Interseksjonalitet- moteord eller nødvendighet?

TEKST: Magnus Heie Gregersen.

Interseksjonalitet er et begrep innen ulikhetsforskningen som kan defineres på ulike måter. Begrepet handler om hvordan ulike sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet og sosial klasse kan virke sammen og påvirke ens levekår. Julia Orupabo går i artikkelen «Interseksjonalitet i praksis-utfordringer med å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning» gjennom ulike forståelser av begrepet, der de to hovedskillene går mellom en strukturorientert tilnærming, mest utbredt i Nord-Amerika, og en poststrukturalistisk forståelse av interseksjonalitet. Sistnevnte finner vi i mye forskning fra Europa og Skandinavia.

Velger forskeren det som kalles en strukturorientert tilnærming er det nettopp de ulike maktstrukturene i samfunnet som vies oppmerksomhet, og kroneksempelet har vært svarte kvinners marginaliserte posisjon i USA. Et poststrukturalistisk perspektiv, derimot, tar ikke disse strukturene for gitt. Makt er her noe som varierer fra hvilken situasjon mennesker befinner seg i. Orupabo fremhever at begge tilnærmingene har til felles å være for teoretiske og for lite innrettet mot faktiske undersøkelser.

For å gjøre begrepet mer praktisk anvendbart, benytter Orupabo seg i artikkelen av sine egne funn fra hennes doktorgrad om ulike profesjoners syn på hva som er deres kompetanse, med fokus på unge sykepleiere. Orupabo konkluderer med at sosial ulikhet i kjønnssegregerte utdanninger er et resultat av flere faktorer enn bare kjønn, og at samspillet mellom disse faktorene vil variere i ulike situasjoner.