En podcastflause til ettertanke

Tekst: Nina Røkkum

Podcast er et dagsaktuelt kulturelt fenomen. Begrepet podcasting er slått sammen av ordene iPod og kringkasting eller broadcasting. Det betegner en måte å publisere lyd- og videoopptak på Internett som lyttere kan laste ned og abonnere på . Det finnes mange ulike podcaster, hvor det snakkes om forskjellige ting.

Felles for de fleste er at de har relativt kort varighet og handler ofte om ett eller flere beslektede temaer. Disse temaene henger ofte sammen med hvordan samfunn og kultur har utviklet seg. Hva som var vanlig å snakke om før, og hva det snakkes om i dag.

Å høre på podcast er en del av hverdagen min og flertallet av vennene mine hører også på dette. Jeg har også fått inntrykk av at andre folk hører på det.

La meg derfor fortelle en flau historie som fikk meg til å bli mer bevisst på hva det kan innebære å høre på podcast i det offentlige rom. Denne flausa hadde tre sentrale ingredienser: Meg selv, podcast på øret og et ”publikum”.

Det skjedde på torsdag for et par uker siden. Jeg skulle handle inn til middag. Med podcast på øret, gikk jeg inn i butikken og begynte å plukke med meg varer. Jeg åpnet frysedisken, bøyde meg over den og knakk plutselig sammen i fullstendig latterkrampe. Da jeg omsider kom meg opp av frysedisken, kom det en eldre mann bort til meg og spurte om det gikk bra. Jeg tok ut den ene ørepluggen og bekreftet at det gikk bra. Et annet eldre par himlet med øynene og gikk videre. Jeg så meg rundt og oppdaget at jeg hadde et yngre publikum i den andre enden av frysedisken. De reagerte annerledes. De smilte, og ga meg et blikk som om de skjønte hvorfor jeg havnet i frysedisken. Jeg tror de skjønte at jeg hørte på noe underholdende.

Vi lever i en digitalisert kultur, der teknologiske og kulturelle elementer berører hverandre. Mange har teknologiske duppedingser som kan spille av lyd. Datamaskin, mobiltelefon, iPod eller mP3-spiller for å nevne noen. En podcast er lett tilgjengelig gjennom disse. Podcasten er også enkel å høre på mens vi gjør noe annet. Fordi podcasten er såpass tilgjengelig og kan kombineres med andre aktiviteter, påvirker den folks liv og vaner. Vi kan velge å høre på hva vi vil, når vi vil, hvor vi vil og hvordan vi vil.

Hver gang jeg ser en person med øreplugger som ler for seg selv, tenker jeg automatisk at det mest sannsynlig er en eller annen podcast som står bak latteren. Jeg legger merke til dette overalt. På bussen. På gata. På lesesalen. Muligens fordi jeg gjør det selv. Kanskje reagerte de eldre personene på butikken annerledes enn de yngre, fordi podcast er et mer utbredt fenomen blant unge? Det veit jeg ikke, men de jeg legger merke til ser ut til å være på min egen alder.

For meg er podcastlytting en måte å holde meg oppdatert på samfunnet og kulturen som jeg lever i. Har du hørt, har du sett, har du sjekka det siste? Podcastene serverer alt fra lokale, nasjonale og internasjonale nyheter til morsomme erfaringer og historier. Jeg får med meg hva de som ”podder” tenker om andre mennesker, kultur og samfunnet for øvrig. De gir meg noe å tenke på og snakke om.

Podcast er også noe jeg hører på for å få tida til å gå. Venting er ikke min favorittaktivitet, men med podcast på øret blir tiden fylt med noe annet enn bare venting. Plutselig setter jeg pris på bussturene fram og tilbake fra skole og trening. Jeg ser mer fram til å stå i kø på Posten og andre steder der man venter. Podcastene har fylt tidsrommene, der det vanligvis ikke skjer noe.

Hva slags konsekvenser får dette? Vi får ikke mye tid igjen til stillhet og ro dersom alle tidsrom må fylles opp av noe. Kanskje vi går glipp av noe spennende som livet har å by på? Det virker som at vi ikke har tid til å kjede oss. Det skal skje noe hele tiden. Podcastlytting i det offentlige rom trenger ikke nødvendigvis å ha noen store konsekvenser, men av nysgjerrighet vil jeg gjøre som blogger-Lars. Logge på livet. Ta meg fri fra teknologistyret. Legge igjen ørepluggene hjemme, og se hva jeg går glipp av.