TEKST: Anne Bøe
– Hva jobber du med?
– Etter åtte år som rektor ved Handelshøyskolen BI er jeg, fra sommeren 2014, professor i ledelse og organisasjon samme sted.
– Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?
– Som rektor hadde jeg det øverste ansvaret for BIs faglige virksomhet, og for skolens økonomi og administrasjon. BI er som kjent en stor, privat skole, med 850 ansatte og 20.000 studenter, som finansieres med skolepenger og kursavgifter, så jobben hadde mye til felles med å lede en stor bedrift i markedskonkurranse. I min nåværende jobb som professor skal jeg drive forskning og undervisning med halvparten av tiden på hver. Men de neste par årene er jeg fritatt fra undervisningsoppgaver, og driver kun forskning. For øyeblikket forsker jeg på topplederes handlingsrom og gjennomføringskraft i statlig eide bedrifter.
Sosiolog Tom Colbjørnsen har vært øverste leder for økonomene på BI gjennom åtte år.
– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
– Som rektor handlet det mest om å ta beslutninger. Store deler av dagen gikk med til å sitte i møter. Jeg begynte arbeidsdagen klokken 06:45 for å få noen timer til konsentrert arbeid før møtekjøret startet. Som professor uten undervisning er dagen derimot helt annerledes – nå styrer jeg min egen dagsorden, og det meste av tiden går med til å sitte på kontoret å lese, analysere data, skrive, og holde kontakt med oppdragsgiver kollegaer utenfor BI.
– Har arbeidshverdagen forandret seg gjennom årene?
– Ja, særlig fordi Internett har snudd opp/ned på arbeidsprosessen. Svært mye av tiden tilbringes foran pcen. Hvis jeg ikke skriver, bruker jeg nettet til å finne ting. Trengte jeg tidligere en rapport fra for eksempel Statistisk Sentralbyrå måtte jeg ringe og bestille, og få tilsendt rapporten per post. Det tok tid, og avbrøt arbeidet. Nå kan jeg ta rapporten rett ut på nettet. For ikke å snakke om dataanalyse. Da jeg skrev hovedoppgaven (som det het i 1977) i sosiologi, brukte vi fortsatt hullkort! Vi måtte punche data selv, levere programoppsettet i SPSS på datasenteret som lå et stykke unna instituttet. Så var det å vente et døgn til neste dag og utskriften kom. Hadde vi glemt et punktum måtte vi gjøre det på nytt, og vente enda en dag på ny utskrift. Nå gjøres det hele foran PC-en i løpet av sekunder. Fantastisk!
Sosiologien ga meg hjelp til å forstå det som skjedde rundt meg, og analysere konsekvenser.
– Visste du hva du hadde lyst til å jobbe med mens du studerte sosiologi?
– Ja, jeg ble fort fascinert av faget og av akademisk arbeid, og peilet meg tidlig inn mot en karriere i akademia.
– Hvordan fikk du jobben du har nå? Og hvilke egenskaper eller kvalifikasjoner tror du gjorde at du fikk jobben?
– Rektorjobben ble jeg headhuntet til. BIs styre, som ansatte meg, ønsket en person med faglig eller akademisk bakgrunn, og som i tillegg hadde vist interesse for ledelse. Jeg hadde ikke hatt store lederjobber før jeg ble rektor, og hadde en utrolig bratt læringskurve i starten da jeg måtte lære meg ledelse i praksis.
Professorjobben, som jeg fikk før jeg ble rektor, fikk jeg på den måte som er vanlig ved universiteter og høyskoler – det vil si at jeg søkte, ble så vurdert av en fagkyndig komite, og innstilt til jobben. På den tiden la man kun vekt på forskning. Nå kreves det også mer undervisningserfaring, og det er på tide.
.
Tom Colbjørnsen fant fram redskaper til å analysere konflikt – og samarbeidsrelasjoner fra sosiologien da han fikk topplederjobben som BI-rektor.
BIs styre, som ansatte meg, ønsket en person med faglig eller akademisk bakgrunn, og som i tillegg hadde vist interesse for ledelse.
– Var noe av det du lærte på sosiologi-utdanningen avgjørende for at du fikk jobben?
– Det var avgjørende for å bli professor i faget. Uten det jeg lærte i studietiden, og den motivasjonen og interessen jeg fikk for faget av å studere det, ville jeg aldri kunne slått inn på en akademisk karriere. Når det gjaldt rektorjobben, var det avgjørende for å få den at jeg var akademisk kvalifisert, og hadde en viss akademisk status som professor fordi styret mente at det ville gi meg legitimitet internt. Men det var ikke avgjørende for ansettelsen at fagbakgrunnen var sosiologi.
– Får du brukt sosiologiutdanningen i jobben din?
– Som akademiker – definitivt, siden jeg forsker og underviser i det. Men også som toppleder var sosiologien nyttig. Et eksempel er sosiologiens rollebegrep, som er nyttig for å utforme organisasjonen, og analysere konflikt- og samarbeidsrelasjoner. Jeg synes at psykologene har fått for dominerende innflytelse på ledelsesfaget. Sosiologenes analyse av for eksempel interessekonflikter utgjør et nødvendig tilskudd! Sosiologien ga meg hjelp til å forstå det som skjedde rundt meg, og analysere konsekvenser.
