Lær meg å formidle!

Tekst: Mathilde Aarvold Bakke

Forskningsfomidling, å lære å formidle forskning utenfor akademia, er noe man ikke lærer stort om når man er student. Heldigvis fins det hederlige unntak. Ved Universitetet i Oslo har for eksempel tidligere studenter innen naturvitenskap tatt initiativ til et eget formidlingsemne. Ved samfunnsvitenskapelig fakultet har samfunnsgeografis Karen O`Brien inkorporert kronikkskriving i et av emnene hun underviser i. Mentorordningen ved ISS ble også en mulighet for meg til å lære litt om forskningsformidling av min egen mentor.

Det er ikke alle studenter som gjør forskning i løpet av studiene eller skal bli forskere etter de er ferdig å studere. Allikevel mener jeg at forskningformidling er nyttig. For det første, skrives det utrolig mange gode oppgaver av studenter. Emneoppgaver, eksamensoppgaver, bacheloroppgaver og masteroppgaver. Flere av disse oppgavene har relevans utenfor seminaret, forelesningen, instituttet eller universitetet. For det andre, er å lære seg å formidle sosiologisk forskning på en måte som er forståelig for alle som ikke er sosiologer nyttig for å formidle på hvilken måte sosiologi er relevant utenfor akademia.

Det er mange grunner til at flere av oss kan ha nytte på å trene oss i å formidle forskningen vår:

Medier: Oppsummer emneoppgaven, BA-oppgaven eller MA-oppgaven i en artikkel. Send den inn den avisen du ønsker å bli publisert i. Får du nei på første forsøk kan du forsøke andre aviser. Ikke ta kontakt med en ny avi før du eventuelt har fått nei fra den første.

Ta kontakt med andre forskere: Ta kontakt med andre som har lignende faglige interesser som deg. Snakk med dem om din egen forskning og vis interesse for andres forskning. Send dem oppgaven eller artikelen din.

Sosiale medier: Sosiale medier er en super arena for å formidle egen forskning og komme i kontakt med andre forskere med lignende interesser.

Twitter: Mikrobloggen Twitter er genialt for å formidle korte poeng, observasjoner, konklusjoner med mer fra egen forskning på maks 140 tegn. På Twitter kan man også følge andre med lignende interesser og delta i debatter. Emneknagger brukes for å markere innleggene dine og brukes av andre for å finne innlegg relatert til ulike temaer.

Facebook: På Facebook kan man melde seg inn i grupper tilegnet alle mulige felt, faggrener og temaer. Her kan man diskutere egen og andres forskning, se hva andre publiserer, se relevante arragemneter med mer. Selv er jeg medlem i blant annet The Selfies Research Network og har møtt forskere som interesserer seg for de samme tingene som meg og blitt med i et faglig nettverk som har åpnet for nye muligheter og nye venner.

Academia.edu: Her kan du lage din egen akademiske profil og dele artikler, oppgaver med mer.

Blogg: Blogger er en mer uformell måte enn for eksempel avisartikler å dele egen forskning. Du kan skrive din egen blogg, skrive enkeltinnlegg på nettsider som sosiologen.no eller masterbloggen eller skrive gjesteinnlegg på andre forskeres blogger.

Faglige arrangementer: Faglige arrangementer er en flott måte å lære mer om et tema du er interessert i, møte andre som er interessert i det samme som deg og å snakke om egen forskning med andre.

Dette er basert på mine egne erfaringer og vil forhåpentligvis hjelpe andre studenter som ikke vet hvor de skal begynne eller hvilke arenaer som finnes hvor forskning kan deles. Vil du lese mer om forskningsformidling? Sjekk ut Masterbloggen og Socius sine seksjoner Min bacheloroppgave og Min masteroppgave.