Dette er på mange måter en eksistensiell kamp for sosiologiens fremtid i USA – i det minste under Trump 2.0.
«Dear Colleague» lød brevet publisert av Trump-administrasjonens Department of Education Office for Civil Rights 14. februar. Brevet truer med å tilbakeholde offentlig finansering for utdanningsinstitusjoner som ikke overholder deres krav om å fjerne alle «diversity, equity, and inclusion» («DEI»)-tiltak.
Denne uken saksøkte American Sociological Association (ASA), sammen med American Federation of Teachers (AFT) og AFT-Maryland, departementet.
U.S. Department of Education-brevet blander sammen to saker som bør holdes adskilt: opptak og læringsinnhold.
Det første går på ulike kvoteringstiltak for inntak til universitetene. Her vil det alltid være mulig å diskutere om kvotering bør anvendes, om kvotene bør justeres opp eller ned i ulike gruppers favør eller disfavør, avhengig ikke bare av normative debatters utfall, men også av de faktisk endrede livsvilkårene til disse gruppene.
Men brevet kretser også omkring undervisningsinnholdet i klasserommet og forelesningssalene. «Educational institutions have toxically indoctrinated students with the false premise that the United States is built upon “systemic and structural racism”», påstås det.
De ser nok for seg å rense bort enhver referanse til «rase»-og-etnisitet som sådan fra pensum og studieprogrammer.
Selv om mye av brevet formelt sett handler om opptak, er det nok likevel helt riktig tenkt av ASA å fokusere på den mulige effekten på læringsinnholdet. For når Trump-administrasjonen skriver at de vil skape en «educational environment that is free of race, color, or national origin discrimination», mener de ikke (bare) at de vil fjerne kvotering eller positiv særbehandling av bestemte grupper: De ser nok for seg å rense bort enhver referanse til «rase»-og-etnisitet som sådan fra pensum og studieprogrammer.
Hvis brevets fullstendige budskap blir realisert, vil det, som ASA-presidenten Adia Harvey Wingfield påpeker, ikke være mulig å undervise i helt grunnleggende sosiologiske og historiske fakta ved amerikanske colleges som mottar føderal pengestøtte.[1] Trump-administrasjonens brev vil kunne forhindre «the teaching of history and other subjects that acknowledge “systemic and structural racism,”». Men som saksøkerne videre påpeker, går det jo knapt an å berøre elementære deler av amerikansk historie uten slike forestillinger: slaveriet, tvangsflyttingen av Native Americans, Jim Crow-lovene, Brown v. Board of Education, interneringen av japansk-amerikanere under krigen, m.m.
Trump-administrasjonens brev begår en grunnleggende feilslutning: Man antyder at det å undervise om diskriminerende eller strukturelt urettferdige sider ved historien, i seg selv virker diskriminerende.
Trumps ideologi
Gitt innslaget av angivelig frihetselskende krefter i Trumps sirkel, skulle man kanskje tro at man kunne overlate vurderingen av hva som er et fornuftig undervisningsinnhold til institusjonene og foreleserne selv.
Sannheten er selvsagt at Trump og hans folk ikke er for «frihet»: De er for en sterk statlig styring på den ytre høyresidens premisser. De er autoritære, og jeg vil si i økende grad fascistiske. Men viktigere enn «fascister-eller-ikke-fascister»-debatten: Hva nå enn du vil kalle det som nå utspiller seg, så er det virkelig ille for den akademiske friheten.
Yale-filosofen Jason Stanley har skrevet en viktig bok om temaet, Erasing History: How Fascists Rewrite the Past to Control the Future, som formidler det overordnede bildet på en god måte.
Samfunnsvitenskapene, naturvitenskapene og universitetet
Dette er bare en del av en større Trump-kampanje, ikke bare rettet mot samfunnsvitenskapene og humaniora, men også naturvitenskapene – og universitetet som sådan.
Ett eksempel: National Science Foundation har begynt å saumfare pågående forskningsprosjekter ved hjelp av en rekke nøkkelord, for å sjekke om de bryter med Trumps presidentordre. Nøkkelordene er, ifølge Washington Post, så mangfoldige som: female, disability, gender, historically, ethnicity, biases, polarization, oppression, male dominated, minority, trauma, socioeconomic, women. Nå betyr ikke dette at det allerede er forbudt å skrive forskningsartikler som bruker disse ordene: NSF bruker dem til videre undersøkelser, men likevel – mange ser hvilken vei dette bærer.
