Vladimir Putins invasjon, og Russlands pågående krigføring i Ukraina har gitt russisk regimemotstand en tyngre betydning. Russlands autoritære politiske premisser har historisk hindret politisk motstand og hemmet muligheter for organisering. Likevel finnes stemmer som står i opposisjon mot regimet, og disse blir også forsket på. Susanne Bygnes, professor i sosiologi ved UiB, har i løpet av det siste året forsket på russiske migranter og antikrigsbevegelsen i Europa. Hva slags samfunn ser russiske migranter, og tilhengere av antikrigsbevegelsen, for seg for fremtidens Russland? Hvordan jobber de for å oppnå det?
Hva fikk deg til å jobbe med dette prosjektet her, når var det du fikk ideen?
– Jeg har lenge hatt forskningsinteresse for migrasjon og sosiale bevegelser, for meg er det som skjer nå et eksempel på prosesser som skjer i migrantmiljøet når det foregår omveltende hendelser. Ideen fikk jeg når jeg hørte på lydboken «Hvorfor stemmer russerne på Putin?» av Bernhard L. Mohr. Da begynte det å gjære litt.
Bygnes undersøker hvordan politiske motiver blander seg inn før og etter migrasjon, ofte gjennom politisk mobilisering.
– Når jeg snakker med russiske migranter er det ikke viktig når de flyttet, men at de har engasjert seg og mobilisert seg politisk i etterkant av invasjonen.
Hvilke teoretiske forståelsesrammer tar du utgangspunkt i?
– Jeg henter teoretiske perspektiv fra sosial bevegelsesteori, perspektiver på identitet, og en forståelse av kritiske hendelser.
Sosial bevegelsesteori forklarer hvordan sosial mobilisering oppstår, og hvilke konsekvenser den bringer med seg, både politisk, sosialt, kulturelt, og økonomisk. Kritiske hendelser er midlertidige fenomen som er avgjørende for en saks utfall. Ofte referert til som vendepunkt, er kritiske hendelser noe som regel finner sted uforventet. I lys av dette er invasjonen av Ukraina 24. Februar 2022 en kritisk hendelse med ringvirkninger på tvers av sosiale felt.
– Ofte har informantene snakket om mulighetsvinduer uten at jeg har spurt dem om det, og dette resonnerer med teoretiske forståelser i sosial bevegelighetsforskning.
Invasjonen av Ukraina har brakt med en følelse om at man må handle, og man må gjøre noe.
Hva er dine foreløpige inntrykk fra feltet?
– Kriser som denne tydeliggjør det som kanskje ikke var like fremtredende før. Flere av informantene beskriver 24. Februar som en dag der virkeligheten har gitt dem et slag i ansiktet. Dette gjelder både de som tidligere har jobbet med aktivisme, og de uten erfaring med det. Invasjonen av Ukraina har brakt en følelse om at man må handle, og man må gjøre noe. Russiske migranter i Europa har vært regnet som lite politiske, men nå ser mange på dette som en mulighet til å få folk opp av stolen. Handlingsrommet oppfattes veldig ulikt, noen mener at det de gjør ikke fører til noen endring, og andre opplever at de bidrar til noe betydningsfullt.
- Flere ganger har jeg fått spørsmål om jeg er sikker på at jeg ikke er fra FSB
Det å forske på politisk utsatte grupper og denne typen tematikk kan også bringe med utfordringer i innsamling av empiri og informanter. Bygnes beskriver at tilgjengelige nettverk og nøkkelpersoner er av verdi, og at snøballmetoden blir en effektiv tilnærming i dette tilfellet, da den i stor grad er tillitsbasert.
– Flere ganger har jeg fått spørsmål om jeg er sikker på at jeg ikke er fra FSB (The Federal Security Service i Russland), ofte med en nervøs latter. Dette er gjerne ment som en spøk, men det er likevel uttrykk for en nervøsitet. Denne nervøsiteten går begge veier, kan jeg vite at de jeg treffer er reelle informanter? I slike tilfeller er det viktig å få innpass hos mennesker som kan gå gode for deg, og ha tilgang på et godt nettverk.
