Gir sosiologene opp den komplekse moderniteten?

Tekst: Hengameh Abdoli

Vårsemestret er i ferd med å ta slutt, og flere har kanskje allerede begynt å tenke på hvilke emner, fag eller jobber høsten skal inneholde. Helt fra før studiestart står man overfor mange forskjellige valgmuligheter.  Noen velger  å reise til en annen by eller et annet land enn det vi er født og vokst opp i  og noen velger å være student i hjembyen.

Valgene oppleves for noen som utfordrende mens andre ser på det som en naturlig utvikling. Jeg tror de fleste vil uansett være enig i at det er sånn det er blitt nå. Dette er konsekvensene av modernisering og globalisering. Dette er et fenomen som må forstås som et ledd i en historisk prosess, i lys av modernitet og samfunnsendring.

Det tradisjonelle mennesket er styrt av tradisjoner. Kjønn, sosial posisjon og nasjonalitet spilte fortsatt en stor rolle i forhold til individets identitets utvikling. «Sånn har vi alltid gjort det her» var naturlig forklaring på det som skjedde. Anthony Giddens mener det moderne menneske ikke godtar denne tradisjonelle styringen. Natur, biologi eller tradisjoner setter ikke grenser for hvem vi velger å være. Det er fordi det moderne mennesket har utviklet evner til refleksivitet. Denne refleksiviteten er en konsekvens av modernitetens voldsomme dynamikk. Det som driver frem denne dynamikken er et høyt endringstempo, og endringsomfang, som har sin bakgrunn i utvikling innen vitenskap og teknologi.

Det produseres store mengder med kunnskap i det moderne samfunnet. Også institusjoner bruker denne kunnskapen til å reflektere over seg selv. Refleksivitet bidrar til at mennesker tenker over  hva som er best å videreføre av tradisjoner, og hva som bør endres. Dette er modernitetens dynamikk, endringensfarten er høy, og endringsomfanget er stort.

Denne dynamikken har vært muliggjørende og har gitt oss flere valg. Men det har også fått  konsekvenser som i form av tvang. Det er ikke slik at mennesker i moderne samfunn mangler kunnskap. Det er overfloden av informasjon og kunnskap som gjør det vanskelig å leve opp til forventningene, forventningene om å gjøre det som er riktig hele tiden, velge det riktige. I følge Giddens er ikke identitet lenger en fastsatt rolle basert på kjønn, nasjonalitet og sosial posisjon. I dag handler livet om hvem jeg ønsker å være. Min identitet har ikke lenger en fast form, den kan, i følge Bauman, tolkes som noe flytende som skal konstrueres og rekonstrueres gjennom refleksive valg.

Dette er individualiseringsprosjekt som enkelte hevder er en trussel mot kollektive prosjekter. Fordi det moderne menneske er fremtidsorientert, hele tiden tenker på hva som er det beste valget for en selv, og har utviklet evnen til å gjøre seg selv til et prosjekt. Dette handler om å ta selvstendige valg, som ikke lenger har opphav i tradisjoner. Det er ikke lenger en bestemt mal som regulerer hva som er akseptert å velge og hva som ikke er det. Det er kanskje det som er det største paradokset i vår tid i følge Giddens teorier. Det handler om at  man selv velger det man ønsker, og i andre tilfeller ikke velger.

Å leve i et samfunn med et ubegrenset antall muligheter og som tillater oss å  ta selvstendige valg egne liv forutsetter også ansvarsbevissthet. Derfor må vi i slike samfunn ha kunnskap om  de ulike valgalternativene som finnes. vi må  vite fordeler og ulemper og konsekvenser både for for oss selv og for de vi lever sammen med.

Moderniteten er kompleks og uendelig. Moderne sosiologiske teori gjør den komplekse verdenen og mennesket mulig å forstå og å analysere. Ikke bare sosiologistudenter, men alle burde studerer teorier om moderniteten.

Er det  bøker som definitivt kommer til å få synlig plass i bokhyllen, så er det bøkene om Modernitetens konsekvenser  og Moderne sosiologiske teori.