Tekstserie om «Krise!»:
I denne serien lader vi opp til Vinterseminaret 2023 med tekster som tar for seg temaet «Krise!» fra forskjellige perspektiv og i ulike sammenhenger.
Strømkrise!
Doktorgradsstipendiat Eivind Hjort Matthiasen forsker på hvordan folk fra ulike sosiale klasser bruker strøm til daglig i sine hjem. Er de hyppige endringene som skjer som en konsekvens av det grønne skiftet sosialt inkluderende, eller skaper de større ulikheter?
Velkommen til Vinterseminaret 2023: En utvidet sosiologisk diskusjon av ‘KRISE!’ (Illustrasjon: Lisbeth Moen)
Vi lever i en tid hvor stadig nye utfordringer på hjemmearena, forpliktelser, arbeidsoppgaver, fritidsaktiviteter og hobbyer i sum skaper nye forventninger og press til hvordan tiden best mulig skal anvendes i hverdagen. Disse forpliktelsene og forventningene har gitt navn til fenomenet vi kjenner som «tidsklemma». For å navigere i disse forpliktelsene og forventningene, seiler fleksibilitet frem som et viktig begrep. Fleksibilitet blir her forstått som et nøytralt ladet ord, men i mange situasjoner vi møter i hverdagen kan det å være fleksibel bli sett på som noe positivt.
Fleksibilitet som fenomen har også hatt sin inntreden i litteraturen om energiforbruk. Det vi da snakker om er energifleksibilitet, som kan defineres som menneskers egenskap til å flytte strømbruk i tid og rom (Powells & Fell, 2019). Dette høres kanskje abstrakt ut, men et beskrivende eksempel er elbileiere som velger å lade på natta i stedet for midt på dagen. Det leder naturlig nok til spørsmålet om hvorfor det er ønskelig å lade elbilen om natta? Dette er en konsekvens av den energisituasjonen som Norge befinner seg i.
Norges kraftproduksjon består av rundt 90 % vannkraft, en ren og fornybar energikilde, som brukes til de fleste energikrevende aktiviteter både i industri og husholdninger. Det faktum at strøm er den primære energikilden betyr at det brukes enorme mengder strøm i Norge, best illustrert ved at norske husholdningers strømforbruk er rundt fire ganger så høyt som snittet i Europa per innbygger, anno 2021 (Ulvin, 2022). Litt forenklet betyr dette at strømnettet i Norge er under stadig press, og dette presset kommer ikke til å avta med den hyppige elektrifiseringen vi gjennomgår i Norge som skaper nye energiintensive forbruksmønstre.
Her kommer vi til kjernen: punktet der strømmarkedet og energifleksibilitet møtes. I Norge er det nylig blitt innført en ny nasjonal regulering (1. juli, 2022) som gir nettleia vår et nytt ansikt og nytt formål. Formålet er å gjøre oss – sluttbrukerne av strøm – til smartere forbrukere. Det vil si at nettleia gir oss en mulighet til å være energifleksible. Litt enkelt forklart, så sender den nye nettleia et prissignal til forbrukeren om at hvis du flytter strømbruken din fra tider på døgnet hvor det erfaringsmessig er stor pågang på nettet til tidspunkt med mindre pågang, så vil strømregningen din bli lavere.
Eivind Hjort Matthiasen er ekstern doktorgradsstipendiat ved UiO, og jobber på Fridtjof Nansens Institutt. 8. november deltar han i «Ut av akademia» for å diskutere strømkrisa (se mer info nederst i teksten)
Norske husholdningers strømforbruk er rundt fire ganger så høyt som snittet i Europa per innbygger, anno 2021
Stor pågang på strømnettet forekommer på de tidene av døgnet der de fleste norske husholdninger bruker strøm på én og samme tid. For eksempel på dagtid når man kommer hjem fra en lang dag på jobben, skrur på ovnen for middagslaging, jekker panelovnene opp noen ekstra grader siden det lir mot vinter, og fyrer opp vaskemaskinen siden skittentøyskurven renner over. I dette scenarioet ønsker nettselskapene at forbrukeren skal bruke strømmen litt smartere ved å utsette for eksempel klesvasken til et senere tidspunkt, når pågangen er mindre.
Hvem er energifleksible, og hva kan de flytte av strømbruk i tid og rom?
Det høres jo vel og bra ut med en nettleie som gir økonomisk insentiv for alle til å være energifleksible, men det er en viktig bestanddel av selve energifleksibilitetsdefinisjonen som forblir ubesvart: Menneskers egenskap til å flytte strømbruk i tid og rom. At energifleksibilitet er en egenskap vi mennesker besitter, indikerer at det er forskjell på hvem som har og hvem som ikke har denne egenskapen. Sosiologien har gitt et viktig bidrag til forskningen på dette feltet, men forskningsgrunnlaget er fortsatt skrint: Vi mangler kunnskap om ulike samfunnsgruppers kapasitet til å være energifleksible, og hvordan de blir påvirket av tiltak som den nye nettleia introdusert i Norge (Calver & Simcock, 2021).
