Veien til departementet

TEKST: Eline Schjoldager Jørgensen

Sosiologer finnes i de fleste departementer. Men hvordan havnet de her? Hva er arbeidsoppgavene deres? Og hva skal til for å få foten innenfor, hvis man selv ønsker å jobbe i et departement? Sosiologistudentene på Blindern tok turen til et av Norges mange departementer for å snakke med noen av dem.

Det første som møter oss er de majestetiske lokalene i Kirkegata 18 i Oslo Sentrum. Foajéen vi kommer inn i bærer preg av at dette tidligere har vært et bankbygg. Med sin enorme takhøyde, store glassvinduer og søyler er dette rommet i seg selv verdt et besøk. Vi er kommet for å prate med de tre sosiologene Hans Christian Heiervang, Sissel Gulbjørnrud og Nille Lauvås.

Heiervang viser oss inn i et mer moderne rom hvor han begynner å snakke om «veien til departementet».

Departementet har gjennomgått store omveltninger i senere tid. Mantraet er nå profesjonalitet, åpenhet og gjennomføring. Gulbjørnrud skyter inn at dette bedriftsbesøket er en del av denne åpenheten. Det er ikke mange som får komme inn i departementet på denne måten.

Sosiologien er viktig i samfunnsanalyse

Heiervang viser til at antallet samfunnsvitere har økt betraktelig i departementet siden 1973. For øyeblikket er det 33 prosent samfunnsvitere i Kunnskapsdepartementet (heretter KD) og dermed den største utdanningsgruppen. Heiervang studerte selv sosiologi, historie og statsvitenskap på Blindern, og var ferdig utdannet i 1995. Han ville da jobbe som organisasjonssosiolog i næringslivet – og ikke i det offentlige. Han gjorde dette i 15 år, før han for fem år siden kom til KD.

De etterlyste noen som hadde kompetanse innen juss, økonomi og samfunnsfag, og Heiervang fikk jobben. Det var nesten som en følelse av «å komme hjem», faglig sett, sier han. Her møtte han gamle studiekamerater og jobbet med temaer han hadde vært borti under studiene.

– I mine tidligere jobber var ikke faget fullt så relevant. Nå, derimot, bruker jeg det hele tiden. Å være sosiolog gir tillit og faglig tyngde, sier han, og legger til at det også er en fordel at miljøet er så inkluderende, og at han fikk jobbe med mennesker som var faglig svært dyktige.

Noe av det Heiervang liker godt med jobben i departementet er at den alltid er aktuell – for eksempel kan prosjekter han jobber med dukke opp i nyhetene. Det gjør at jobben føles nyttig og spennende. Forskning, analyse og metode er viktig, og man må kunne beherske både kvantitative og kvalitative metoder for å kunne få et helthetlig bilde av sakene man jobber med. Vitenskapsforståelsen er også viktig i denne jobben, i følge Heiervang, som mener man kan merke forskjell på folks forståelse etter hva de har studert. Her gir sosiologien en styrke.

Heiervang får et spørsmål fra en av studentene, om hvordan relasjonen mellom politikerne og byråkratene fungerer: Hvem er det egentlig som bestemmer?

– KD er et politisk sekretariat, selv om forvaltningen ikke er politisert, svarer Heiervang på det.

Han vektlegger at enkelte tema er mer verdiladede enn andre. Svaret på et slikt spørsmål er dermed ikke at alt nødvendigvis er helt svart/hvitt. Det er en evig balansegang.

Samtidig er de som jobber i statsforvaltningen veldig lojale, skyter Gulbjørnrud inn.

– De vil ikke nødvendigvis endre sine egne standpunkter, det er bare ikke de som kommer tydeligst fram.

Sterk skriftkultur

Sissel Gulbjørnrud har jobbet i KD i 13 år, de siste årene internt i HR (human resources), som leder for organisasjonsutviklingen. Hun var ferdigutdannet på Blindern i 1995, og har kultursosiologi som sin faglige identitet. Dette var også utgangspunktet for hennes første jobb, som kulturkonsulent i Oslo kommune.

Gulbjørnrud er opptatt av at KD skal være en effektiv og attraktiv arbeidsplass, og at det skal legges vekt på differensiert kunnskap. De jobber nøye med å rekruttere, utvikle og beholde talenter, og bruker relativt mye ressurser på arbeidet med kompetanseutvikling.

I KD jobber de med kompetanseutvikling på flere ulike måter, og sosiologien er her gjeldende. Det er viktig med en undersøkende holdning og evnen til å se kompliserte sammenhenger. Analyseferdigheter og skriftkultur er sentralt, i tillegg til å kunne bruke metode og statistikk.

-Vi skriver nesten hele tiden – både taler til statsrådene, og talepunkter til TV-intervjuer, påpeker Gulbjørnrud. Sosiologien blir her et nyttig teoretisk fundament.

Ga tips om rekruttering

Nille Lauvås gikk ut fra Blindern i 1992 med embetsstudium i sosiologi. Hun skrev hovedoppgave som drøftet og analyserte gjennomføringsgraden i allmenn- versus yrkesfaglig utdanning ved bruk av kvantitative metoder. Etter en jobb som forskningsassistent i INAS ( nå NOVA), og vitenskapelig assistent-stillinger ved flere forskningsinstitutter, ble hun oppfordret til å søke en byråkratstilling i KD.

Lauvås har jobbet mye med rekruttering, og fortalte om hvordan rekrutteringsprosessen fortoner seg for de som rekrutterer samfunnsvitere til jobb i byråkratiet. Selv om mange sosiologer opprettholder en sterk identitet som sosiolog, så retter oppmerksomheten i departementet seg først og fremst på evnen til å løse de oppgavene man jobber med, sammen med andre.

Takk til Kunnskapsdepartementet for besøket! Besøket i departementet ga innblikk i en verden mange av oss ikke kjenner– en verden med mange muligheter for sosiologer med byråkratambisjoner.