Nora Blaasvær er master i sosiologi (2011) fra Universitetet i Oslo med oppgaven «Moderskap i arbeiderklassen: En kvalitativ studie av åtte arbeiderklassekvinners utforming av hverdagslivet med barn».
Blaasvær jobber som forsker ved Folkehelseinstituttet, hovedsakelig med å gjennomføre kunnskapsoppsummeringer.
TEKST: Magnus Heie Gregersen FOTO: Kunnskapssenteret
– Hva jobber du med?
Jeg jobber som forsker i Folkehelseinstituttet, i en avdeling der vi jobber med å sammenstille forskning i systematiske forskningsoversikter. Det vil si at vi ikke utfører primærstudier, men vi kvalitetsvurderer allerede foreliggende studier og slår sammen resultater i meta-analyser dersom dette er mulig. Seksjonen jeg jobber i får oppdrag fra ulike velferdsetater, som Barne- ungdoms- og familedirektoratet (Bufdir), NAV, Husbanken og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Etatene har behov for kunnskap om hva forskning kan si om effekt eller konsekvenser av ulike tiltak eller hendelser/fenomener som er aktuelle på deres område. Det er blant annet dette vi undersøker i vårt arbeid.
– Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?
Jeg jobber med ulike prosjekter til enhver tid, enten som prosjektleder eller som medarbeider på kollegaers prosjekter. Disse rollene er nokså ulike. I tillegg kan prosjektene variere både i form og innhold – hva slags oppdrag vi får og hvem som gir oppdraget. Det kan for eksempel være Bufdir som lurer på hvordan delt bosted for barn påvirker barns psykiske helse, eller NAV som lurer på om arbeid i seg selv er helsebringende, sammenlignet med å være arbeidsledig. Eller Husbanken som lurer på om det å gi bolig til narkomane har positiv effekt på helse og livsmestring, IMDi som lurer på hvordan skjerpede vilkår for statsborgerskap påvirker integrering.
Helt konkret går arbeidsoppgavene ut på å lese store mengder forskningsrapporter eller primærstudier som er fanget opp i systematiske søk, og systematisk vurdere og kvalitetsvurdere de enkelte relevante studiene for et prosjekt. Til slutt trekke ut og sammenstille data og presentere og diskutere resultater og konklusjoner.
Jeg var nok som student mye drevet av de områdene i sosiologien som personlig traff meg hardest – klasse og kjønn
– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?
En typisk arbeidsdag er foran pc-en på kontoret, med studier å lese og Excel-ark å oppdatere. I oppstart av et prosjekt innebærer det mye lesing – for å sette seg inn i et nytt felt. I avslutningen av et prosjekt innebærer det mye skriving – da selve rapporten skal skrives. Mellom der er det mange studier som skal finleses, mange vurderinger som skal gjøres, mange mailer som skal sendes og mange diskusjoner med kolleger eller eksperter på ulike felt som skal tas.
– Visste du hva du hadde lyst til å jobbe med når du studerte?
Jeg tenkte ikke veldig mye på hva slags jobb jeg helt konkret ønsket meg etter endte studier. Jeg hadde ikke en strategi med hvilke emner jeg valgte. Jeg var nok som student mye drevet av de områdene i sosiologien som personlig traff meg hardest – klasse og kjønn. Men spesielt klasse. Jeg hadde problemer med å forstå at medstudenter valgte bort å dypdykke i dette – som jeg syns var helt fantastisk interessant å dykke ned i – og heller valgte for eksempel organisasjons-sosiologi. Meg om det.
Jeg studerte av nysgjerrighet mer enn av matnytte, og levde godt med løse planer. Men det var nok likevel en slags rød tråd i de valgene jeg gjorde og de arenaene jeg oppsøkte. Sosialt engasjement og interesse for hvordan vi som samfunn håndterer velferdsutfordringer, kombinert med å like å lese og skrive gjorde nok at en slik jobb jeg har i dag ble naturlig.
Bevisstheten om styrken i analyse og diskusjon ble helt klart formet i studietiden, og det sosiologiske blikket blir vel som kontaktlinser man glemmer å ta ut og legge i et sånt vannbad. Jeg bruker det i jobben hele tiden
– Var noe av det du lærte i utdanningen avgjørende for at du fikk din nåværende jobb?
Det var avgjørende å ha en relevant mastergrad, og å ha metode-kompetanse. Samtidig har nok studiene gitt meg en god dose kritisk sans, og det er avgjørende i en jobb hvor vi jobber med kritisk vurdering dagen lang. Samtidig trakk det nok ikke ned at jeg hadde vært aktiv også på andre arenaer i studietiden, og både hadde mye arbeidserfaring og erfaring fra ulike verv og frivillig arbeid.
– Får du brukt sosiologiutdanningen i jobben?
Så klart! Jeg føler meg som en sosiolog når jeg tenker, både på jobb og i andre sammenhenger. Bevisstheten om styrken i analyse og diskusjon ble helt klart formet i studietiden, og det sosiologiske blikket blir vel som kontaktlinser man glemmer å ta ut og legge i et sånt vannbad. Jeg bruker det i jobben hele tiden. Og på en arbeidsplass med kolleger fra ulike fagdisipliner blir man bevisst sine styrker og svakheter, men der føler jeg at det sosiologiske overblikket sjelden blir helt gærent.
Les flere Sosiologen i arbeid-intervjuer
Hedvig Skonhoft Johannesen- Førsteamanuensis
Andreas Tjernshaugen- redaktør
