Fordomsfulle forskere?

Tekst og foto: Mathilde Aarvold Bakke

Siden september 2014 har jeg forsket på rosablogger. Å få gjøre et forskningsprosjekt allerede som student og få forske på noe jeg er interessert i er helt fantastisk. Samtidig har jeg oppdaget at ikke alle er like fascinert av bloggere og blogg som meg.

«Er det ikke kjedelig å lese så mange blogginnlegg? De blogger jo bare om klær og sminke.»
«Du har ikke vurdert å forske på noe mer seriøst?»
«Jeg håper ikke du blir en sånn teit rosablogger også…»

Dette er kommentarer jeg ofte hører når jeg forteller at jeg forsker på rosabloggere. De fleste har en idé om hva rosabloggere er og hva de skriver om. En rosablogger kan, i følge blogger Thomas Moen, defineres som en kvinne mellom 15-25 år som blogger om livet sitt, klær, mote og produkter. Mange har kanskje tatt turen innom blogg.no og klikket seg innom tre-fire blogger på topplisten.

Det hadde jeg også gjort før jeg begynte å forske på rosablogger. Jeg hadde også dannet meg et bilde av hvordan bloggerne var og hva de skrev om. Men det var først etter å ha fulgt 20 bloggere hver eneste dag gjennom en hel måned, og etter å ha kodet alle innleggene at jeg dannet meg et fullstendig bilde av dette. Konklusjonen ble at mye av det jeg trodde at jeg visste ikke stemte, og at jeg oppdaget mange nye ting jeg ikke var klar over før jeg hadde nærlest og kodet innleggene.

Sosiologiske studier av populærkultur har lange tradisjoner innenfor sosiologien. Sosiologer og kulturteoretikere som Theodor Adorno, Max Horkheimer, Pierre  Bourdieu og Stuart Hall har studert medier og populærkultur. Møtte også disse teoretikerne fordommer mot sine studier? Ble Adorno noen gang bedt om å studere noe som var «mer seriøst»?

Jeg sier ikke at vi ikke skal være kritiske til andres forskning. Det burde vi være. Slik kan forskningen bli bedre og drives fremover. Samtidig så burde kritikken være rettet mot den faktiske forskningen som blir gjort, ikke mot valg av forskningsobjekt. I hvert fall når kritikken gjerne rettes uten noen form for kunnskap om teorier og perspektiver som blir brukt eller hva man faktisk undersøker. Kritikken burde ikke være basert på fordommer mot et forskningsobjekt som mange vet lite om fordi de ikke har lest en blogg over lengre tid.

Bloggen blir ofte regnet som en av de eldste formene for sosiale medier. Mye forskning er gjort på fenomenet, blant annet av talentfulle, kunnskapsrike forskere som Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen. og Anne Krogstad, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, for å nevne noen. På den andre siden betyr ikke dette at bloggen er et fenomen som er forsket ferdig. I likhet med de aller fleste felter innen samfunnsforskningen er det alltid noen nye perspektiver, forskningspørsmål, teorier og metoder som kan gi ny kunnskap og innsikt på feltet. I likhet med andre sosiale medier er bloggen i konstant utvikling, noe som gjør kontinuerlig forskning på feltet mulig og, etter min mening, også nødvendig.

Studier av populærkultur eller sosiale medier er ikke mindre seriøse enn studier på kultur og tradisjonelle medier. De er ikke mindre systematiske, de har et teoretisk fundament og gjør analyser av datamaterialet ved bruk av vitenskapelige analysemetoder. Bloggen er et spennende felt som gir grunnlag for et rikt datamateriale. Den mest leste blogger på blogg.no har 45.000 lesere daglig. 45.000 mennesker tar turen innom denne bloggen hver eneste dag. Hva er det egentlig disse bloggerne blogger om?  Hvordan påvirker bloggeren leserne? Hva er det som gjør at 45.000 mennesker tar turen innom slike blogger hver eneste dag? Om et forskningsprosjekt er godt eller dårlig avgjøres ikke av hva man velger å studere, men hvordan prosjektet gjennomføres og om man klarer å gi gode svar på de spørsmålene man stiller. Hermeneutikeren Hans Georg Gadamer skriver at alle har fordommer, både positive og negative. Vi har alle en forforståelse som legger grunnlaget for vår forståelse i møte med et felt. Gjennom analyse, og gjennom å tilegne oss kunnskap, utfordres disse fordommene slik at vi kan utvide vår forståelse.

Jeg hadde også gjort meg en del tanker om rosablogger før jeg selv begynte å forske på dem, både positive og negative. Jeg valgte allikevel å gå inn i forskningsprosjektet med ønske om å forstå og utfordre noen av fordommene jeg hadde. Etter et halvt år med forskning sitter jeg igjen med et inntrykk av en sjanger med stor variasjon innen temaer, perspektiver og personligheter. Mange bloggere skriver godt, de er reflekterte, kreative og har en evne til å gjøre selv det mest trivielle interessant. Jeg har fått respekt for det arbeidet og den tiden bloggerne investerer i å oppdatere bloggene flere ganger daglig. Jeg håper at forskningen jeg gjør kan være med på å bryte ned fordommer. Mot rosabloggere og mot dem som forsker på rosablogger. Og hvis forskningen kan være med på å bryte ned fordommer, da har den vel en hensikt?