Stolthet og fordom

Tekst og foto: Sigurd Martin Nordli Oppegaard

Jeg har talt, og kommet frem til at cirka hver tjuende student ved UC Berkeley har på seg noe som viser at han eller hun er Cal-student. Det går for det meste i gensere, men mange har også sekker, jakker, paraplyer, capser, luer eller skjerf med universitetets offisielle logo. Da har jeg ikke tatt alle drikkeflaskene, notatbøkene, koppene, pennene, klistremerkene, og andre mindre synlige effekter i betraktning.

Jeg har til og med sett noen som har campus som bakgrunnsbilde på dataen. Å ha Dragvoll som bakgrunnsbilde er for meg ganske fjernt, for ikke å snakke om å gå med en NTNU-genser. Til nød kan jeg strekke meg til et Akademika-nett. Berkeley renner over av Berkeley. Studentene her vil virkelig signalisere at de er Berkeley-studenter.

Jeg skal forsøke å ikke rote meg bort i en dypere og synsebasert analyse av hvorfor studentene i USA ønsker å identifisere seg med universitetet sitt, mens norske studenter ikke har det samme behovet – kanskje har vi til og med et ønske om å distansere oss fra universitetene våre? – men det tilsynelatende hverdagslige og naturlige fenomenet skolegenser, skjuler, eller min mening, mye intereressant. Takk Gud for sosiologi. Én inngang til større forståelse er forskjellene på utdanningssektorene i de to landene.

For det første er det dyrt å gå på universitetet i USA. Tuition (skolepenger) for amerikanske studenter ved UCB ligger på omkring 15.000 dollar, litt avhengig av om man er fra California og diverse støtteordninger. Føderale myndigheter garanterer i de fleste tilfeller studielån, men det er klart at med skolepenger i tillegg til levekostnader blir den økonomiske byrden av utdanningen for tung å bære for mange. Det er heller ikke en selvfølge å gå på UC Berkeley. Av 73.500 søkere er det bare 12.900 som kommer inn. Det er en statistikk man gjerne vil vise at man er en del av.

Men som sosiologien har lært oss: Skal vi forstå et fenomen, er det ikke tilstrekkelig å undersøke de underliggende strukturene som gjør fenomenet mulig, man må også undersøke hvordan fenomenet oppleves. Det er klart at det oppleves ganske fett å studere på et sted som UC Berkeley. Campus har store parkområder og monumentale bygninger, noen bygget i Beaux-arts-stil, med søyler, ornamenter og inskripsjoner på latin. Kunnskapen er murt og gravert inn i veggene. Andre bygg er nyere og mer moderne, men likevel monumentale. Universitet har fått 72 Nobelpriser, biblioteket har 9.399 millioner titler og lesesalen er en turistattraksjon. Med sine godt over 30 meter under taket trekker Doe Memorial Library store mengder fotograferende og hviskende turister flere ganger daglig, noe som kan være litt irriterende for oss som ofte sitter der og leser, men mest av alt er det en manifestasjon av det jeg sannsynligvis allerede visste: Det er ganske kult å være Berkeley-student.

Man må heller ikke glemme det akademiske miljøet. UC Berkeley har opp gjennom historien hatt et anerkjent og solid sosiologiinstitutt, der blant annet Castelles og Goffman har jobbet, og regnes i dag som et av de absolutt beste i verden. Det samme gjelder selvfølgelig også for mange andre fag. Det er virkelig inspirerende å studere i et slikt miljø, omgitt av utrolig dyktige medstudenter og professorer, som tvinger deg til å utvikle deg helt enormt mye – selv om det kanskje er like mye en effekt av milelange pensumlister som gode forelesere og akademisk renomme.

Hvis NTNU-genseren hadde vært et tegn på at jeg, som én av seks, kom meg gjennom et akademiske og økonomiske nåløyet, og inn i noe jeg oppfattet som det gode selskap, hadde jeg kanskje vurdert å bruke den. Men vi skal ikke stikke under stol at USA og Norge har ganske forskjellige tradisjoner og kulturer når det gjelder å forsøke å stikke seg ut. Noen klesplagg som viser tilhørighet ser vi likevel i Trondheim. Klær fra NTNUI (NTNUs idrettslag), linjeforeningene på Gløshaugen eller gjengene på Samfundet er ikke et sjeldent syn. Kanskje er disse gruppene akkurat passe store og kule nok til at man føler tilhørighet til dem, men uten å skille seg for mye ut fra massen. Jeg holder meg nok til Akademika-nettet en stund til.

University of California, Berkeley (også kalt Cal)

• Offentlig universitet på østsiden av San Francisco-bukten
• Etablert 23. mars 1868
• 37.500 studenter (2014)
• Rangert blant de 5 beste universitetene i verden
• Velrenomert sosiologiinstitutt
• 72 Nobelpriser
• Utvekslingsavtale med svært mange universiteter og høyskoler i Norge (spesiell avtale for sosiologistudenter)

(Kilde: berkeley.edu)