Hva skal vi med en sosiologifestival?

Tekst: Anne Hirrich

Den 15. september 2016 går den fjerde sosiologifestivalen i Trondheim av stabelen. Dette er årets happening i Trondheims sosiologimiljø, men også andre fagdisipliner og yrker er hjertelig velkommen til å besøke festivalen. Folk spør ofte hva sosiologifestivalen handler om, bortsett fra det åpenbare: Sosiologi. Det er lett å ramse opp programmet, friste med festivalstemning og mingling. Dog handler det om mer enn å drikke øl og å ha fri fra undervisning. Fordi såpass godt tilrettelagt er det at sosiologistudenter på NTNU i Trondheim har undervisningsfri.

I 2013 ble festivalen for første gang arrangert på Blæst, en bar kjennetegnet av intimkonserter i sjangeren rock. På programmet sto det foredrag, bokpresentasjoner og et panel bestående av ferskt utdannede sosiologer med mastergrad (også kalt ferskvare). I 2014 flyttet Sosiologifestivalen til nabobygget Dokkhuset som er en veletablert konsertscene innenfor jazz, ny musikk og verdensmusikk. Dokkhuset favner flere mennesker og er i tillegg tilrettelagt for å holde foredrag og paneldebatter.

Sosiologifestivalen har også utvidet programmet siden 2013. I dag inkluderer programmet i tillegg paneldebatt, quiz, sosiologisk forskning og ikke minst live musikk.

Hva skal vi altså egentlig med en slik festival?

Her er noen grunner:

1.Faglig fellesskap
På universitetet er det ofte vanskelig å skape en klassefølelse som man kjenner fra både ungdomsskolen og videregående skole. Dette gjelder spesielt første året på sosiologistudiet som kan ha 150 til 200 studenter og hvor forelesningene holdes i store auditorier. Selv om man muligens har klart å skape en form for fellesskap gjennom aktiviteter som for eksempel fadderuken, vil fellesskapet bli utfordret på breddeåret som er en del av bachelorstudiet. I breddeåret kan man velge å studere i utlandet, velge et årstudium innen en annen fagdisiplin eller velge mellom mange forskjellige emner. Det vil si at studentene tar individuelle valg og dermed brytes fellesskapet opp.

Mange bachelorstudenter opplever også en stor distanse mellom dem og masterstudenter og de ansatte på instituttet for sosiologi. Sosiologifestivalen kan bidra med å minske kløften mellom studenter og ansatte. På scenen står både bachelor- og masterstudenter, stipendiater, ansatte fra sosiologisk institutt NTNU og forskere og debattanter fra andre steder. Det sosiale står i fokus på festivalen og gjennom aktiviteter som quiz kan man lettere komme i kontakt med andre og fremtidige sosiologer.  Festivalen bidrar til en fagkultur i sosiologien som går tvers av ulike nivåer.

2.Synlighet
Sosiologifestivalen bidrar også til økende synlighet for sosiologien som fagdisiplin. Ved å arrangere festivalen i sentrum av byen gis det uttrykk for at alle kan være med, selv om man ikke har en tilknytning til sosiologien. Festivalen er åpen for alle som er interessert i samfunnsforskning og i år gratis. Slik får sosiologien også offentlig oppmerksomhet istedenfor å låse disiplinen bak lukkede dører i en egen institusjon. Fagets synlighet er viktig for å fremheve viktigheten og betydningen av sosiologisk forskning.

3.Faglig selvtillit
Videre handler det om sosiologiens identitet som fagdisiplin og som vitenskap. Ved å arrangere et arrangement som Sosiologifestivalen gir man uttrykk for faglig stolthet, selvtillit og oppmerksomhet rundt disiplinen. Festivalen er en arena hvor studenter og forskere kan presentere oppgaver og forskningsprosjekter. Sosiologifestivalen gir dermed en smakebit av hva vi kan gjøre med sosiologien og hva man kan gjøre og oppnå som sosiolog. Dette er ofte stilte spørsmål og det er på tide at sosiologer reiser seg som en føniks fra asken og roper «Her er vi! Dette kan vi!». Denne selvtilliten er viktig å vise frem foran både ferske studenter og for sosiologiens rolle i den offentlige debatten og i forskningsverden.  I år er festivalen også gratis og dette oppmuntrer forhåpentligvis også andre enn sosiologer til å besøke festivalen for å få et innblikk i sosiologiverden.

4.Nettverksbygging
I tillegg til et faglig fellesskap, bestående av sosiologistudenter og ferdig utdannede sosiologer, gir festivalen muligheten for nettverksbygging. Det vil si å bli kjent med ulike sosiologer og å utvikle mulige samarbeidsprosjekter. På festivalen kan man møte mulige fremtidige arbeidsgivere og kollegaer.  Festivalen skaper et sosialt og faglig nettverk på tvers av nivåer.

5.Ide-utveksling (inspirasjon)
Når man jobber med egne prosjekter er det en tendens at man havner i en boble hvor man ikke klarer å se utover sitt eget prosjekt lenger. Selv om man jobber med et prosjekt og vet hvor man skal og har en god flyt i prosessen, så er det viktig å snakke om det med andre som kanskje forsker på et lignende tema. Det kan ha en motiverende effekt å høre på andre sine prosjekter og hvordan de tilnærmer seg problemstillingen. Det kan også være inspirerende å høre andre fortelle om metodiske innfallsvinkler. Kanskje man får inspirasjon til bacheloroppgaven eller masteroppgaven som skal skrives fremover. På sosiologifestivalen får man altså mulighet til å bytte sin erfaring mot andres. Videre kan man lære av andres sine feil eller få ideer til nye prosjekter.

Dette er bare noen av sosiologifestivalens funksjoner, i tillegg til at de overlapper med hverandre. Selv om de virker innlysende for noen så er de ikke like innlysende for andre. Jeg oppfordrer spesielt førsteårs sosiologistudenter til å komme på festivalen.

Kom og få deg et bilde av hvordan vi bruker sosiologien og får inspirasjon til egne oppgaver. Bli med og blir motivert av å høre på engasjerte sosiologer. Benytt muligheten til å møte andre sosiologistudenter,og kanskje du fanger opp noen studieteknikker og tips og triks for studiehverdagen. Jeg håper så mange som mulig tar turen til Sosiologi Festivalen på torsdag den 15. september. Vel møtt!