Metodisk inngang – én eller flere?

Tekst og foto: Nina Røkkum

Metodevalg
Man bør tenke nøye gjennom metodevalg, fordi et studieobjekt kan utforskes på mangfoldige måter. Dette var noe jeg stadig reflekterte over under arbeidet med masteroppgaven og som jeg også forsvarte på muntlig sensur. Hvilke(n) metode(r) skal man velge? Hva bør man ta hensyn til ved valg av metode? Er noen metoder bedre enn andre? Erfaringsmessig bør man tenke over følgende punkter:

1. Hvilken metode egner seg best til å besvare problemstillingen?

Metodevalg og problemstilling skal gå hånd i hånd. På spørsmålet om noen metoder er bedre enn andre, er svaret ”ja” og problemstillingen er avgjørende. Hvilken metode man tar i bruk har direkte sammenheng med hva man ønsker å finne ut av. Selve problemstillingen kan endres underveis i forskningsprosessen, så lenge det man er interessert i består. Hva er jeg interessert i? Hva vil jeg utforske? Hvordan kan jeg på best mulig måte utforske dette?

Hvis man er interessert i hva et individ tenker eller føler, er kvalitativ forskning et passende valg. I kvalitativ forskning er man ofte tett på dem man forsker på og går i ”dybden” av et fenomen, for eksempel i en intervjusituasjon eller situasjoner hvor det gjøres observasjon. Hensikten med masteroppgaven min var å utforske menns erfaringer med infertilitet og assistert reproduksjon, og på grunn av dette valgte jeg et kvalitativt design. For å besvare oppgavens problemstilling, ville jeg snakke med menn som kunne uttale seg om temaet. Hvordan erfarer de å være infertile? Hva har assistert reproduksjon å si for erfaringene?

Er man heller interessert i å samle inn mest mulig data på kortest mulig tid for å få en oversikt over for eksempel holdninger i befolkningen, vil det være nærliggende å velge kvantitativ forskning. Da forsker man mer i bredden, og kan eksempelvis utforme spørreskjema hvor man stiller få spørsmål med begrensede svaralternativer. Hensikten med kvantitativ forskning er å si noe generelt om befolkningen på bakgrunn av et representativt utvalg.

2. Tenk over hvilke ressurser du har tilgjengelig og hvor mye tid du har på å gjennomføre forskningen.

Ressurser, tid og eventuelt penger er noe man bør vurdere før man tar metodevalget, fordi noen metoder kan være mer tilgjengelige enn andre. Det betyr ikke nødvendigvis at man bør velge en eller flere av disse, men man må ta hensyn til dette i planleggingsfasen. Det er viktig at metoden(e) gjenspeiler problemstillingen, men også at forskningen lar seg gjennomføre.

3. Gjør et litteratursøk for å finne ut hvilke metoder andre har brukt før deg, samt vurder dette med et kritisk blikk.

Noe annet som kan påvirke valg av metode, er hvilke metoder andre forskere har tatt i bruk innenfor samme tematikk. Da jeg skrev masteroppgave, fant jeg at de fleste forskere brukte intervju som metode. Andre brukte observasjon og annet feltarbeid, samt litteraturstudier. Deretter vurderte jeg hvilke(n) metode(r) som best kunne gi svar på min problemstilling.

Å kombinere metoder

Man bør også ta stilling til om man skal bruke én eller flere metoder, noe som kan finne sted både i forkant av og underveis i forskningsprosessen. Hensikten med dette er å styrke empirien og gjøre den mer troverdig, samt å belyse et fenomen fra flere vinkler.

4. Man kan kombinere kvalitative og kvantitative metoder, for eksempel intervju og spørreundersøkelser.

Dette omtales som mixed methods. Eksempelvis kan man utforme spørreundersøkelsene med åpne svaralternativer. Man kan også gjennomføre kvalitative pilotstudier for å forberede en kvantitativ undersøkelse, eller kvalitative etterstudier hvor man gjennomfører kvalitative studier for å utdype kvantitative funn. Kort sagt kan det ene supplere det andre.

5. Flere metoder fra samme forskningstradisjon kan også kombineres, for eksempel fra kvalitativ forskning.

I masteroppgaven brukte jeg flere metodiske innganger:

• Dybdeintervju med infertile menn
• Mer fokuserte intervju med klinikkarbeidere og andre med relevant ekspertkunnskap
• Feltarbeid, bestående av omvisninger på fertilitetsklinikkene i Trondheim
• Dokumenter, brukt som i) kontekst og ii) stimuli i en av intervjuguidene

Videre bør man skille mellom metodevalg og metodebruk, fordi de samme metodene kan brukes på flere måter etter at empirien er samlet inn. I 1995 lanserte sosialantropolog George E. Marcus et nytt begrep, multi-sited ethnography eller flerstedsetnografi, som viser til hvordan etnografisk feltarbeid kan gjøres på flere sites eller steder (Marcus, 1995). Inspirert av dette, tok jeg for meg fire steder for å si noe om ett fenomen – infertilitet blant menn.

Å forske på forskjellige steder inviterer til å se et fenomen fra flere vinkler, noe som fører til bedre overblikk. Inspirert av Kristin H. Spilker (2008) sin avhandling ville jeg ikke sammenligne alle stedene, men heller sammenstille dem. Dette for å få en dypere forståelse av mennenes erfaringer. Ved å gjøre dette kunne ett sted tjene som en kontekst for et annet. Selv om mitt forskningsdesign bestod av flere steder, endte jeg opp med å fokusere på hva mennene erfarte. Feltarbeid bestående av ekspertintervju, omvisninger og dokumenter tjente som en kontekst rundt dette.

Referanser

Marcus, G. E. (1995), ‘Ethnography in/of the World System: The Emergence of Multi-Sited Ethnography.’ Annual Review of Anthropology, 24, 95-117.

Spilker, K. H. (2008), ‘Assistert slektskap. Biopolitikk i reproduksjonsteknologienes tidsalder.’ Doktorgradsavhandling. Trondheim: NTNU-trykk.