I mitt forskningsprosjekt ønsker jeg å bidra til dette forskningsgrunnlaget gjennom å undersøke hvordan mennesker fra ulike sosiale klasser kan utøve energifleksibilitet i hverdagen. Dette ønsket om å forstå energifleksibilitet på en mer nyansert måte må sees i sammenheng med den nye nettleia som har endret konteksten for energifleksibilitet på et nasjonalt plan. Dataen i prosjektet blir innsamlet i form av intervjuer med ulike yrkesgrupper; yrkesgrupper som kjennetegnes av forskjellig grad og type utdanning, inntekt og autonomi i arbeidshverdagen. Yrkeskategoriene jeg ser på spenner fra taxisjåfører via administrerende direktører til yrkesmusikere. Datainnsamlingen er fortsatt pågående, men noen av mine foreløpige inntrykk sammenfaller med forskningen som allerede er blitt gjort på feltet.
At energifleksibilitet er en egenskap vi mennesker besitter, indikerer at det er forskjell på hvem som har og hvem som ikke har denne egenskapen
Vi vet fra litteraturen at det er begrenset hvor mange strømkrevende rutiner vi kan endre på. For de aller fleste vil det sjeldent være naturlig å begynne på middagslaging i ni-tiden fordi andre forpliktelser står i veien; kanskje man har barn som skal på fritidsaktivitet, kanskje man selv har andre gjøremål eller at man rett og slett ikke er sulten. Middagen spises ofte på et tidspunkt som følger den norske samfunnsrytmen – en rytme som ikke nødvendigvis er tilpasset den nye nettleia.
Foto: Unsplash Planet Care
Handlingsrommet for å være energifleksibel er dermed ikke gjeldende for alle strømkrevende rutiner, men de som ofte trekkes fram som gode kandidater er vasking og tørking av klær, og vasking av kopper og kar, i tillegg til elbillading. Dette er rutiner som enklere kan bli lagt til tidligere eller senere tidspunkt hvor presset på nettet er mindre.
Kjønn og inntekt spiller en rolle
I det relativt begrensede handlingsrommet som finnes for energifleksibilitet eksisterer det også en kjønnsdimensjon (Tjørring et al., 2018). I husholdninger hvor det bor én kvinne og én mann, så er det gjerne kvinnen som bruker hvitevarer som vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin. Som eksempel, sa en informant – en mannlig administrerende direktør – følgende: «Jeg gjør det ofte i helger […] men hun vasker daglig på en måte. Jeg vil nok kanskje si at hun er veldig påpasselig med å ikke blande tøy og sånn, det kan nok hende at hun vasker flere korte vasker enn liksom å kaste alt sammen opp i en maskin». Utsagn som dette dukker opp i flere av intervjuene, og sier noe om hvordan det i disse husholdningene er kvinnen som i størst grad kan være energifleksibel. Slik kan energifleksibilitet være ulikt fordelt på tvers av kjønn, som en konsekvens av eksisterende kjønnsroller i samfunnet vårt.
Kostnadene ved å kjøpe slik teknologi er ikke ubetydelig, og det oppstår et skille mellom de som kan ta seg råd til å investere i smart teknologi, og de som ikke kan det.
Vi ser av avsnittet over at elektriske apparater som vaskemaskin og oppvaskmaskin spiller en viktig rolle når det kommer til egenskapen å kunne flytte strømbruk i tid og rom. Det er to grunner til dette. For det første, energifleksibilitet utspiller seg i bruken vår av elektriske apparater og når vi velger å bruke disse. For det andre, elektriske apparater blir stadig smartere, slik at selve fleksibilitetsdimensjonen kan utføres av apparater på egenhånd. Dette ser vi med vaskemaskiner som har apper med tidsforskyvning, eller varmepumper som har nattsenking. Tilgang til slike smarte systemer kan gi et fortrinn i møte med den nye nettleia, men tilgangen på denne typen teknologi er skjevfordelt. Kostnadene ved å kjøpe slik teknologi er ikke ubetydelig, og det oppstår et skille mellom de som kan ta seg råd til å investere i smart teknologi, og de som ikke kan det.
I intervjuene jeg har gjennomført så snakker jeg med flere informanter – blant annet arkitekter, direktører, CEOs og CFOs – som tjener godt over gjennomsnittet. En fellesnevner for disse informantene er at de investerer i kvalitetsmerker på hvitevarene som tilbyr fleksible løsninger. Dette kan resultere i materiell ulikhet, hvor de med høyere inntekt kan kjøpe teknologi som forenkler det å være energifleksibel.
