Vår kronikk har skapt intens debatt med sterke reaksjoner. I ettertid ser vi at vi ordla oss for skarpt, og med en for konfronterende tone. Teksten kunne forstås dithen at vi ikke har respekt eller interesse for dagens klasse- og ulikhetsforskning eller undervisningen på dette området. Det er ikke tilfelle. Vi mener slett ikke at kurs i sosial ulikhet bør legges ned. Studiet av sosial ulikhet, klasse og mobilitet er et viktig, mangfoldig forskningsfelt, med høy kvalitet. Vi oppfordrer studenter til å velge emner om sosial ulikhet.
Å studere genetikkens rolle for klasseposisjoner er ikke å legitimere ulikhet. Forskjeller mellom mennesker blir ikke automatisk legitime eller uforanderlige av å ha røtter i gener (Harden 2021). Egenskaper som for eksempel fysisk helse eller konsentrasjonsevne kan dels påvirkes av genene våre, og samtidig påvirke sosioøkonomiske utfall som skolekarakterer og arbeidsmarkedsutfall. Dette betyr ikke at ulikheter langs slike dimensjoner er rettferdige. Politikk kan endre betydningen av faktorer som har genetiske røtter. Å diskutere betydningen av genetikk for klasse innebærer heller ingen forutsetning eller antakelse om “genetisk distinkte” klasser.
Vi mener slett ikke at kurs i sosial ulikhet bør legges ned
Vi presenterte én ny tvillingstudie. Selv om denne metodikken kommer med antagelser, begrensninger og sårbarheter, har den stått seg godt mot innvendinger og har mange bruksområder og utvidelser (Hagenbeek et al. 2023). En kjent innvending er antagelsen om at eneggede tvillinger ikke har et likere miljø enn toeggede tvillinger. Flere sosiologer har testet denne og resultatene har vært i tråd med antagelsen (Conley m.fl. 2013).
Vår studie alene bør ikke få store konsekvenser, men den går inn i en større litteratur som omfatter mange studier med ulike forskningsdesign. Til sammen gir denne litteraturen et inntrykk av at både genetikk og sosial bakgrunn har betydning for individuelle utfall, herunder utfall relatert til klasse og ulikhet (Freese 2008). Den relative vekten av de to varierer.
Ifølge atferdsgenetikeren Eric Turkheimer (2000) forklarer samspillet mellom genetikk og miljø mye. Tidligere studier vi har gjort har vist både liten (eller ingen) effekt av foreldres utdanning på utdanningsnivå som voksen (Baier m.fl. 2022), men også at betydelige korrelasjoner mellom skoleprestasjoner og foreldres utdanning består etter kontroll for polygene skårer (Isungset m.f. 2022). Genetisk informerte studier av sosioøkonomiske utfall nært beslektet med klasse har kommet fram til resultater som ligner våre (se for eksempel Erola m.fl. 2021). Det finnes også genetisk informerte studier som påviser direkte effekter av sosial bakgrunn, f.eks. på formue (Fagereng m.fl. 2021). Det er altså mye som tyder på at både genetikk og sosialt miljø er verdt å bry seg om og ta hensyn til i teoretisering og empirisk forskning.
Det er rimelig å spørre om det sosiologiske teorikorpuset bør oppdateres eller revideres for å ta inn betydningen av genetikk for sosioøkonomiske (og eventuelt andre) utfall
Sosiologiske teorier legger stor vekt på sosial bakgrunn som årsak til sosioøkonomiske utfall, herunder klasseposisjon. Større teoretiske byggverk om klassestrukturer blir ikke falsifisert av vår studie, og bør ikke regnes for å være “feil” på generelt grunnlag. Men litteraturen med genetisk informerte forskningsdesign tyder på at betydningen av sosial bakgrunn kan være mindre enn det man tidligere har trodd. Derfor er det rimelig å spørre om det sosiologiske teorikorpuset bør oppdateres eller revideres for å ta inn betydningen av genetikk for sosioøkonomiske (og eventuelt andre) utfall. Det må i det minste forskerfellesskapet diskutere og vurdere.
Hvordan dette eventuelt gjøres vil selvfølgelig avhenge av hvilken tilnærming forskeren tar. I noen tilfeller vil ikke genetikk være særlig relevant, mens det i andre tilfeller, f.eks. i studier av intergenerasjonelle prosesser og individuelle valg og utfall, nok vil være mer relevant (Freese 2008). Et eksempel på et teoretisk bidrag i så måte er Adkins & Vaiseys (2007) ideer om hvordan genetiske faktorer får ulik betydning avhengig av graden av ulikhet i et samfunn.
Vi ønsket en informert og saklig debatt. Vi ser at vår kronikk ikke bidro konstruktivt til det, men snarere tvert om. Intensjonen var å skape debatt og dialog på et viktig felt. Selv om vårt første innlegg mislyktes i så måte, håper vi fortsatt at sosiologifaget vil ta denne debatten.
Referanser
Adkins, Daniel E., & Stephen Vaisey. «Toward a unified stratification theory: Structure, genome, and status across human societies.» Sociological Theory 27.2 (2009): 99-121.
Baier, Tina, et al. «An anatomy of the intergenerational correlation of educational attainment–Learning from the educational attainments of Norwegian twins and their children.» Research in Social Stratification and Mobility 79 (2022): 100691.
Conley, Dalton, et al. «Heritability and the equal environments assumption: Evidence from multiple samples of misclassified twins.» Behavior genetics 43 (2013): 415-426.
Erola, Jani, Lehti, Hannu, Baier, Tina & Karhula, Aleksi. «Socioeconomic Background and Gene–Environment Interplay in Social Stratification across the Early Life Course» (2021). European Sociological Review 38(1).
Freese, Jeremy. «Genetics and the social science explanation of individual outcomes.» American Journal of Sociology 114.S1 (2008): S1-S35.
Fagereng, Andreas, Magne Mogstad & Marte Rønning. «Why do wealthy parents have wealthy children?.» Journal of Political Economy 129.3 (2021): 703-756.
Hagenbeek, Fiona A., et al. «Maximizing the value of twin studies in health and behaviour.» Nature Human Behaviour (2023): 1-12.
Harden, Kathryn Paige. The genetic lottery: why DNA matters for social equality. Princeton University Press, 2021.
Isungset, Martin A., et al. «Social and genetic associations with educational performance in a Scandinavian welfare state.» Proceedings of the National Academy of Sciences 119.25 (2022): e2201869119.
Turkheimer, Eric. «Three laws of behavior genetics and what they mean.» Current directions in psychological science 9.5 (2000): 160-164.
