Tekst og foto: Julie Kalveland
For et knapt år siden vrei jeg hodet mitt over en søknad. Jeg var sikker på at det var nesten umulig å nå opp i konkurranse med andre om stipendet jeg søkte om, men jeg satte alle kluter til. Og JIHA – jeg ble kalt inn til intervju! Dagen etter intervjuet satt jeg i forelesning, i pausen så jeg at jeg hadde blitt ringt opp. Slunken og sikker på nederlaget, ringte jeg opp igjen, og SHIT – jeg fikk det! Jeg måtte spørre forskerskolekoordinator Maren, som var hun som bragte meg nyheten, om hun virkelig mente det, og det gjorde hun. Så starta en ny periode i masterlivet – den beste, faktisk.
SØK STIPEND: Det eneste kravet for å kunne søke er at du er tatt opp til et masterprogram, det er ikke noe problem å søke før du har starta på oppgava di.
Erik Blytt-stipendet gis til en masterstudent som skriver om et tema relatert til utvikling og/eller miljø (dette tolkes som vide kategorier, kan du komme på en måte prosjektet ditt er relatert til disse konseptene, er det bare å søke). Stipendiaten får kontorplass i Senter for Utvikling og Miljø (SUM) sine lokaler ved Ullevål Stadion og et månedlig stipend i et halvt år. Selve arbeidet går ut på å assistere SUMs forskerskole. Forskerskolen er et tilbud til phd-studenter som innebærer lunsjarrangementer, workshops og samlinger hvor phd-ene legger fram uferdige tekster – work in progress – og kommenterer på hverandres arbeid, samt større phd-kurs. Stipendet er opprettet til minne om den tidligere SUM-studenten og -forskeren Erik Blytt.
Hva er det gøyeste med å være en «blytter»? Det er det veldig gode miljøet på SUM. Her holder folk på med veldig mye forskjellig, har forskjellige fagbakgrunner og veldig varierte prosjekter – men de fleste er likevel superinteressert i hva akkurat du holder på med. Lange lunsjsamtaler med seniorakademikere der du kan høre om hva de holder på med er jo heller ikke å forakte. Og så phd-ene da: Det er spennende å få lov å være ei flue på veggen når forskning utformes: Hva holder de på med? Hva tenker de om å skrive? Hvordan jobber de? Veldig nyttig for noen som selv skal lage et akademisk produkt for første gang!
KONTORPLASS: Julie fikk kontorplass i Senter for Utvikling og Miljø (SUM) sine lokaler ved Ullevål Stadion og et månedlig stipend i et halvt år.
Erik Blytt-stipendet gis til en masterstudent som skriver om et tema relatert til utvikling og/eller miljø.
Jeg søkte stipendet i det tredje semesteret på masterprogrammet, faktisk rett før jeg skulle dra på feltarbeid. Ikke det beste tidspunktet («Hei, jeg vil gjerne være hos dere. Jeg skal bare ta en liten tur over Atlanteren i to måneder først!»), men heldigvis bar de over med meg (og jeg hadde god nett-tilgang på feltarbeid). Det eneste kravet for å kunne søke er at du er tatt opp til et masterprogram, det er ikke noe problem å søke før du har starta på oppgava di.
Om du skriver om noe helt annet enn miljø og utvikling, så er det generelle rådet: Ta kontakt med fagmiljøet som jobber med feltet du er opptatt av. Snakk med professorer og andre fagpersoner, særlig om du enda ikke har en veileder. Ta en runde, sjekk farvannet for det du har lyst å gjøre. Vil du gjøre noe lignende det personene du snakker med gjør, er det sannsynlig at de vil være interesserte i det du holder på med. Da blir det lettere å ta kontakt seinere om du trenger hjelp, står fast eller vil teste analysetankene dine. Alt dette fikk jeg ut av kontakten med SUM.
Å koble seg på et fagmiljø kan også få flere unintenderte følger… Da jeg småskjelvende forberedte med på intervjuet, hadde jeg nok ikke sett for meg at jeg et år seinere ville danse til dundrende reggeaton, på 25-årsjubileum og feiring av nettopp Senter for Utvikling og Miljø, med akademikerne jeg har blitt kjent med i løpet av dette supre året . Men det gjorde jeg altså i går. Sånn kan det gå.
Blyttstipend-utlysningen finner du her. Søknadsfrist: 1. oktober.
Om Julie:
Julie Kalveland tar en master i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun liker urgamle trær, kattunger og alt som er turkist.
Her skriver hun om hvordan det er å være masterstudent, å gjøre feltarbeid i Mellom-Amerika og om verdens innsats for å redde skog gjennom REDD+-programmet.