Bosituasjon påvirker handlingsrom
Jeg skrev at handlingsrommet for å være energifleksibel allerede er begrenset fordi hverdagen vår er et lappeteppe av rutiner som glir over i hverandre, og som alle følger sine rytmer. Det er enklere sagt enn gjort å være energifleksibel. En annen faktor som mulig innskrenker handlingsrommet ytterligere er bosituasjonen.
Foto: Unsplash Dizplay
I prosjektet mitt intervjuer jeg informanter i ulike bosituasjoner, enten de er selveiere eller leietakere, eller om de bor i enebolig, borettslag eller i ett sameie. I situasjoner hvor informantene er leietakere (enten de bor i borettslag eller ikke), så kan oppfordringen om å være energifleksibel være vanskeligere å gjennomføre. For eksempel i et borettslag, så kan det være begrensninger i form av at støy i større grad må hensyn tas.
I praksis er det uklart hvordan nettleia fordeler kostnader og arbeidsoppgaver, når vi tar i betraktning de sidene av energifleksibilitet som er tilknyttet kjønn, inntekt og bosituasjon.
Det er ikke sikkert at det å sette på en vaskemaskin på nattestid er det som skaper det beste naboskapet. I andre tilfeller har man kanskje ikke tilgang på egen vaskemaskin, hvis borettslaget opererer med felles vaskekjeller. Vaskekjellere kan ha egne regler for når vaskemaskinene har lov til å gå på dagtid. Vi ser det samme: på grunn av bosituasjon så blir handlingsrommet for energifleksibilitet innsnevret. I tillegg vet vi at det finnes forskjeller mellom de som eier og de som leier: De med lavest inntekt eier i mindre grad egne boliger enn de som befinner seg høyere på lønnsstigen (SSB, 2016). Dette kan også være en årsak til ulikhet i energifleksibilitet som per nå ikke har blitt gitt nok oppmerksomhet.
Gode intensjoner, mange spørsmål
Nettleia som har blitt innført i Norge kan oppfattes som et politisk grep der man ønsker at kostnader fordeles mer rettferdig. De som bruker mest kapasitet og dermed belaster strømnettet i størst grad, må betale en høyere sum. I praksis er det uklart hvordan nettleia fordeler kostnader og arbeidsoppgaver, når vi tar i betraktning de sidene av energifleksibilitet som er tilknyttet kjønn, inntekt og bosituasjon. Dette er mekanismer som allerede har blitt påpekt i litteraturen.
Men disse innsiktene er kun noen av puslespillbitene som er nødvendig for å lage et helhetlig bilde av hvordan energifleksibilitet fordeles mellom grupper. Mer innsikt i energifleksibilitet som fenomen er verdifullt, særdeles i en tid hvor mange land går en framtid i møte der de også må takle utfordringer med optimalisering av strømnettet.
Eivind. H. Matthiasen deltar i «Ut av akademia 2022: Strømkrise!» 8. november kl 18 på Litteraturhuset. Det er et årlig arrangement som organiseres av Norsk sosiologforening avdeling Østlandet. I årets Ut av akademia går samtalen om den pågående strømkrisen. De inviterer tre sosiologer til å diskutere ulike aspekter: Lars Mjøset, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Silje Skuland, forskningsleder ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet, og Eivind H. Matthiasen, doktorgradsstipendiat ved Fridtjof Nansens Institutt. Det blir tre innlegg etterfulgt av en panelsamtale. Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Referanser
Calver, P., & Simcock, N. (2021). Demand response and energy justice: A critical overview of ethical risks and opportunities within digital, decentralised, and decarbonised futures. Energy Policy, 151, 112198. https://doi.org/10.1016/j.enpol.2021.112198
Powells, G., & Fell, M. J. (2019). Flexibility capital and flexibility justice in smart energy systems. Energy Research and Social Science, 54, 56–59. https://doi.org/10.1016/j.erss.2019.03.015
SSB. (2016). 4,2 millioner bor i eid bolig. ssb.no. Retrieved October 23, 2022, from https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/boforhold/aar/2016-09-29
Tjørring, L., Jensen, C. L., Hansen, L. G., Andersen, L. M., & Lynge Jensen, C. (2018). Increasing the Flexibility of Electricity Consumption in Private Households: Does Gender Matter? Energy Policy, 118, 9–18. https://doi.org/10.1016/j.enpol.2018.03.006
Ulvin, P. B. (2022, August 30). Åtte kart for å forstå hvordan strømkrisen rammer Europa og Norge. NRK. https://www.nrk.no/urix/atte-kart-for-a-forsta-hvordan-stromkrisen-rammer-europa-og-norge-1.16078825
