser om sosiale årsaker, vil presist estimerte korrelasjoner med verdens beste data, som replikeres igjen og igjen, stadig vil gi det samme gale svaret hvis alle har den samme feilkilden. Siden arvbarheten av mange utfall sosiologer studerer er såpass høy, vil genetisk konfundering være en systematisk kilde til skjevhet i estimatene når vi tester hypoteser om sosiale årsaker. Det hjelper ikke at estimatene er konsistente på tvers av datasett og kontekster hvis feilkilden er like konsistent. Denne observasjonen gjelder i like stor grad for reproduksjon av klasseposisjon som for den intergenerasjonelle korrelasjonen i barnetall.
Arvbarhet og genetisk konfundering er kjent kunnskap i veletablerte fagfelt. Det gjelder både fagfelt som grenser mot medisin og helse og benytter verktøy som tvillingstudier, men det er også en av mange motivasjoner når de anvendte økonomene jakter naturlig forekommende tilfeldig variasjon. Funnet til HRL bygger på en kjent og solid forskningstradisjon, og adresserer et problem som er kjent i mange fagfelt tilgrensende sosiologi.
Hvis vi mener alvor med å forstå sosiale mekanismer, må vi også ta genetisk konfundering på alvor, på lik linje med annen konfundering. En presis beskrivelse av sosiale mekanismer er nødvendig for å forstå hvilke tiltak som kan bøte på reproduksjon av sosial ulikhet. Hvis vi som fagfelt ikke ønsker å ta i dette, kan vi være nokså sikre på at andre tilgrensende fagfelt vil.
Rannveig Kaldager Hart er medveileder på doktorgradsavhandlingen til Adrian Rogne. Rogne er førsteforfatter på kronikken dette innlegget svarer på, samt medforfatter på forskningsartikkelen som blir omtalt i begge innleggene.
Referanser
Bernardi, L. (2016). The intergenerational transmission of fertility. Emerging trends in the social and behavioral sciences. Wiley Online Library. https://doi. org/10.1002/9781118900772
Bras, H., Van Bavel, J., & Mandemakers, K. (2013). Unraveling the intergenerational transmission of fertility: genetic and shared-environment effects during the demographic transition in the Netherlands, 1810–1910. The History of the Family, 18(2), 116-134.
Briley, D. A., Tropf, F. C., & Mills, M. C. (2017). What explains the heritability of completed fertility? Evidence from two large twin studies. Behavior Genetics, 47, 36-51.
Cools, S., & Kaldager Hart, R. (2017). The effect of childhood family size on fertility in adulthood: New evidence from IV estimation. Demography, 54(1), 23-44.
Hyytinen, A., Ilmakunnas, P., Johansson, E., & Toivanen, O. (2019). Heritability of lifetime earnings. The Journal of Economic Inequality, 17, 319-335.
Kolk, M. (2014). Understanding transmission of fertility across multiple generations–Socialization or socioeconomics?. Research in social stratification and mobility, 35, 89-103.
Roeling, M. P., Willemsen, G., & Boomsma, D. I. (2017). Heritability of working in a creative profession. Behavior Genetics, 47, 298-304.
Plomin, R., & Von Stumm, S. (2018). The new genetics of intelligence. Nature Reviews Genetics, 19(3), 148-159.
Plomin, R. (2019). Blueprint, with a new afterword: How DNA makes us who we are. Mit Press.
