Kjetil Rolness – skribent og artist

TEKST: Regine Johansen Rød

– Hva jobber du med?

– Jeg er skribent,  foredragsholder, artist og arbeidende styreformann i et sesongbetont underholdningsforetak [Penthouse Playboys, red. anm.].  Drømmer også om å gjøre et grusomt comeback som forfatter.

– Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?

– Å tenke, skrive, snakke og synge. Jeg har for eksempel sunget den norske kjenningsmelodien til TV-serien ”101 Dalmatinere”.

– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

– Når jeg er ikke er på Facebook, på ski, på løpetur eller ute til lunsj, forsøker jeg å legge inn en økt eller to på kontoret. Mest for å skrive faktura, min favorittsjanger som skribent.

– Visste du hva du hadde lyst til å jobbe med mens du studerte sosiologi?

– Jeg tenkte ikke på jobb overhodet. Bare leste det jeg hadde lyst til. Underveis begynte jeg å skrive bok selv (”Vulgær og vidunderlig”), temmelig på siden av sosiologifaget. Heldigvis greide jeg å få veilederen til å forveksle bokmanuset med en avhandling.

– Hvordan fikk du jobben du har nå?

– Som enkeltmannsforetak var jeg eneste søker, og gjorde jobbintervjuet foran speilet. Inntrykket var så overbevisende at jeg ble manipulert til å ansette meg selv.

– Var noe av det du lærte på sosiologi avgjørende for at du jobber med det du jobber med nå?

– Erving Goffmans begrep om ”impression management”.  Men det skjønte du sikkert. Jeg lærte også noe om den ”protestantiske etikk”, men det har vært mindre avgjørende.

– Får du brukt sosiologiutdanningen i jobben din?

– Her om dagen fikk jeg skryt for en Dagbladet-spalte fra selveste Gudmund Hernes som skrev: ”Man kan bli sosiolog av mindre.”  Det var jo hyggelig. Jeg skrev tilbake at jeg hadde hatt stor nytte av hans ”Mikromat” fra 1986.

– Noe annet du vil tilføye?

– At en sosiolog som vil beholde sinnets munterhet må jobbe som noe annet enn sosiolog. Bare spør Harald Eia eller Andreas Hompland.