Fra videregående til høyskole

Tekst og foto: Celina Stamper

Uken etter vitnemålet kom hadde jeg meldt meg inn i Norsk Sosiologforening, Vestfold Studentsamfunn, blogger for Sosiologen og søkt som frivillig til Studiestartfestivalen. Da gikk det opp for meg at jeg kanskje bør roe meg litt ned til jeg vet om jeg får studieplass eller ikke, tidlig i juni.

Dere forstår greia. Jeg gleder meg  SÅ mye! Av erfaring vet jeg at jeg alltid blir slik før jeg skal starte på noe nytt. Jeg lånte blant annet 2-PY matematikkboken ett år før jeg skulle starte på påbygg, men jeg fikk meg aldri til å åpne den. Jeg endte selvfølgelig med å hate faget av hele mitt hjerte. Jeg får virkelig ikke håpe at min lille sosiologidrøm utarter seg på samme måte.

Det å studere har egentlig alltid bare vært en fjern drøm for meg. Jeg hadde jo egentlig tenkt til å ta meg et friår, siden jeg har fullført et kurs i magasinjournalistikk. Dersom det hadde skjedd, hadde jeg mest sannsynlig ikke klart å selge magasinartikler uansett. Jeg mistet skrivegløden for magasinjournalistikk og falt helt ut av det. Men etter klassevenninnen min dagen før fristen gikk ut sa at hun hadde søkt sosiologi, slang jeg meg på toget uten å helt vite hva jeg gikk til. Sosiologi, hva er det for noe egentlig?

Jeg begynte å lese meg opp på Høgskolen i Sørøst-Norge sine nettsider. Der ventet et tungt vokabular og avanserte linjer som gjorde meg usikker og nysgjerrig. Selv om stoffet virker tyngre enn jeg kunne bære etter et langt år på påbyggsfag, følte jeg meg likevel klar for en ny epoke med læring. Jeg begynte å se frem til en annen læringshverdag, nye sosiale settinger med voksne mennesker og et læringsmiljø som er tilrettelagt for interesseområdene til hver student.

Etter litt dykking inn i HSN sine nettsider og en kjapp mailing med studieveileder kom jeg fram til at jeg kan ta et semester i USA. Nærmere bestemt ved University of California, Berkeley. Til tross for at jeg er mor, kan jeg med mitt gode støtteapparat som kalles familie – mest sannsynlig realisere studiedrømmen i utlandet til en viss grad. Jeg ble mamma allerede som 16-åring, noe som har vært en helt fantastisk reise for meg. Helt siden jeg ble mamma har jeg lovet meg selv å ikke gi opp drømmene mine, men heller å prøve å fullføre dem i en mindre grad. Dersom alt går som planlagt får jeg studert høstsemesteret neste år på Berkeley, hele fire måneder alene i utlandet. Foreldrene mine vil også at jeg skal få realisert drømmen min selv om jeg har barn. Dersom jeg får studere i USA i fire måneder, kommer datteren min til å besøke meg en liten tur halvveis i semesteret slik at ikke savnet etter hverandre blir helt uutholdelig. Og jeg VET at en mulighet som dette er verdt det og ikke bør kastes bort.

Mens valget på Berkeley sank inn, søkte jeg etter videoer fra skolen på YouTube. Da kom jeg over Ann Swidler, professor i sosiologi på Berkeey. Hun endret synet mitt på sosiologi totalt med forelesningene sine i Sociology 1 som alle er lagt ut på Youtube. Jeg har til nå sett omkring fem forelesninger som hver varer i femti minutter og jeg har lært masse. Håpet mitt er å få møte henne om jeg starter på Berkeley.

Ann Swidler lærte meg om Emile Durkheim, som jeg har lest hele Wikipedia siden til, leid to bøker av og kjøpt en av hans mest populære verk, «Selvmordet». Den har jeg planlagt å lese i sommerferien, slik at jeg får litt forhåndskunnskaper om sosiologiske undersøkelser. Jeg har i tillegg lånt en sosiologisk ordbok på biblioteket, som er fin å ha når man skal lese fagbøker.

Jeg kaller meg samfunnsdebattant og jeg er også frilansjournalist. Dette har jeg vært lenge før jeg visste hva sosiologi var. Lite visste jeg at det faktisk var en god del aktuelle sosiologiske temaer som ble skrevet om i tekstene mine. Jeg har vel kanskje alltid vært en sosiologisk spire, uten helt å forstå det selv.

Og er det ikke egentlig en positiv ting å være så engasjert i studentsamfunnet som jeg er nå? Jeg tror jeg kommer til å få mye igjen for å være frivillig på Studiestartfestivalen, blant annet nye venner og erfaringer. Jeg tror at å melde seg inn i Norsk Sosiologforening og lese seg opp på saker på sosiologen.no, vil gi meg en dypere forståelse av faget før jeg starter. Jeg tror det er veldig kjekt å være innmeldt i Vestfold Studentsamfunn, slik at jeg kan utnytte meg av gode studentrabatter under studietiden min. Og jeg tror at det å være en aktiv sosiologiblogger vil hjelpe meg til å gjøre noe gøy ut av studiene mine.

Nå drømmer jeg om studiedagene. Jeg drømmer om Campus Bakkenteigen når snøen daler ned og alle har pakket seg inn i gode skjerf med bøker under armen. Jeg har så store forhåpninger og forventninger til de kommende årene  og jeg satser på at dette er veien å gå for meg.