Nytt fra forskningsfronten
I denne serien presenterer norske sosiologer deres nyeste forskning i et enklere format. Tekstene er basert på fagfellevurderte artikler.
Forskningsspørsmål og metode
Tilfeldig ansikt-til-ansikt-kontakt mellom mangfoldige fremmede er et grunntema i bysosiologien og har også blitt omtalt som «urbanitetens essens». Men slik kontakt finner ikke sted uten videre. Med Erving Goffmans ord: Mens bekjente i en sosial situasjon trenger en grunn til ikke å interagere, trenger fremmede en grunn til å gjøre det. Hvilke grunner eller forhold som utløser interaksjon av denne typen, har dog sjelden blitt systematisk dokumentert.
I artikkelen spør jeg om hvilke omstendigheter som utløser eller legitimerer tilfeldig, vennligsinnet interaksjon mellom fremmede i byens utendørs offentlige rom. Det har jeg utforsket over mange år gjennom observasjon, samtaler og intervjuer på torg, plasser og tilstøtende gater og øvrige byrom i Oslos indre by, hovedsakelig som del av et doktorgradsarbeid. I dette arbeidet trekker jeg også veksler på tilsvarende, mer kortvarige undersøkelser i de argentinske byene Buenos Aires og Rosario, der jeg som hovedfagsstudent i sosialantropologi i sin tid tilbrakte ett år blant fotballfans.
I artikkelen spør jeg om hvilke omstendigheter som utløser eller legitimerer tilfeldig, vennligsinnet interaksjon mellom fremmede i byens utendørs offentlige rom.
Hvor reserverte eller frie folk er i omgangen med fremmede, kan åpenbart variere kulturelt. Sosial distansering faller lett for oss nordmenn, sies det. Materialet mitt, så vel som 25 års personlig erfaring, indikerer at ved likeartede kontaktskapende omstendigheter, er sannsynligheten større i en argentinsk enn i en norsk storbykontekst for at samhandling mellom fremmede faktisk finner sted og det gjerne på løsere og ledigere vis. Like fullt er de grunnleggende forholdene som fører til slik kontakt overveiende de samme. Forskjellene mellom de to kontekstene går først og fremst på hvor tilbøyelige folk er til å samhandle med fremmede når forholdene åpner opp for det og med hvilken smidighet slik kontakt håndteres.
På Grønlands torg–Smalgangen forekommer interaksjon mellom fremmede regulært og gjentakende. På privateide Tjuvholmens sentrale torg og omkringliggende byrom skjer det mer sporadisk og episodisk.
Diskusjon
Artikkelens hovedbidrag til forskningen på offentlige rom og sosial interaksjon er den utførlige, empirisk funderte kategoriseringen av omstendigheter som får byens fremmede til å samhandle på spontant, fredsommelig vis på offentlige steder. Den sier også noe om samtidig byutvikling. To av studiens yttertilfeller illustrerer det. På Grønlands torg–Smalgangen forekommer interaksjon mellom fremmede regulært og gjentakende. På privateide Tjuvholmens sentrale torg og omkringliggende byrom skjer det mer sporadisk og episodisk. Forskjellen skyldes store ulikheter i kontaktskapende omstendigheter. Tilsvarende forskjeller mellom hverdagsbyrom på offentlig grunn og prestisjebyrom i helt eller delvis privateide byområder, er påvist i mange andre land. Det peker mot et viktig skifte innen bypolitikk og -planlegging fra omkring 1980 og utover. I dette skiftet har en markedsstyrt forståelse av attraktivitet i fysiske og sosiale omgivelser fått forrang i prestisjefylte byutviklingsprosjekter, på bekostning av hverdagslivets mer uryddige og tilfeldige sosiale interaksjoner. I vår samtidige iver etter pene og pyntelige bymiljøer må vi vokte oss for å ikke frisere bort for mange av de forholdene som slik interaksjon, «urbanitetens essens», springer ut av.
Bjerkeset, S. (2022) Byens tilfeldige møter: Hva får fremmede til å interagere med hverandre? Norsk sosiologisk tidsskrift, 6(4), 1–18. https://www.idunn.no/doi/10.18261/nost.6.4.3
