Mot en mer helhetlig tilnærming til migrasjon: Hva kan vi lære av Abdelmalek Sayad?

Abdemalek Sayads analyser av de algeriske migrantene berører de fundamentale elementene ved hvordan vi tenker om migrasjon.

Tekst: Jakub Stachowski og Inga Sæther.

Migrasjonsfeltet er ikke noe man nødvendigvis assosierer med navnet Pierre Bourdieu. Det er ikke så underlig – migrasjon var ikke hans domene. Få er imidlertid klar over at gjennom sitt feltarbeid i Algerie skulle Bourdieu likevel få en betydelig, om enn indirekte, innflytelse over utviklingen av migrasjonsforskningen. Det var nemlig her han innledet sitt livslange vennskap med den algeriske migrasjonssosiologen Abdelmalek Sayad (1933-1998).

Abdelmalek Sayad ble født i Algerie, og der vokste han opp og tok sin utdanning. Under krigen i Algerie, da Bourdieu drev med etnografiske studier av Kabylefolket, var Sayad hans assistent. I 1963 flyttet Sayad til Frankrike, hvor han etter hvert ble en prominent migrasjonssosiolog. På 1960- og 70-tallet var den franske migrasjonsforskningen ennå på småbarnsstadiet, og Sayads arbeider var viktige bidrag (Saada, 2000). Han fikk sitt vitenskapelige gjennombrudd rundt 1975, og ble senere forskningsdirektør ved franske CNRS (French National Center for Scientific Research).

MIGRASJON OG INTEGRASJON: Dette er det syvende innlegget i en serie om migrasjon i anledning Vinterseminaret 2017. (Illustrasjon: Pia B. Evensen).

Sentral skikkelse

Sayads dyptpløyende analyser av de algeriske migrasjonsstrømmene til Frankrike har hatt stor innflytelse på utviklingen av den franske migrasjonsforskningen. De innsiktene han tilbyr er på ingen måte begrenset til kun den franske konteksten, men berører de fundamentale elementene ved hvordan vi tenker om migrasjon. Sayad påpeker at ved å ignorere innvandrernes fortid, blir deres fremtid redusert til en samling forestilte eller potensielle problemer.

Vi mener det er verdt å stifte bekjentskap med Sayad fordi hans navn, og de spørsmålene han stiller, er lite kjent utenfor den franske delen av akademia. Han refereres sjelden i migrasjonslitteraturen, til tross for at han i løpet av sin vitenskapelige karriere produserte nær hundre publikasjoner, inkludert åtte bøker.

Bourdieu forble Sayads signifikante andre i arbeid og vennskap livet ut

«The suffering of the immigrant»

Sayad, som selv var migrant, gjorde migrasjon fra Algerie til Frankrike til en livsvarig casestudie som han utrettelig utforsket og analyserte fra ulike innfallsvinkler. Kombinasjonen av god sosiologisk fantasi, vitenskapelig nysgjerrighet og det faktum at han selv var en del av fenomenet han studerte, gjorde ham særlig godt rustet til oppdraget. Han hadde et godt utgangspunkt for å trenge igjennom migrasjonserfaringens mange lag og formidle migrantenes situasjon med en særegen innlevelse.

Bourdieu forble Sayads signifikante andre i arbeid og vennskap livet ut. Etter Sayads død var det nettopp Bourdieu som tok ansvar for å gjennomføre det påbegynte prosjektet om å samle Sayads vitenskapelige arv til et helhetlig verk og formidle det til bredere publikum. Boken «La double absence. Des illusions de l’émigré aux souffrances de l’immigré», hvor Bourdieu selv sto for introduksjonen, ble i 2004 gitt ut på engelsk under tittelen «The Suffering of the Immigrant». Denne boken er så langt det eneste av Sayads verker tilgjengelig på engelsk.

Selv om tittelen ved første øyekast kan lede tankene mot et syn på migranter som hjelpeløse ofre, har det blitt påpekt at boken tvert imot presenterer et sterkt argument for å anerkjenne migranters aktørskap i møte med innebygde strukturelle forhold som er til hinder for deres utfoldelse og hvis konsekvenser de lider under (Agustín 2005).

