Tekst og foto: Nina Røkkum
Som førstegangsblogger stuper jeg ut i ukjente bloggfarvann med hodet først og lurer på hva i all verden jeg skal skrive om. Med sosiologibrillene mine på, grubler jeg på alt fra hverdagsfenomener til store samfunnsspørsmål. Hva som setter tankene mine i gang varierer. Denne gangen var det en kort samtale med en studievenninne som fikk meg til å tenke over begrepet ”hjem”. I en del av denne samtalen snakket vi om sommerplanene våre:
Jeg: Når skal du hjem i sommer?
Studievenninne: Jeg skal ikke hjem, men jeg tror jeg holder meg hjemme i Trondheim.
ET HJEM: Forestillingen om hjem handler i stor grad om hva vi knytter til selve begrepet og hvordan vi snakker om det.
I lys av Bauman sitt flytende modernitetsbegrep, kan vi si at ”hjem” et flytende begrep som endres i takt med livsløpet vårt.
Da jeg spurte henne om hun skulle hjem, tenkte jeg først og fremst på stedet hun kommer fra. Av dette svaret forsto jeg at hun anså både Trondheim og hjemstedet sitt som hjemme. Mine opplevelser av hjem ligner på dette. Jeg flyttet hjemmefra da jeg begynte på videregående skole. I løpet av disse tre årene bodde jeg i tre leiligheter med fire forskjellige personer. Jeg har bodd i tre leiligheter i Trondheim og i utvekslingsåret mitt bodde jeg i Australia. På alle disse stedene og i alle disse leilighetene følte jeg meg som hjemme, samtidig som jeg var borte fra hjemstedet mitt. Jeg har derfor et ambivalent forhold til uttrykket ”borte bra, men hjemme best”. Det er verdt å merke seg at leilighetene som jeg bodde i da jeg gikk på videregående og leiligheten i Australia var midlertidige hjem, mens jeg fortsatt omtaler både Trondheim og hjemstedet mitt som hjemme.
A chair is still a chair
Even when there’s no one sitting there
But a chair is not a house
And a house is not a home
When there’s no one there to hold you tight
And no one there you can kiss good night
MER ENN FYSISKE STRUKTURER: Det slår meg at et hjem er mye mer enn fysiske strukturer. Et hjem kan assosieres med et hus eller en annen bygning, men forestillingen om hjem er betinget av våre sosiale liv og kulturen vi lever i.
Utdraget er hentet fra sangen ”A House Is Not A Home” skrevet av Burt Bacharach og Hal David. Det slår meg at et hjem er mye mer enn fysiske strukturer. Et hjem kan assosieres med et hus eller en annen bygning, men forestillingen om hjem er betinget av våre sosiale liv og kulturen vi lever i.
I lys av Bauman sitt flytende modernitetsbegrep, kan vi si at ”hjem” et flytende begrep som endres i takt med livsløpet vårt. Bauman hevder at vi lever i en modernitet der alt flyter eller skifter. I stedet for å ha fast arbeid, bosted og livspartner, skifter vi mellom å ha flere. Hva som er hjem på et tidspunkt trenger ikke nødvendigvis å være det på et annet. På samme måte kan et hjem være midlertidig forbundet til et sted, som da jeg gikk på videregående eller bodde i Australia. Vi kan også ha flere hjem på samme tid. Det er i dag mer vanlig å bo og ha bodd flere steder – ikke bare som student. Med økte transportmuligheter kan vi flytte på oss av andre grunner som for eksempel kjærlighet eller arbeid. Det er også mer vanlig at barn vokser opp med delt bosted på grunn av familieoppløsning. For meg er forestillingen om hjem i stor grad knyttet til følelsen av å være hjemme. Det handler om å skape følelsesmessige og personlige bånd, slik at jeg kan føle meg trygg nok til å ta av meg ”masken”. Hjemfølelsen min kan være knyttet til land, steder og hus. Også andre mennesker og gjenstander kan få meg til å føle meg som hjemme.
For meg er forestillingen om hjem i stor grad knyttet til følelsen av å være hjemme.
Forestillingen om hjem handler i stor grad om hva vi knytter til selve begrepet og hvordan vi snakker om det. Måten vi snakker om ting på kan være med på å forme vår virkelighetsforståelse, og denne varierer i tid og mellom steder. Som en konsekvens av dette forstår vi begrepet ”hjem” på ulike måter. Gjennom språket kan vi feste merkelappen ”hjem” på ulike steder, og vi får ofte tilknytning til personer og gjenstander på disse stedene.
Ulike hjem kan dermed fortelle ulike historier om livet, og disse historiene kan feste seg ved stedene vi har omtalt som hjem. Dette kan føre til at vi muligens blir minnet på hjemfølelsen dersom vi vender tilbake til disse stedene. Jeg fikk en rar følelse da jeg besøkte noen som bodde i en av mine tidligere leiligheter. Her har jeg bodd. Dette har vært mitt hjem. Nå bor det noen andre her. Mon tro om jeg får den samme følelsen dersom jeg reiser tilbake til leiligheten i Australia?
Om Nina:
Nina Røkkum (24) kommer fra Flå i Hallingdal og studerer master i sosiologi ved NTNU i Trondheim. I tillegg til dette er hun sportslig leder i NTNUI Innebandy, gruppetimeinstruktør for SiT Idrett og nøkkelperson i Sosiologisk Poliklinikk. I barndomshjemmet roter hun som en grevling på jakt etter mark, hun sitter sjelden stille på fritiden og har lyst til å lære seg å spille munnspill.