Post-bachelorgrad refleksjoner

TEKST OG FOTO: Mathilde Aarvold Bakke

Jeg startet med min bachelorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo høsten 2012. Da hadde jeg allerede vært student i ett og et halvt år,. Jeg begynte studielivet som historiestudent ved Universitetet i Oslo (UiO). Året etter var jeg journalistikkstudent ved Norges Kreative Fagskole (nå Norges Kreative Høyskole). Da jeg ble bachelorstudent i sosiologi i 2012 kjente jeg meg veldig klar for å begynne på UiO igjen etter et år med praktisk fagskoleutdanning. Jeg var lei av praktisk utdanning og savnet Blindern, lesesalen og all teorien.  Jeg ble ikke skuffet.

Sosiologi var (og er) en bachelor med mange teoretiske fag og jeg stortrivdes. To og et halvt år senere har jeg fullført bachelorgraden og har dermed en bachelor i kultur- og samfunnsfag. (Jeg fikk godkjent fagene jeg hadde tatt i historie tidligere som deler av graden.

Etter fire år som bachelorstudent (hvis jeg teller med året på fagskole) føles det godt å endelig ha bachelorgraden i boks. Og når man avslutter en så lang periode av livet sitt, er det godt å reflektere litt: Hva sitter jeg egentlig igjen med?

Teoretisk kunnskap. Jeg tror det er veldig individuelt hva sosiologistudenter får ut av sosiologien, og det er også noe av det beste med det: Sosiologifaget er så stort at det er nesten umulig å ikke komme over noe man syns er interessant. For meg var den teoretiske kunnskapen noe av det jeg satte mest pris på: En bachelor i sosiologi gir grunnleggende teoretisk kunnskap om samfunnet og menneskene i det. I tillegg var valgfriheten til å skreddersy sin egen utdanning viktig: Med mange mulige 40-grupper og med 40 (nå 30) frie poeng er det mulig å sette sammen sin egen grad basert på hva du er interessert i.

Praktisk erfaring. Jeg kjenner meg også heldig som har gått på et studie med så mange foreninger å velge mellom. I løpet av årene jeg har gått på sosiologi har jeg rukket å skaffe meg enormt mye erfaring – som å lære meg å arrangere debatter, bli en bedre skribent og å lede og koordinere andres arbeid. Jeg har vært med på å arrangere Sosiologen i arbeid, et arrangement hvor sosiologer forteller om jobbene sine og hvordan de fikk disse. Jeg har skrevet for Socius. Jeg har vært PR-ansvarlig og nå leder for PR-gruppen i Arrangementsforeningen Eilert og fått muligheten til å jobbe med sosiale medier, min store lidenskap.

Å samarbeide. Foreningslivet har også lært meg mye om samarbeid, og hvor utrolig viktig det er at alle utfører de oppgavene de har tatt på seg, for at det skal være mulig å gjennomføre de målene foreningen setter seg.

Nettverk. Jeg har fått muligheten til å utvide både mitt profesjonelle og sosiale nettverk. Nettverk som kan bli avgjørende når jeg skal søke jobb senere.

Å være kritisk. Jeg har lært meg å være kritisk til samfunnet. Å stille spørsmål ved hvorfor ting er som de er, hvorfor og hvordan ting forandrer seg.Dette tar jeg med meg etter sosiologistudiet. Samfunnet trenger kritiske samfunnsmedlemmer som er i stand til å stille spørsmål ved ting og foreslå hva som kan gjøres for å skape positive endringer. Og fra sosiologuistudiet tar jeg med meg flere former for kritikk: Fagkritikk – Å kritisere noe med grunnlag i faglige, teoretiske argumenter. Å stille spørsmål ved det jeg leser og det andre sier eller skriver. Og ikke minst: Å gi kritikk og å ta kritikk.

Selvdisiplin. Å studere ved et universitet der de fleste forelesningene og seminarene ikke er obligatoriske og hvor ingen henger over deg og passer på at du gjør det du skal, krever selvdisiplin. Du har ansvar for din egen læring. Å gjøre det du skal til rett tid, lese pensum, levere oppgaver, øve til eksamen. Hvis jeg skal gi et råd til noen basert på egne erfaringer, ville det vært: Gjør det meste ut av studiehverdagen. Les pensum, ta til deg all den kunnskapen du kan. Fordyp deg i teorier du syns er interessante. Finn ut hva som fungerer for deg. Hva som motiverer deg og hvordan du kan bli mest mulig selvdisiplinert. Da vil du sitte igjen med mye mer enn de som begynner å lese pensum tre uker før eksamen og aldri har vært på en eneste forelesning.

Samfunnsvitenskaplige utdanninger har blitt kritisert for å være for teoretiske og å ikke gi erfaring som er relevant i arbeidslivet. Etter to og et halvt år som sosiologistudent sitter jeg derimot igjen med et annet inntrykk. Jeg er stolt av bachelorgraden min og å snart kunne kalle meg sosiolog.

Og hvis jeg kunne ha gått tilbake i tid og valgt utdanningen min på nytt? Da hadde jeg selvfølgelig valgt sosiologi!