I Sayads fremstilling preges migrantenes tilværelse av en særegen blanding av fravær og nærvær, en ambivalens som gjør dem til atopos: De som mister et solid og sikkert fotfeste i verden

SAYADS VITENSKAPELIGE ARV: Bourdieu tok ansvaret med å samle Sayads verker og presentere dem for et bredere publikum, også i denne engelske versjonen.

Innvandringen utgjør bare halve bildet

Sayad betraktet migrasjon som et total social fact (Saada, 2000). Denne betegnelsen, hentet fra Marcel Mauss, brukte han for å illustrere hvor sammensatt fenomenet migrasjon er. I all sin kompleksitet berører migrasjon en rekke ulike områder på alle samfunnsnivå, og forstyrrer blant annet den politiske, økonomiske, kulturelle, sosiale og moralske orden.

Å studere migrasjon som en fait social total innebærer dermed at man retter fokus mot både mottaker- og avsenderland, noe som er en grunntanke i hele Sayads forfatterskap. Han minner oss om to viktige aspekter som lett kan bli oversett. Det første er at enhver person, før hun blir en innvandrer, først og fremst er en utvandrer. Det andre aspektet, i videreføringen av det første, handler om at et lands innvandring er ensbetydende med et annet lands utvandring (Sayad 2004). Dette er kjernebudskapet hos Sayad, og det har to viktige implikasjoner.

Den første implikasjonen er at ved å ignorere avsenderlandets rolle ignorerer vi innvandrernes fortid, og forholdene som ligger til grunn for migrasjonshandlingen. Konsekvensen av dette kan være en oppfatning av migranter som personer som starter sine liv på det tidspunktet de ankommer mottakerlandet.

Den andre, relaterte implikasjonen handler om hvordan denne ensidige oppfatningen bidrar til å konstruere synet på innvandrerbefolkningen som en samling av problemer (reelle eller potensielle). Disse problemene kan være relevante, men kun sett fra mottakerlandets perspektiv. Dette skaper og befester et delvis feilaktig bilde av innvandrere som personer bestående utelukkende av de identifiserte problematiske komponentene.

Å studere migrasjon som en fait social total innebærer at man retter fokus mot både mottaker- og avsenderland, noe som er en grunntanke i hele Sayads forfatterskap

Kritisk til migrasjonssosiologien

Disse refleksjonene må samtidig leses som en mer generell kritikk av migrasjonssosiologien, og en invitasjon fra Sayad til å innta en mer selv-refleksiv holdning. Innflytelsen fra Bourdieus epistemologiske eksperimenter er tydelige på dette punktet (Bourdieu et al. 1968). I forlengelsen av dette ligger også en anklage om at enhver forskning på migrasjon som overser avsenderlandets betydning er etnosentrisk.

Så hva er essensen i selve innvandringen, ifølge Sayad? Forfatteren selv gir oss ikke noen konkret definisjon. Den er heller spredt over alle hans tekster. I introduksjonskapittelet til Sayads essaysamling fanger imidlertid Bourdieu opp denne essensen med ord som like godt kunne ha vært Sayads egne:

“To immigrate means to immigrate together with one’s history (immigration itself being an integral part of that history), with one’s traditions, ways of living, feeling, acting and thinking, with one’s language, one’s religion and all the other social, political and mental structures of one’s society – structures characteristic of the individual and also of society, since the former is no more than the embodiment of the latter – or in a word, with one’s culture.”

Mellom dobbelt fravær og dobbelt nærvær

Ved flere anledninger understreket Sayad at utvandring er synonymt med brudd (Sayad 2004). Det å forlate sitt hjemland er ofte ensbetydende med løsrivelse fra den gamle, kjente og etablerte orden i psykososial, kulturell og politisk betydning. En langtekkelig integreringsprosess begynner i det øyeblikket innvandreren setter sin fot i mottakerlandet. Dette innebærer at man konstant, mer eller mindre aktivt, må forholde seg til en ny kontekst og dens ofte uoversiktlige, uskrevne og uforståelige regler, kultur eller lovverk. Med en særegen sensitivitet, forbeholdt den som selv har fått erfare tilpasning til en helt ny kontekst, belyser Sayad kompleksiteten ved denne prosessen. En tilstand han var særlig opptatt av kalte han for double absence.

