For å finne løsninger på viktige samfunnsutfordringer etterlyses ofte utredninger av ulike slag. For eksempel har den nye regjeringen i Hurdalsplattformen varslet at den vil utrede hele 46 saker. Norges offentlige utredninger (NOU) anses av mange for å være vårt viktigste verktøy for å sikre et solid kunnskapsgrunnlag når politikk på et bestemt felt skal utformes. En tydelig trend siden lanseringen av den første NOU-en i 1972 er at andelen forskere i utvalg og kommisjoner har økt kraftig.
Dette virker kanskje rimelig, gitt stadig mer komplekse samfunnsutfordringer og et økende ønske om evidensbasert politikk. Men er det slik at flere eksperter i offentlige utvalg nødvendigvis gir bedre kunnskapsgrunnlag for politikere som skal fatte beslutninger? Hvilke utfordringer truer brukbarheten og kvaliteten til en utredning? Og er løsningen en økt vitenskapeliggjøring av systemet?
For å diskutere disse spørsmålene har Norsk sosiologforening avdeling Østlandet invitert:
– Cathrine Holst, professor i sosiologi ved UiO
– Tore Wig, professor i statsvitenskap ved UiO
– Stine Hesstvedt, forsker ved Institutt for samfunnsforskning
Hver av disse vil holde et innlegg på 10-15 minutter, før vi avslutter med en panelsamtale ledet av kveldens ordstyrer, Hedda Haakestad.