Allerede ser vi at Trump-administrasjonen beveger seg langs flere fronter samtidig. De sparker Center for Disease Control (CDC)-ansatte som overvåker det pågående H5N1-fugleinfluensautbruddet. De kutter i NSF-bevilgninger; de bannlyser alt som har å gjøre med «DEI», altså «diversity, equity, inclusion», eller mangfold, likeverd/likestilling og inkludering, for å si det på godt norsk (for det er først når man bryter ned forkortelsen «DEI» at man får øye på hvilke goder som faktisk er under angrep).
ASA-rettsaken og American Federation of Teachers
Det er viktig at ASA ikke kjemper denne kampen alene, men går sammen med den massive organisasjonen American Federation of Teachers, med sine omtrent 1,7 millioner medlemmer. American Sociological Association er en liten og, politisk sett, ikke spesielt innflytelsesrik organisasjon, med rett over 9.000 medlemmer. Et sololøp for ASA kunne blitt katastrofalt, og «kjøttvekta», som man sier om LO her i Norge, er nok avgjørende i slike rettslige prosesser som samtidig rommer et større politisk element.
Det er også en reell risiko for represalier fra Trump-administrasjonen: Trump og hans likesinnede elsker å plukke ut «svake» mål og forfølge dem. Akkurat dét blir nok vanskeligere når man, i tillegg til 9.000 sosiologer, har å gjøre med 1,7 millioner fagorganiserte lærere.
Autoritære/ytre høyre og akademia
Ytre høyre har alltid vært fiendtlig innstilt til universitetet som autonom, kritisk institusjon. Vestlige universiteter er fortsatt relativt frie, i en verden preget av interessekamper, ideologier, profittkrav, m.m. Dette er ikke for å idealisere universitetet, som i økende grad påvirkes av disse andre kreftene. Men vi nyter fortsatt en viss relativ autonomi i akademia.
Autonomien brukes til å bedrive kritisk tenkning og forskning, men også å overføre tenke-, lese- og skriveferdigheter til kommende generasjoner – med andre ord, alt det inngår i en opplyst folkeopinion, som samtidig vil kunne stå imot, og dermed utgjøre en trussel mot, autoritære krefter. Alle autoritære ledere vil før eller siden begrense akademikeres friheter og kneble studentene. Så også i Trumps Amerika.
Viktigere enn den direkte sensuren blir nok kneblingseffekten – selvsensuren og frykten som nå sprer seg på amerikanske campuser.
Det Trump-administrasjonen forsøker å gjøre nå er å innskrenke universitetenes handlingsrom ved å disiplinere dem, svinge med pisken og true med å frata dem sårt tiltrengte føderale midler.
Men målet er også å spre frykt. Viktigere enn den direkte sensuren blir nok kneblingseffekten – selvsensuren og frykten som nå sprer seg på amerikanske campuser. Kan man i det hele tatt forestille seg en levende sosiologi i et slikt intellektuelt-politisk klima? I Putins Russland finnes det ikke noen ordentlig levende sosiologi; der er «sosiologi» blitt ensbetydende med å sende ut meningsmålinger av ofte tvilsom pålitelighet. En sosiologisk spørreundersøkelse som viser det bestilleren, f.eks. Det hvite hus, på forhånd ønsker seg: Der har du idealsosiologien à la Trump.
Realøkonomiske ringvirkninger
Dette er forøvrig dårlig nytt også for amerikansk økonomi – det begynnende angrepet på høyere utdanning og forskning er en dysfunksjonell politikk. Alle avanserte, høyteknologiske, kunnskapsbaserte økonomier trenger et visst frihetsrom for å bedrive utdanning og forskning av høy nok kvalitet. Innovasjon oppstår dessuten ofte i skjæringspunktet mellom næringsliv, stat og akademia.
Hvem skal tenke de kloke, og kanskje til og med lønnsomme, tankene når tenkningsrommet blir stadig mer innskrenket og folk begynner å kikke seg over skulderen?
USA kan komme til å oppleve «hjerneflukt». Dette så man også fra Putins Russland etter invasjonen av Ukraina i februar 2022. Den tenkende klassen er alltid den første som flykter når politikken vrir i autoritær retning og mot ytre høyre.
Allerede hører vi om flinke amerikanske forskere som ser seg om etter muligheter i Europa. USAs tap vil kunne bli Europas gevinst. Igjen sitter vanlige amerikanere som i sum vil få det dårligere – og som vil kunne møte på en innskrenket, fryktpreget universitetsinstitusjon, en skygge av sitt tidligere selv.
Fotnoter
[1] I praksis betyr det så å si alle amerikanske universiteter, med unntak av en håndfull konservative religiøse institusjoner, f.eks. Southern Baptist Theological Seminary i Kentucky, som har avstått fra føderalstatlige midler for å kunne ivareta sin religionsfrihet.