Essensen i dette doble fraværet lar seg kort oppsummere ved å si at en innvandrer (og dermed utvandrer) er fanget i en tilstand som kjennetegnes av avstand til både hjem- og mottakerlandet. Ved å forlate hjemlandet distanseres man gradvis fra den kjente konteksten, mens man samtidig aldri blir fullstendig innlemmet i den nye konteksten. Samtidig blir migranten aldri totalt fraværende, verken fra det ene eller det andre landet. Denne tilstanden av evig midlertidighet forlenges og forsterkes av en rekke illusjoner som opprettholdes av både mottakersamfunnet, avsendersamfunnet og migrantene selv.

Den store hjemkomsten

Sayad illustrerer dette ved å vise til de algeriske migrantenes fortellinger om den store hjemkomsten. Det som holder dem gående er nettopp denne forestillingen om at de skal returnere til hjemlandet en gang i en ubestemt fremtid. Også familiemedlemmer i hjemlandet lever i denne troen, og det samme gjør mottakerlandet som ønsker å bli kvitt migrantene når det ikke lenger er behov for dem. Særlig gjelder dette for arbeidsmigranter. Migrantenes tilværelse, i Sayads fremstilling, preges dermed av en særegen blanding av fravær og nærvær, en ambivalens som gjør dem til atopos. Det er de som mister et solid og sikkert fotfeste i verden.

En langtekkelig integreringsprosess begynner i det øyeblikket innvandreren setter sin fot i mottakerlandet. Dette innebærer at man konstant, mer eller mindre aktivt, må forholde seg til en ny kontekst og dens ofte uoversiktlige, uskrevne og uforståelige regler, kultur eller lovverk

Helhetlige migrasjonshistorier

Disse nyansene ble fanget opp av Sayad gjennom omstendelige og gjentagende dybdeintervjuer, hvor målet var å spore individets helhetlige migrasjonshistorier og trenge gjennom en fasade av vanlige fortellinger (Bourdieu og Wacquant 2000). Resultatene av disse utgravingsarbeidene foreligger i mange av hans essays, hvor de detaljerte og innsiktsfulle utdragene fra informantenes fortellinger avdekker tilværelser fylt med usikkerhet, dilemmaer og motsetninger. Innvandrerne er reflekterte mennesker av kjøtt og blod, som blottlegger sjelen og som erfarer livet med alle dets vakre og stygge sider.

Et viktig komponent i dette er at sosiale realiteter ikke nødvendigvis er statiske fenomener. Akkurat som at mottakersamfunnet endres i takt med for eksempel politiske og økonomiske svingninger, foregår slike svingninger også i avsenderlandet. Disse endringene kan det ofte være vanskelig å holde oversikten over, selv i en verden hvor kommunikasjonsteknologiske nyvinninger minsker avstanden mellom ens gamle og nye hjemland. Langvarig fravær fra hjemlandet kan gjøre at gamle, ofte livslange vennskap, familierelasjoner og nettverk går i oppløsning. I løpet av fraværet kan politiske, sosiale eller kulturelle endringer i gamlelandet gå en hus forbi, og steder og byer kan gå igjennom store fysiske, demografiske eller økonomiske forvandlinger.

Det er altså et mer nyansert bilde av migrasjon Sayad forsøker å male for oss. Styrken i hans forfatterskap ligger i det å gjøre oss oppmerksom på at realiteten til de som ofte betegnes som integreringens eller assimileringens objekter er langt mer sammensatt enn at disse kan deles inn i de gjensidig utelukkende kategoriene integrert/ikke integrert, statsborger/ikke statsborger eller innfødt/fremmed. Kategorier som så ofte preger vår tenkning.

Jakub Stachowski er stipendiat ved NTNU og Inga Sæther er forskningsformidler ved Norsk senter for bygdeforskning.